Statsbudsjettet 2021

Ferske oljetall: Store nye overskridelser i Barentshavet og Nordsjøen

Equinors store oljeprosjekter Martin Linge, Johan Castberg og Njord Future går på nye milliardsmeller. Det gjør også gjenopplivningen av Yme-feltet i regi av Repsol og Okea. Kronefall og coronapandemien får mye av skylden.

En illustrasjon av hvordan produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet i Barentshavet vil se ut

Equinor
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

I statsbudsjettet som kom onsdag slippes det også oppdaterte tall for prosjektene på norsk sokkel.

Budsjettdokumentene viser at oljenæringen har gått på store nye milliardsmeller på norsk sokkel det siste året (alle tall i 2020-kroner).

Av de 16 prosjektene som er under bygging på norsk sokkel har 14 blitt dyrere og 2 har blitt billigere enn anslagene i statsbudsjettet i fjor. Summerer man det opp har den samlede prislappen økt med 13,2 milliarder siden i fjor.

Av de seks prosjektene som kom ble ferdige etter august i fjor har ett (Utgard) blitt billigere, mens resten har økt. Totalt har prislappen på disse økt med 1,16 milliarder.

Overskridelsene sørger for at det blir mindre gevinst for statskassen og bedriftene, men det sørger også for at mer penger brukes hos en rekke store og små norske leverandørbedrifter.

Les også

Statsbudsjettet på 1–2–3

Her er en gjennomgang av de største endringene:

  • Martin Linge-feltet blir ytterligere 3,56 milliarder kroner dyrere. Prislappen er nå omtrent doblet fra det opprinnelige anslaget, ettersom regningen har vokst fra 31,0 til 60,8 milliarder kroner

Feltet som Equinor overtok operatøransvaret for fra Total har hatt store problemer og er svært forsinket. Produksjonsstarten er nok en gang utsatt, denne gang til 2021.

  • Njord Future til Equinor blir ytterligere 3,99 milliarder dyrere. Feltet hadde også en overskridelse i fjor og den totale prislappen har nå steget med 8,54 milliarder, fra 16,1 til 24,7 milliarder

Njord Future er et oppgraderingsprosjekt der man både oppgraderer og overhaler plattformen (Njord A) og lagerskipet (Njord B) på feltet, slik at levetiden til feltet kan forlenges. Produksjonsstarten er nå utsatt til slutten av 2021.

Prosjektet har blitt langt dyrere enn ventet fordi oppgraderingsarbeidet har vært mer omfattende enn planlagt. Den nye overskridelsen «skyldes i hovedsak forlenget prosjektgjennomføring og dermed utsatt oppstart», skriver departementet og legger til at halvparten av ekstraregningen kommer fra corona-relaterte tiltak.

  • Johan Castberg-feltet i Barentshavet går på sin første smell. Kostnadene er ventet å stige med 3,36 milliarder kroner. Prislappen øker dermed til totalt 53,4 milliarder kroner.

Av de 3,36 milliardene skyldes 2,5 milliarder coronapandemien, ifølge departementet. Overskridelsen er på seks prosent, og skyldes en stor valutasmell takket være en svekket norsk krone. Produksjonsstarten er utsatt fra 2022 til 2023.

  • Samtidig blir Snorre Expansion-prosjektet 566 millioner kroner billigere. Den totale kostnaden ligger nå an til å bli 1,14 milliarder kroner lavere, slik at prislappen er ventet å ende på 19,5 milliarder

Alle disse prosjektene er ledet av Equinor som operatør. Selskapet har totalt 20 utbyggingsprosjekter gående for tiden.

Det er også et annet felt som utmerker seg med en stor milliardsmell, nemlig Yme. Det skandalerammede feltet ble opprinnelig bygget ut av Talisman, men plattformen var så dårlig at den måtte skrotes.

Dermed gikk 14 milliarder i vasken.

I nyere tid har Repsol og partneren Okea satt i gang en gjenoppbygging, men den blir nå mye dyrere:

  • Yme-prosjektet anslås nå til 11,1 milliarder kroner. Det er en økning på 1,68 milliarder fra i fjor og den totale overskridelsen er nå oppe i 2,30 milliarder kroner

Se oversikten over de andre prosjektene nederst i saken!

Buffer på 20 prosent

Olje- og energidepartementet påpeker at oljeprosjekter har et usikkerhetsspenn på pluss/minus 20 prosent.

«16 av 22 prosjekter som nå er under utbygging, eller har kommet i produksjon etter 1. august 2019, har kostnadsanslag som er innenfor usikkerhetsspennet», skriver departementet.

Til sammen anslås investeringene i felt som er under bygging til totalt 302 milliarder. Det er en økning fra de 258 milliardene som ble anslått i utbyggingsplanene.

I tillegg kommer 122 milliarder i investeringer i felt som kom i produksjon etter 1. august 2019, som i utbyggingsplanene egentlig skulle kostet 155 milliarder.

Departementet påpeker at de har beregnet nåverdien av prosjektene, altså hva den fremtidige inntekten på prosjektene er verdt i dag med syv prosent rente, til 1.304 milliarder kroner før skatt.

Les også

Oljebransjen strammer inn på leteprosjekter – kutter med nesten en tredel på norsk sokkel

Valutasmell

Debatten har rast om Johan Castberg-feltet, som er Equinors første egenutbyggede oljefelt i Barentshavet og det andre oljefeltet i regionen, etter Goliat-feltet til Vår Energi.

Olje- og energidepartementet påpeker at man i starten reduserte utgiftene gjennom blant annet forbedringer på brønnboring og subsea-anlegg.

Totalt er investeringsanslaget redusert med 1,54 milliarder, ifølge departementet. Men kostnadsreduksjonene er oppveid av et stort valutatap på 4,38 milliarder, takket være en svekket krone.

E24 kunne i mars i år melde at skipsskroget til produksjonsskipet var kraftig forsinket fra Sembcorp-verftet i Singapore, både av corona og andre årsaker. I etterkant har det også blitt avdekket sveisefeil.

Produksjonen på Johan Castberg skulle egentlig starte i slutten av 2022, men Equinor bekreftet i sommer at oppstartsdatoen ble utsatt til slutten av 2023.

I et intervju med E24-podden i slutten av september sa Equinor-sjef Eldar Sætre at balanseprisen i Johan Castberg-feltet fortsatt ligger under 35 dollar per fat – altså medregnet forsinkelsen på verftet i Singapore og sveiseproblemene.

Balanseprisen, oljeprisen som trengs for at prosjektet går i pluss, var tidligere over 80 dollar, men ble reduser til under 35 dollar under den forrige oljebremsen – og før prosjektet fikk grønt lys.

I en pressemelding onsdag skriver Equinor at prosjektet fortsatt har «god lønnsomhet». Selskapet skriver at Castberg, Linge og Njord får « utsatt oppstart og økte kostnader som følge av økt arbeidsomfang, smitteverntiltak og svak norsk krone»:

– Equinor har en solid og god prosjektportefølje. Vi har levert Johan Sverdrup fase 1 og Utgard før plan og under budsjett. Store utbygginger som Johan Sverdrup fase 2 og Snorre Expansion Project ligger fortsatt på opprinnelig plan og vi har nylig levert PUD for Sleipner delelektrifisering, Northern Lights og Breidablikk, sier Geir Tungesvik, fungerende konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring.

– Samtidig vil jeg understreke at 2020 har vært et svært krevende år også for vår industri. Sammen med leverandørene våre har vi jobbet hardt for å redusere konsekvensene av Covid-19. Sikkerhet og smitteverntiltak kommer alltid først og jeg er imponert over det arbeidet som er utført, sier Tungesvik.

Martin Linge skulle startet i 2016, nå blir det 2021

Selv om Johan Castberg blir noe forsinket og noe dyrere, relativt sett, er det lite som måler seg med Martin Linge.

Oljefeltet i Nordsjøen har utviklet seg til å bli en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Siden utbyggingsplanen ble levert i 2012 har kostnadene doblet seg.

Egentlig skulle feltet starte opp i 2016. Kværner hadde levert plattformunderstellet til avtalt tid, men Samsung-verftet i Korea hadde ikke plattformen klar.

Under Totals styre ble prosjektet rammet av en alvorlig dødsulykke på Samsung-verftet i Sør-Korea i 2017, og det norske Petroleumstilsynet avdekket også store tekniske feil. Blant annet ble det avdekket at plattformen sto og «støvet ned».

Equinor har vært partner på feltet hele veien, men i 2017 inngikk de en avtale med franske Total om å overta operatørskapet og eiendeler. Dermed tok Equinor over styringen. Avtalen trådte i kraft i 2018, og selv om Equinor har forsøkt å rydde opp har det vist seg å være en krevende jobb.

Equinor trodde første de kunne få til en oppstart i 2019, men dette ble skjøvet til 2020. Nå er oppstarten utsatt til 2021.

Det skjer etter at det 8. september ble klart at man må bruke et milliardbeløp på å bore nye gassbrønner, fordi de gamle brønnene som Total boret viste seg ikke å være trygge nok.

Equinor opplyser at kostnadene siden i fjor har økt med 3,6 milliarder. Halvparten anslås å komme fra smitteverntiltak. Resten kommer fordi man må bruke mer penger på å bore de omtalte brønnene og annet arbeid på plattformen.

Okea jekker opp investeringsbudsjettet

Oljeselskapet Okea ble startet av blant andre oljegründer Erik Haugane og Senterparti-topp og tidligere statsråd Ola Borten Moe.

Selskapet er en ny og liten utfordrer på norsk sokkel, og er operatør på Draugen-feltet. Utbyggingen av Yme er svært viktig for selskapet og utgjør en betydelig del av investeringene.

Etter den nye overskridelsen på Yme, skriver selskapet i en børsmelding at de nå oppjusterer investeringsbudsjettet sitt for 2020 med 100 millioner kroner til mellom 1,0 og 1,1 milliarder kroner.

«En betydelig del av det økte investeringsestimatet siden» utbyggingsplanen ble levert «var reflektert i selskapets tidligere guiding. Som en konsekvens av oppdateringene øker Okea likevel investeringsguidingen for 2020», skriver selskapet.

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2021
  2. Oljebransjen
  3. Oljeinvesteringer
  4. Okea
  5. Equinor
  6. Njord
  7. Erik Haugane
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Martin Linge-skandalen vokser: Milliarder må brukes for å bore Total-brønner på nytt

  2. Betalt innhold

    Dette verftet tjener fett på milliardsprekken til Martin Linge

  3. Oljeministeren med nye tall til Stortinget: Martin Linge-feltet forventes å gå med tap

  4. Annonsørinnhold

  5. Castberg-saken: – Equinor skylder på pandemien

  6. Kostnadssprekker og usikker etterspørsel: SV krever nye olje-regnestykker