Statsbudsjettet 2021

Erna med budsjettnyhet: To mrd. til karbonfangst i 2021

Statsminister Erna Solberg (H) sier at regjeringen setter av 2,0 milliarder kroner til karbonfangst og lagring i neste års statsbudsjett. Pengebruken markerer starten på en varslet storsatsing på mange flere milliarder.

Statsminister Erna Solberg avbildet under et besøk på Kværners verft på Stord, under en markering av oppstarten for byggingen av havvindprosjektet Hywind Tampen

Jan Kåre Ness
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

Uttalelsen fra statsministeren kom under Unge Høyres landsmøte lørdag. Den omtales av Høyre-folk som tidenes største klimasatsing for norsk industri på et statsbudsjett.

Pengebruken er en del av regjeringens allerede annonserte satsing på karbonfangst og -lagring (CCS).

Se oversikten over alle budsjettlekkasjene som har kommet nederst i saken!

Nyheten kommer nemlig kort tid etter at regjeringen den 21. september annonserte at man går inn for å realisere karbonfangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik, i det såkalte «Langskip»-prosjektet.

I tillegg vil regjeringen gi en begrenset støtte til Fortums fangstanlegg på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og man går videre med lagringsprosjektet «Northern Lights» i Nordsjøen.

– Dette er et stort teknologiprosjekt for Norge. Det var viktig for meg å kunne si til Unge Høyre at vi nå gjør en satsing mot en grønn omstilling, sier Solberg til NTB.

– Alle beregninger viser at dersom verden skal nå målene sine så er dette viktigere enn kanskje noe annet, sa Solberg som understreket at Norge nå har inntatt ledertrøya i den internasjonale utviklingen med karbonfangst og lagring (CCS).

Regjeringen mottok mye støtte for beslutningen om Brevik-prosjektet, men fikk også kritikk for å begrense støtten til Klemetsrud til tre milliarder.

De norske CCS-prosjektene vil ifølge regjeringen koste 25 milliarder kroner, hvorav staten skal ta rundt 16,8 milliarder.

17,1 milliarder går med til investeringer i Brevik, Klemetsrud og «Northern Lights» (CO₂-lagringen i Nordsjøen), mens rundt 8,0 milliarder går med til drift.

Les også

Frp sier nei til regjeringens CO₂-plan

Regjeringens «budsjettpartner» i Stortinget, Frp, har senere gjort det klart at de er kritiske til hele satsingen, blant annet på grunn av prislappen og risikoen som skattebetalerne løper.

Overfor VG åpner statsministeren for å gå til andre for å få nok støtte:

– Jeg oppfatter ikke at Frp er prinsipielt imot prosjektet, men at de ønsker å holde kostnadene nede. Det er vi også. Vi vil gå i dialog med dem. Vi får mange signaler fra sentrale Frp-ere i hele landet om at de mener dette er veldig viktig prosjekt. Så får vi se, sier Solberg til VG og fortsetter:

– Det er slik at vi først går til Frp for å undersøke om de støtter oss i budsjett og ulike saker. Hvis de ikke vil det, så går vi videre til andre for å vinne støtte i viktige saker.

Bakgrunn:

Les også

Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

Les også

Kritikk mot regjeringens CO₂-planer: «Skuffet» og «halvhjertet»

Fanges på land – lagres til sjøs

Satsingen på karbonfangst og -lagring (kalt CCS) ses på som svært viktig i arbeidet med å kutte klimautslippene. Det er fordi teknologien kan brukes på å kutte utslipp fra gass- og kullkraftverk, industriproduksjon og energikrevende prosesser.

Teknologien kan bli spesielt nyttig i prosesser der man trenger varme eller så store energimengder at det å bruke elektrisitet er krevende.

I tillegg til å kunne kutte utslipp fra industrien ser man også muligheter for at Norge kan tjene penger på å lagre CO₂ fra Europa under havbunnen på norsk sokkel.

Teknologien er samtidig kostbar og vil kreve videre utvikling i årene fremover.

I Norge har arbeidet med CCS pågått i årevis. Det første store prosjektet som ble lansert var det Stoltenberg-regjeringen kalte sin «månelanding», nemlig fangstanlegget på Mongstad. Milliarder ble brukt, men prosjektet ble aldri slik man hadde håpet på.

I senere tid har arbeidet gått langs flere akser.

På fangstsiden var det i starten tre anlegg som ble vurdert: Yaras ammoniakkfabrikk utenfor Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums avfallsanlegg i Oslo. I 2018 ble det klart at Yara trakk seg fra prosjektet.

I september ble det altså klart at regjeringen går inn for realisering av Brevik-prosjektet, og at man gir en begrenset støtte til Klemetsrud-anlegget. For at sistnevnte skal bli en realitet vil Fortum måtte finne ytterligere finansiering andre steder.

Den siste delen av CCS-satsingen handler om lagring og den skal skje på norsk sokkel.

Equinor, Total og Shell har i samarbeid med staten jobbet med å undersøke mulighetene for dette.

I mai besluttet de tre oljegigantene å investere 6,9 milliarder kroner i første del av det som heter «Northern Lights»-prosjektet.

Les også

Vil bruke 6,9 mrd. på prestisjetung CO₂-lagring

Fakta om budsjettlekkasjer fra statsbudsjettet 2021:

* 32,1 milliarder kroner til jernbane, opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

* 6 milliarder kroner til kampen mot corona i neste års statsbudsjett i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker. 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger.

* 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

* 500 millioner kroner til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

* 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.

* 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

* 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn – dermed vil regjeringen bruke til sammen 180 millioner kroner på ordningen.

* 100 millioner kroner til forlenget hjelp til kriserammede ekspressbusselskaper.

* 100 millioner kroner til kommunene som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.

* Engangsstønaden, som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, økes fra 84.720 til 90.300 kroner.

* 70 millioner kroner til sikring av gamle kirker.

* Det foreslås å gi Norsk Rikstoto en avgiftslettelse tilsvarende totalisatoravgiften på 3,3 prosent av omsetningen. I fjor var inntekter fra denne avgiften budsjettert til 120 millioner kroner.

* Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.

* 32 millioner kroner til styrking av kystovervåkningen.

* 26,5 millioner kroner til opprettelse 100 nye utdanningsstillinger for leger, såkalte LIS1-stillinger.

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet 2021
  2. Karbonfangst
  3. Erna Solberg
  4. Høyres landsmøte
  5. Statsbudsjettet 2021
  6. Solberg-regjeringen
  7. Klima og miljø
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Derfor ser Europa til Klemetsrud

  2. Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

  3. Aker Carbon Capture hopper etter CO₂-melding

  4. Annonsørinnhold

  5. Kritikk mot regjeringens CO₂-planer: «Skuffet» og «halvhjertet»

  6. Arbeiderpartiet ber regjeringen bla opp for CO₂-rensing