Equinor

Equinor og staten i skattekrangel om gass: Oljegiganten vant i Oslo tingrett

Hundrevis av millioner sto på spill da Equinor tok staten til retten. Spørsmålet var hva prisen på et produkt egentlig er når det bare finnes én kjøper: Equinor selv.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor

Torstein Bøe
  • Marius Lorentzen
Publisert:

I september i fjor ble det kjent at Equinor hadde saksøkt staten etter vedtak gjort av skattemyndighetene.

Striden handlet om hvilken pris Equinor hadde satt da selskapet solgte våtgassen C5+ internt i konsernet.

Skattemyndighetene mente prisen var satt for lavt og økte selskapets ligning. Dette var Equinor ikke enige i.

I oktober 2019 vedtok Klagenemnda for petroleumsskatt en skjønnsmessig fastsettelse av selskapets skattbare inntekt i årene 2012 til 2014 – inntekten ble jekket opp med 382 millioner og det ble lagt på en håndteringsavgift på 22,7 millioner.

Equinor godtok det siste, men ikke økningen på 382 millioner.

Nå har imidlertid Equinor vunnet frem i Oslo tingrett som har opphevet skattemyndighetenes vedtak. Det kommer frem i dommen datert 21. mai.

Det er Finansavisen som først meldte om dommen.

Ifølge avisen mener flertallet av dommerne, inkludert rettens leder og fagkyndig meddommer Ole Gjølberg, at Equinor valgte riktig prisingsmodell da de skulle rapportere inn data til skattemyndighetene.

Les også

Equinor saksøker staten for å få redusert skatt

I dommen kommer det frem at Equinor krevde å få erstattet 12,2 millioner i saksomkostninger (alle tall inkluderer moms). Retten har justert beløpet som Equinor får ned til 8,75 millioner fordi retten mener «tidsforbruket hos Equinor er klart høyere enn nødvendig».

Staten har innrapportert 571 arbeidstimer med saken, mens Equinors advokater har innrapportert 3.084 timer.

Equinor opplyser at selskapet ikke ønsker å kommentere dommen foreløpig.

Forskjellige skattesatser i Equinor

Årsaken til at internprising blir en konflikt finner man i det norske oljeskattesystemet.

Det er datterselskapet Equinor Energy som driver utvinning av olje og gass på norsk sokkel og dette selskapet er dermed underlagt oljeskatten på 78 prosent.

Salget av oljen og gassen skjer imidlertid i et annet selskap i konsernet, som kjøper oljen og gassen av Equinor Energy.

Tidligere var produksjon og salg samlet i et selskap, men Equinor delte i 2009 opp dette til dagens delte modell.

Morselskapet og andre selskaper i Equinor som ikke driver utvinning på norsk sokkel er ikke underlagt oljeskatt, men en vanlig selskapsskatt (som var 28 og 27 prosent den gangen, men som i dag er på 22 prosent).

På grunn av de ulike satsene har Equinor dermed et økonomisk incentiv for å selge produkter billigst mulig opp til morselskapet. På den måten får de minst mulig inntekt med 78 prosent skatt.

Når Equinor deretter selger oljen og gassen videre har de som alle bedrifter et ønske om å få høyest mulig pris, men når morselskapet selger produktene videre får de altså en langt lavere skattesats.

Derfor krever også norsk skattelovgivning at internsalg skal skje til markedspriser, altså at inntektene til Equinor Energy blir de samme uansett om de selger gassen til en ekstern kjøper eller et annet Equinor-selskap.

Les også

Equinor i skattetvister for nær 11 milliarder kroner

Endret prismodell

I denne saken er det snakk om hvilken pris Equinor skulle sette på salget av våtgassproduktet C5+ i 2012 til 2014.

I 2012 endret Equinor den interne avtalen mellom selskapene sine slik at «prisen for C5+ ble redusert i forhold til tidligere benyttet prismodell», fremkommer det i dommen.

Fordi C5+ ikke kan selges direkte, men må prosesseres før salg, «er det ikke noe regulært marked for C5+» og dermed må man også komme opp med en modell som priser produktet, ifølge dommen.

Tidligere benyttet man den såkalte OTS-modellen, der C5+ ble priset basert på oljeprisen Oseberg Blend, med noen justeringer.

I 2012 gikk man over til «utbyttemodellen» der «det tas utgangspunkt i de kvoterte prisene fra Platts på de produktene» man faktisk kan få ut av C5+ ved prosessering.

I utbyttemodellen trekker man imidlertid fra kostnaden og energibruken ved prosessering, ettersom Platts-prisene blant annet inkluderer frakt av produktene til leveringssted.

Equinor sa opp en rekke avtaler basert på OTS-modellen og inngikk nye.

I dommen kommer det frem at staten selger sin produksjon av C5+ hos Petoro til Equinor med utbyttemodellen. Det samme gjør andre selskaper. ExxonMobil skal ha reagert negativt på endringen og fikk til en reforhandlet avtale i 2015.

Exxon skal imidlertid ikke ha hatt innvendinger mot utbyttemodellen, men størrelsen på fradragene.

I dommen brukes imidlertid en avtale med Centrica som en sentral referanse, fordi Centrica kjøpte inn i Kvitebjørn-feltet og kom frem til en avtale med Equinor som ligner på den interne modellen som Equinor selv bruker for C5+.

Monopol eller ikke?

Ifølge dommen var det derfor et sentralt spørsmål om Equinor «som eneste mulige kjøper av C5+ hadde bestemmende innflytelse over hva som ble avtalt med hensyn til pris».

Klagenemnda for petroleumsskatt mente at avtalene er et «resultat av at Equinor har befunnet seg i en monopolsituasjon», men flertallet i Oslo tingrett konkluderer med at «dette er imidlertid ikke treffende».

Tingretten mener Equinor ikke har hatt noe pressmiddel, fordi de og de andre partene er avhengige av å bli enige om salget av C5+, hvis ikke hadde Vestprosess og tilknyttede felt på sokkelen «stoppet opp».

«Dette er ikke noe reelt alternativ for noen av partene», konkluderer tingretten.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor
  2. Equinor
  3. Norsk sokkel
  4. skatt
  5. Oslo tingrett

Flere artikler

  1. Equinor forlater Nicaragua og Mexico: Vil også selge i USA, Canada og Argentina

  2. Endelig kom Equinor-sjefen seg ut på dypt vann

  3. Equinor, Hydro og RWE blir partnere: Satser på havvind sør i Nordsjøen

  4. Equinor vedtar brasiliansk gigantfelt midt i pandemien: – Vi ønsket ikke å utsette det

  5. Equinor får pålegg fra Petroleumstilsynet etter asbestfunn