Gassprisen har falt med 70 prosent siden toppen

Gassprisene stuper takket være mildvær og nær fulle gasslagre i EU. Men eksperter advarer om at det er vinteren 2023/24 som blir den virkelige prøven for Europa.

Gassprisen er på full fart ned i Europa nå, men markedet frykter er en ny himmelferd hvis vinteren blir kald og mørk.
Publisert:

Den europeiske referanseprisen for gass, kalt TTF, falt denne uken til under 100 euro pr. megawattime (MWh).

Det innebærer et prisfall på formidable 70 prosent siden toppen ble nådd for så kort tid siden som 26. august i år.

Forklaringen er uvanlig mildt vær over Europa, med temperaturer 5–7 grader over hva som er normalt for årstiden, samt fulle gasslagre i flere av de store EU-landene.

I tillegg ligger det køer av skip som frakter flytende naturgass (LNG) utenfor kysten av Spania.

Fordi gass som kommer i rør enten må forbrukes der og da eller lagres, og mange lagre som nevnt er fulle, falt prisen på gass med levering neste time til under 0 euro/MWh på mandag. Det betyr at de som satt på gass som de måtte levere fra seg der og da, var villige til å betale for å bli kvitt den.

Norske strømpriser har også falt.

Dagsprisen på Østlandet ligger onsdag på 154 øre pr. kilowattime (KWH) på strømbørsen NordPool. Det er 75 prosent under toppen i slutten av august.

Norge utveksler kraft med Tyskland og kontinentet. Prisreduksjonen reflekterer at strøm fra gasskraft er den dyreste å produsere. Hvis forbruk og gasspriser synker, vil produksjonen med dyr gasskraft på kontinentet bli borte først. Dermed vil strømprisene synke.

Verre neste vinter

Er da faren på det meste over – og Europas 500 millioner innbyggere kan kollektivt senke skuldrene?

Nei på ingen måte.

For mens prisen for levering av gass (og strøm) på kort sikt faller, så holder prisene på gass for levering i 2023 seg ennå svært høye. Markedet venter at prisen i løpet av denne vinteren skal stige med over 40 prosent igjen.

Og den virkelige store bøygen kommer først vinteren 2023/24, spår ekspertene.

For neste sommer og høst vil ikke EU som i år kunne fylle gasslagrene med mest russisk gass. Gasslagrene som skal holde gjennom vinteren 2023/24 må fylles på annet vis. I første rekke må det skje gjennom en ytterligere økning i leveransene av flytende naturgass fra USA, Qatar og Australia.

– Isolert sett ventes det at vinteren 2023/24 blir mye vanskeligere enn 2022/23, sier Sindre Knutsson i analyseselskapet Rystad Energy.

– Men veldig mye kommer an på hvor mye EUs gasslagre blir tappet ned førstkommende vinter.

Han legger til at de fremste driverne for hvor lagertallene vil ende etter vinteren, er hvor mye russisk gas som fortsatt vil bli eksportert til Europa og hvor mye Europa klarer å kutte i etterspørselen.

Etzel-gasslageret i Tyskland. Anlegget ble i sin tid bygget av daværende Statoil i 1986.

Stor variasjon i anslagene

Rystad Energy anslår at EU kan komme ut av vinteren 2022/23 med 55 milliarder kubikkmeter gass (Bcm) i sine lagre, sammenlignet med kun 28 Bcm etter forrige vinter. Dette er både forutsatt at russerne ikke også skrur av gassen som ennå går gjennom Ukraina og Tyrkia, og at EU klarer å få medlemslandene til å kutte forbruket med 10 prosent.

Men Knutsson advarer om at gasslagrene kan bli mye mer slunkne våren 2023 dersom russerne stanser all rørgass og det blir en kald vinter. Da kan de europeiske lagrene falle ned til 30 Bcm. Det er i så fall på samme nivå som de var våren 2022.

Uten noe særlig tilførsel av russisk rørgass blir det da en knallhard jobb å gjøre seg klar for vinteren 2023/24.

Mindre fra oss i nord

Hva så med Norge? Kan ikke Europa da isteden få enda mer norsk gass? I år produserer vi alt hva remmer, tøy og ledningsnett tåler. Den norske gasseksporten i år ventes å bli på rundt 118 Bcm. Men flere prognoser spår at Norge ikke klarer å holde trykket oppe i 2023 og at gasseksporten da tvert imot vil falle litt igjen.

Også Rystad Energy tror dette.

– Det er ikke mer å hente fra Norge. Vi spår et fall på 1–2 Bcm i norsk gasseksport i 2023, sier Knutsson.

– Hvorfor det?

– Det skyldes et naturlig fall i produksjonen fra en del eldre felt som Ormen Lange. Og vårt største felt Troll produserer alt på maksimal kapasitet, så der er det ikke mulig å øke produksjonen også i 2023.

Den flytende importterminalen for LNG, Høegh Independence i Litauen, tar imot en last fra Snøhvit-feltet fraktet av LNG-skipet Arctic Princess. Høegh skal leie ut to tilsvarende terminaler til Tyskland.

Økt kamp om LNG

Svaret på hva som skal fylle tomrommet i europeiske gasslagre sommeren og høsten 2023 blir altså da enda mer LNG. Men advarslene er mange om at det ikke blir lett. Europa har i år sugd til seg alt som er av tilgjengelige skipslaster med LNG samt leid inn flytende importterminaler for LNG.

Sindre Knutsson leder for gassanalyse i Rystad Energy.

Men det å skulle kraftig øke leveransene ytterligere i 2023, etter å ha økt med 60 Bcm i 2022, skal holde hardt.

– Det vil være lavere vekst i LNG-produksjon i 2023 sammenliknet med hva vi har sett de siste årene. Når etterspørselen øker, men ikke tilbudet i samme grad, så blir det hardere konkurranse om skipslastene med LNG, sier Knutsson.

I 2022 ble Europa hjulpet av mindre etterspørsel etter LNG fra Kina.

Skrekkscenarioet er kombinasjon av en kald førstkommende vinter, at russerne øker presset ved å skru av gassen gjennom Ukraina - og at etterspørselen etter LNG i Asia tar seg opp i 2023.

– Europa må i vinter også følge med på værmeldingene for Nord-Øst Asia. Der er lagerkapasiteten mye mindre enn i Europa. En kald vinter i Asia vil føre til økt etterspørsel etter LNG der også i 2023, legger Knutsson til.

Et forventet comeback for fransk produksjon av kjernekraft og vannkraftproduksjon over hele Europa vil hjelpe noe på energisituasjonen i 2023. Det samme vil mer sol- og vindkraft. Men på minussiden kommer mindre kjernekraft i Tyskland og Ukraina, samt lavere gassproduksjon i Nederland og Storbritannia.

– Hva blir kritisk i kampen for å unngå at Europa går tom for gass vinteren 2023/2024?

– At Europa greier holde etterspørselen nede, svarer Rystads gassekspert.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om