Her er regnestykket som viser at elektrifisering er et klimatiltak

En fersk rapport viser at samlede europeiske klimautslipp kuttes med et sted mellom 1,5 millioner tonn og 0,67 millioner tonn Co2 per år ved å bruke elkraft for å hente opp olje og gass fra Utsirahøyden.

Gass eller strøm: Kartet viser virkningsgraden for ulik bruk av gass fra Utsirahøyden: a) Kraft fra gassturbiner (blå), b) Eksport av gass via rør (rød)

Illustrasjon: Elisabeth Rodrigues/Teknisk Ukeblad
  • Øyvind Lie - Teknisk Ukeblad
  • Per-Ivar Nikolaisen - Teknisk Ukeblad
Publisert:

Hva tror du ville skjedd om all gassen Norge leverer til EU-land skulle bli erstattet av kull?

Dette spør bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i en informasjonsfilm som ble lagt ut på Youtube tidligere i år. Utslippene vil øke med 300 millioner tonn CO2 i året, konkluderer filmen.

At Europa har behov for norsk gass inntil den kan erstattes med fornybar energi, bekreftes også at regnestykket som Miljøanalyse (Misa) har utført for Teknisk Ukeblad.

Her konkluderes det med at de samlede utslippene fra hele Europa kan kuttes med et sted mellom 1,5 millioner tonn Co2 per år, og 0,67 millioner tonn Co2 per år.

Erfarne analytikere

I forrige uke kom nyheten om at Stortinget går inn for full elektrifisering av Utsirahøyden innen 2022, noe som vil føre til at litt mer norsk gass vil bli eksportert til Europa i stedet for å bli brent på sokkelen.

Teknisk Ukeblad har bedt Miljøsystemanalyse (Misa) i Asplan Viak regne på hvordan elektrifiseringen påvirker de samlede europeiske utslippene.

Ekspertene her ser klimautslipp i et såkalt livsløpsperspektiv – de totale utslippene et tiltak har fra vugge til grav.

Misa gjorde klimaanalysene til Høyhastighetsutredningen. De har også hatt flere oppdrag for Statoil – med livsløpsanalyser for ulike løsninger for økt oljeutvinning, ulike løsninger for leteboring og offshore vindkraft.

Se hele analysen i faktaboksen nederst i saken

Les også: Statoil bekrefter: Venter til neste Sverdrup-fase med full elektrifisering

Motstanden

Galskap. Hykleri. Skandale. Beskrivelsene av elektrifisering som klimatiltak har vært sterke i den heftige debatten om elektrifisering av den gigantiske oljeprovinsen i Nordsjøen.

Motstandere påpeker at gassen som ikke blir brent i turbiner på Utsirahøyden, uansett vil bli brent et annet sted.

Galskapen ligger i å bruke flere milliarder kroner på en ren flytting av utslippene til kontinentet. Det vil se bra ut i det norske klimaregnskapet, men like ille ut i oversikten over europeiske utslipp.

Et annet argument har vært at elektrifiseringen vil kreve økt kraft, og at denne vil komme fra fossile kilder som kull.

Ren kraft?

Det kan diskuteres hvor ren strømmen til Utsirahøyden vil være.

Analytikerne i Misa tar utgangspunkt i kraften på marginen, altså hvor strømmen trolig vil komme fra i et tilfelle der Utsirahøyden krever en økning i kraftproduksjonen. Misa mener el-kildene utover 2020-tallet vil ligne dagens nordiske elmiks.

– Det som blir tilført av kapasitet i markedet fra 2022 er i stor grad fornybar energi, og det er iallfall ikke dagens europeiske elmiks, mener seniorrådgiver Johan Berg Pettersen i Misa.

Andre analytikere understreker at usikkerheten rundt det fremtidige kraftmarkedet er stor.

Berit Tennbakk fra Thema Consulting Gruop, Torjus Bolkesjø ved Thompson Reuters Point Carbon og Ole Løfsnæs fra Pöyry mener alle at strømmen ville kommet fra kull hvis man hadde elektrifisert i dag.

Men fremover vil den trolig komme fra mer klimavennlige kilder.

Først gass, så etter hvert mer fornybart.

Siden mengden vannkraft og annen fornybar kraft er gitt, i hvert fall på kort sikt, vil man måtte fyre opp kull- og gasskraftverk for å møte den økte kraftetterspørselen som følge av elektrifisering. Men over tid vil kullkraftverkene bli mindre lønnsomme med en høyere CO2-pris.

Les også: Dette har skjedd i Utsira-saken

– Mot 2050 skal jo systemet være tilnærmet klimanøytralt, og i så fall er det vanskelig å argumentere for at strømmen til elektrifisering kommer fra noe klimauvennlig på kontinentet, sier Torjus Bolkesjø.

Av de samme årsakene mener Misa at det er naturlig å anta at norsk gass vil erstatte kull frem mot 2030.

- Ønske om gass

Johan Berg Pettersen viser til at det politiske ønsket i de store eksportmarkedene, Tyskland og Storbritannia, er at kullkraft fases ut og gasskraft inn.

Christine Hung i Misa viser til at en standard gassturbin på sokkelen har en virkningsgrad på 30 til 35 prosent.

Virkningsgraden beskriver hvor effektivt forholdet mellom tilført energi og utnyttbar energi er.

I enkelte tilfeller kan slike anlegg nå nærmere 60 prosent, dersom de også brukes til varme.

Varmebehovet på Utsirahøyden er imidlertid begrenset. Gasskraftverk på kontinentet har i dag en virkningsgrad på 52–58 prosent.

Også her kan virkningsgraden bli opptil 90 prosent dersom gassen brukes i et kraftvarmeverk, men da må anlegget ligge i rimelig avstand til industri eller byområder med et større varmebehov.

– Den samme mengde gass vil produsere langt mer elektrisitet i et landbasert kraftanlegg enn i et offshoreanlegg, konkluderer Christine Hung.

Reduserer utslippene

Siden klimautslippene fra kull er langt større enn de fra gass for en gitt mengde levert energi, vil den norske elektrifiseringen også kutte europeiske klimautslipp.

Med en «nordisk elmiks» vil det samlede klimakuttet være på 1,5 millioner tonn i et tilfelle der ekstragass fra Utsirahøyden fordriver britisk kullkraft.

Selv i et scenario der Norge hadde eksportert gassen til et gasskraftverk i Skottland, som så hadde produsert strømmen til Utsirahøyden, ville det gitt utslippskutt på 0,67 millioner tonn per år.

Som man kan se av regnestykket i fakta­boksen har Misa da inkludert utslipp i forbindelse med installasjonen, tap i kabler, transport og andre faktorer som har en mindre­ betydnin­g enn selve kraftproduksjonen.

– Så selv om sannheten skulle ligge et sted midt mellom disse scenarioene, er konklusjonen at elektrifiseringen må sees på som et klimatiltak også i et europeisk perspektiv, sier Berg Pettersen.

Gassen vil også kunne bli brukt til oppvarming med gasskjeler i boliger, med enda høyere virkningsgrad, og dermed gi en større klimaeffekt dersom alternativet er kullkraft.

Heidrun B sjøsatt i Korea: Hun skal kunne ligge 30 år i et av verdens mest værharde områder

Les hele saken: Kvoteekspert: – Tull at utslippskutt i Norge gir økte utslipp andre steder

Saken ble opprinnelig publisert på tu.no


Publisert:

Flere artikler

  1. Ny rapport sår tvil om elektrifisering av Utsira

  2. Betalt innhold

    Ny rapport sår tvil om elektrifisering av Utsira

  3. Elektrifisering kan likevel være mer klimavennlig enn gassturbiner på sokkelen

  4. Seks nye felt skal kobles på Johan Sverdrup-strømmen

  5. Betalt innhold

    Flere Equinor-plattformer får kraft fra land: – Omfatter totalt 10 felt