Lundins Alta-funn rekker ikke «skattefristen»: Satser stort på Edvard Grieg-området

Mens oljeselskapet Lundin gang etter gang har kunnet påvise mer utvinnbar olje på Edvard Grieg-feltet har ikke Alta-funnet i Barentshavet vært like suksessfylt.

Administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Energy Norway avbildet på Sola Lufthavn på vei fra Edvard Grieg-feltet
Ressursene på norsk sokkel
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

EDVARD GRIEG, NORDSJØEN (E24): Oljeselskapet Lundin Energy er kanskje mest kjent for å stå bak letekampanjen som endte med oppdagelsen av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Det var imidlertid Edvard Grieg-funnet i samme nabolag – Utsirahøyden – som var gjennombruddet for selskapet.

I kjølvannet av disse funnene fortsatte Lundin å gjøre funn. Utover 2010-tallet ble både Alta- og Gohta-funnene på Lopphøgda i Barentshavet funnet.

I årene som fulgte hadde selskapet imidlertid en del skuffende lete- og testresultater. I januar 2020, like før pandemien slo til, besluttet selskapet at funnene ikke var store nok til en utbygging.

Med innføringen av den midlertidige oljeskattepakken øynet imidlertid Lundin en mulighet til å utvikle Alta-funnet, men det blir det heller ikke noe av.

I selskapets siste kvartalsrapport opplyser selskapet at man ikke vil rekke fristen i oljeskattepakken for en utvikling av Alta som en subsea-satellitt til Equinor-feltet Johan Castberg.

Oljeskattepakken krever at utbyggingsplaner må sendes inn før utgangen av 2022.

– Johan Castberg er ikke i drift og har ikke ledig kapasitet på en stund ennå, så det vil ikke være naturlig, sier Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Energy Norway, til E24.

– Hva betyr det for Alta, vil det bli satt på vent frem til Castberg er i drift og har blitt litt mer modent?

– Ja, vi gjør det arbeidet som er fornuftig å gjøre, men ikke noe mer enn det frem til vi ser når vi kan komme til. Ting kan endre seg når feltet kommer i drift.

– Vil vi se at Alta-funnet blir bygget ut eller er ikke det sikkert? 

– Jeg tror absolutt at Alta vil bli bygget ut. Det er et spørsmål om tid, sier Færøvik.

Les også

Aker BP fant ikke olje i Stangnestind: Kan bety slutten for selskapets leting i Barentshavet

Nesten dobling på Grieg

Når det gjelder Edvard Grieg er historien foreløpig en helt annen.

I utbyggingsplanen som ble sendt inn til myndighetene anslo man et ressursgrunnlag på 186 millioner fat oljeekvivalenter. I dag er det tallet oppjustert til 350 millioner – både fordi man har påvist mer ressurser i selve Edvard Grieg og fordi man har gjort funn rundt.

Nylig var olje- og energiminister Tina Bru (H) og SV-leder Audun Lysbakken på tur ut til feltet for å delta i en oljedebatt på VGTV (se sendingen lenger ned).

Vertinnen for besøket, Lundin Energy Norgessjef Kristin Færøvik, kunne observere debatten utfolde seg, vel vitende om at pengene renner inn på plattformen.

– Hva tenker dere om noe sånt internt, at dere nærmer dere en dobling i Grieg-ressursene?

– Vi er veldig stolt av det vi har fått til og så gir det oss en solid plattform å fortsette aktiviteten på Utsirahøyden og ellers på sokkelen, sier Færøvik til E24.

– Vi er veldig spent på resultatene av produksjonsstarten på Solveig og på langtidstesten på Rolvsnes. Vi jobber også med studier parallelt slik at vi kan komme raskt i gang dersom vi får gode resultater, fortsetter hun med referanse til de to satellittfunnene som nå utvikles rundt Grieg.

Færøvik forklarer at man vil trenge i hvert fall et halvt år før man får data nok til å begynne vurdere Rolvsnes, og at oppstarten på Solveig fase én i høst også vil gi viktige data, særlig på de første brønnene. På toppen av dette er Lundin i ferd med å sette de nye innfill-brønnene i drift. 

I tillegg borer man nå Lille Prinsen-prospektet, som kan ende som en mulig satellitt til Edvard Grieg eller naboplattformen Ivar Aasen.

– Så det kan skje en del neste år som kan gi ytterligere oppside her i området? 

– Ja, det kan det og vi vurderer en mulig innfill-kampanje nummer to etter at vi har fått inn nye 4D-seismikkdata, sier Færøvik.

Hvor mye Lundin håper at 350 millioner fat-tallet kan øke vil hun ikke røpe. 

Edvard Grieg plattformen på Utsirahøyden i Nordsjøen, der Lundin Energy er operatør

Jakter flere prosjekter

Samtidig som Lundin har full aktivitet i Edvard Grieg-området er selskapet også avhengig av påfyll av prosjekter og prospekter andre steder for å opprettholde aktivitet og produksjon i fremtiden.

I tillegg til å være operatør på Edvard Grieg er selskapet partner på Johan Sverdrup og har også kjøpt seg inn som partner i Equinor-feltet Wisting i Barentshavet, som er under planlegging.

– Pengene renner jo inn nå som oljeprisen har hentet seg inn. Har dere nok prospekter og prosjekter å utvikle?

– Vi er selvfølgelig alltid på jakt etter nye prospekter og vekstmuligheter, sier Færøvik.

– Klarer dere å sysselsette all kapitalen som renner inn? 

– Vi ønsker oss nye prosjekter, derfor har vi også jobbet så intenst det siste året med å modne frem flere prosjekter. Det handler ikke bare om skattepakken, men også fordi vi har finansiell ryggrad til å finansiere nye prosjekter, sier Færøvik.

– I fjor annonserte dere at dere kjøpte dere inn i Wisting-funnet til Equinor og OMV i Barentshavet. Er det et tegn på at dere ser et behov for på skaffe mer ressurser enn det dere har klart å finne selv, og kan man forvente mer av dere her fremover?

– Vi er alltid på jakt etter gode oppkjøpsmuligheter. Det er et arbeid som pågår hele tiden, sier Færøvik.

Les også

Oljeskattforslaget: – En erkjennelse av at skattereformen var riv, ruskende gæren

Tror kapitalen forsvinner ved letestans

Etter å ha hørt debatten mellom de to politikerne spurte E24 oljedirektøren hvilke refleksjoner hun gjør seg om diskusjonen som nå går om oljens fremtid i Norge.

– Jeg tenker debatten av og til blir litt smal. Verdens energibehov og klimaspørsmålet er globale problemstillinger, og de bør diskuteres i en global kontekst, sier Færøvik og fortsetter:

– Det er ingen som tenker at ikke verden trenger olje og gass i fremtiden – kanskje ikke like mye til transport eller ren kraftproduksjon, men 50 prosent i volumene i en elbil er fortsatt plast. Så at ikke Norge – som driver virksomheten på en så fantastisk god måte – skal være med å konkurrere om å få levere den oljen verden trenger, det kan ikke jeg forstå.

SSB anslår nå at oljenæringen i 2021 vil investere 185 milliarder kroner på norsk sokkel. 

– Det er en diskusjon om vi skal si nei til mer leting og holde oss til feltene vi har. Hvordan tror du næringen vil reagere hvis et slikt vedtak blir fattet? 

– Da tror jeg kapitalen veldig raskt vil forsvinne ut av landet.

– Også på eksisterende felt?

– Så lenge man har en kontantstrøm som er bedre enn driftskostnadene så vil man forsøke å maksimere verdiene av de investeringene man allerede har gjort, men det vil gjøre noe med lysten til å investere videre i Norge. 

– Vil bransjen kunne forvitre litt?

– Det er jeg helt sikker på. Det er nok kanskje humankapitalen som forsvinner først, før pengene. For vi driver lønnsomme felt i dag, men kapitalen kan fort flyttes til andre investeringsmuligheter i andre regioner, avslutter Færøvik.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Lundin
  3. Lundin Petroleum
  4. Lundin Petroeum
  5. Edvard Grieg-feltet
  6. Norsk sokkel
  7. Oljefunn

Flere artikler

  1. Aker BP fant ikke olje i Stangnestind: Kan bety slutten for selskapets leting i Barentshavet

  2. Nå er alt klart for oppstart av Solveig-feltet

  3. Duva-feltet starter opp med høye olje- og gasspriser: – Timingen er veldig gunstig

  4. Beste Equinor-kvartal på norsk sokkel siden 2014

  5. Olje fra dette feltet selges som karbonnøytral