Strømprisene

Stor vannkraft først i køen hos NVE

NVE vil la større vannkraftprosjekter komme først i køen når søknader behandles, men får kritikk. – Veldig, veldig umusikalsk, sier leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga.

Dette anlegget på Rjukan tilhører Norsk Hydro.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) varsler endrede prioriteringer, ifølge en melding fredag.

Direktoratet har ansvaret for å behandle søknader om ny kraftproduksjon, og venter at kraftbransjen vil søke om å få flere større vannkraftprosjekter fremover.

Disse vil nå stå først i køen når søknadene behandles, fordi de i tillegg til mer kraft også sikrer fleksibilitet i systemet. NVE kom nylig med en rapport som viser at det kan bli effektmangel på de kaldeste dagene i fremtiden, og økt effekt er derfor sårt tiltrengt.

– Vi må både styrke kraftbalansen og effektbalansen i Norge framover. Den regulerbare vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet og bidrar til begge deler, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund ifølge meldingen.

– Vi forventer en økning i slike saker framover, og vi vil prioritere disse høyt i vår saksbehandling, legger han til.

Andre søknader skal også fortsatt behandles, men NVE vil være tydelig på prioriteringen i en periode med økt saksmengde. Dette grepet har NVE også gjort tidligere på nettsøknader, der de har bedt aktørene gjøre mer forarbeid for å kunne bli prioritert i saksbehandlingen.

– Saksmengden er stor

NVE klarer ikke å ta unna alle saker like raskt, for det kommer inn mange saker. Direktoratet venter at det kommer flere store vannkraftprosjekter fremover.

– Saksmengden er stor. Det kommer inn mange saker, og vi vet at det er mange flere saker på gang. Da må vi ha en køordning, og vi ønsker å tydeliggjøre hvilke saker vi vil prioritere. Alle saker skal fortsatt behandles, men nå vil vi prioritere regulerbar kraft og gjerne større anlegg, utdyper NVE-sjef Kjetil Lund overfor E24.

NVE-sjef Kjetil Lund.

– Det er det som bidrar mest til kraftbalansen og til lavere priser, og det bidrar i tillegg til effektbalansen. Mangel på effekt i de kaldeste timene vil bli en utfordring fremover, og mer regulerbar vannkraft vil hjelpe, legger Lund til.

Han sier at NVE fortsatt vil saksbehandle også mindre småkraftverk og mikrokraftverk, men at disse er mindre fleksible enn de store kraftverkene og derfor ikke vil bli behandles først.

NVE har tidligere fått økt sin kapasitet på saksbehandling innen nettsaker, der det også er lang kø. Det har ifølge Lund bidratt til at flere saker nå blir tatt unna.

– Vi har ansatt flere saksbehandlere innen nettsaker. Vi har saksbehandlet 100 saker så langt i år, mot 154 saker i hele fjor, sier han.

Les også

Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE

Småkraften: – Veldig, veldig umusikalsk

Hvis større prosjekter blir prioritert i NVE, vil småkraften måtte stille i andre rekke. Det bekymrer leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga, som lenge har ønsket flere saksbehandlere i NVE for å få behandlet småkraftsaker.

– Det er ikke mulig å ta ned kapasiteten på saksbehandling av småkraft noe særlig mer enn i dag, for den er allerede på et bunnivå. Dette har vært et problem i flere år, sier Tveit.

– Småkraften spiller også en rolle i kraftsystemet, for når vi produserer så kan de store magasinene holde igjen på vannet slik at de kan trå til når behovet er der, for eksempel på vinteren, sier Tveit.

Han mener at NVEs prioritering er i strid med de signalene Stortinget har sendt. Onsdag sa energi- og miljøkomiteen i sin innstilling om tilleggsmeldingen om energi at småkraften kan sikre opp mot 17 TWh strøm frem mot 2030, og at det «er avgjørende at vi får en effektiv og god konsesjonsbehandlingsprosess» for småkraft.

Flertallet på Stortinget ber også regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.

– Stortinget sier at man skal prioritere å få fart på saksbehandlingen av småkraft. Her har ikke NVE fulgt med i timen. Vi er ikke overrasket, men det at de sender ut dette i dag er veldig, veldig umusikalsk, sier Tveit.

– Men det er behov for effekt fremover i de kaldeste vintertimene, og småkraften produserer mindre på vinteren?

– Vi bidrar ved at de store magasinene kan holde igjen på sommeren. Det er veldig viktig. Tyngden av vår produksjon er også i motfase mot vindkraften, så vi utfyller vindkraften på en god måte. Det bidrar også positivt til systemet. Jeg er veldig overrasket over dette signalet fra NVE, og mener det er oppsiktsvekkende at NVE-sjefen utfordrer stortingsflertallet på denne måten, sier han.

– Ikke på tvers

NVE-direktør Kjetil Lund er ikke enig i at hans prioriteringer er i strid med Stortingets ønsker.

– Dette går ikke på tvers av Stortingets behandling av energimeldingen. Vi oppfatter at Stortinget er opptatt av at vi skal få frem mye kraft som trengs til nye næringer, og våre prioriteringer er i tråd med det, sier han.

– Småkraftsaker som vi har til behandling vil få prioritet, men fremover ønsker vi å legge vekt på å få frem saker som vil gi oss mye kraft. Vi skal fortsatt behandle småkraftsaker, men vi må prioritere de prosjektene som kan gi oss mye kraft og effekt, noe vi oppfatter er i tråd med Stortingets signaler, sier Lund.

Høyere priser og skattegrep

Årsaken til at det kan komme oppgraderinger i vannkraften er at kraftprisene har nådd nye høyder, og at det kan være utsikter til noe høyere priser i fremtiden enn det som har vært normalt tidligere dette århundret.

– Noe godt kommer det ut av disse høye prisene. Det blir mer lønnsomt å bygge ut fornybar kraft. Og det merker vi, sier Lund.

I tillegg er en omlegging av skattesystemet gunstig for kraftbransjen.

– Overgangen til en kontantstrømsskatt har gitt stor virkning. Mange kraftselskaper tørker nå støv av gamle ringpermer og tar prosjekter frem igjen fra skuffen, og derfor venter vi flere prosjekter framover, sier Lund.

Mer kraft og effekt

NVE venter både opprustning, utvidelse og nye prosjekter i vannkraften. Dette kan potensielt gi installasjon av 2.000 megawatt effekt, og det kan gi en økt kraftproduksjon på på 1-2 terawattimer (TWh) årlig. Normalproduksjon i Norge er rundt 155 TWh.

NVE vil også prioritere revisjoner av vilkårene i eldre kraftverk og saker knyttet til EUs vanndirektiv, for å sikre at vassdragene forvaltes godt og at det blir tatt hensyn til miljøet i energiforsyningen. Dette er en av bekymringene blant miljøvernorganisasjonene.

– Med en økende saksmengde, er det enda viktigere å være tydelig på våre prioriteringer. Det har vi tidligere også vært for nettsaker. Nå gjør vi det samme for vannkraft, avslutter Lund.

Les også

Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

Les også

Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Vannkraft
  3. Kraftproduksjon
  4. Rjukan
  5. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  6. NVE
  7. Strømpriser

Flere artikler

  1. Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priser

  2. Håper på raskere nettutbygging: – Tryggheten for kraftforsyningen er avgjørende

  3. Statnett beskriver kraftsituasjonen som stram

  4. Første junidag blir strømprisen på 1,77 kroner

  5. Lørdag får Sør-Norge laveste strømpris på ett år