– Det er stor fare for at oljeselskapene kan bryte menneskerettigheter når de opererer globalt, skriver kronikkforfatterne.

DAVID MCNEW / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

Manglende kunnskaper om menneskerettigheter

De fire oljeselskapene BP, Total, Shell og Equinor sammen med bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass nylig har gått sammen i et arbeid mot brudd på menneskerettighetene.

  • Frode Alfheim, Espen Løken
    Forbundsleder Industri Energi og leder i priskomiteen i Svenssonstiftelsen, daglig leder Svenssonstiftelsen
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

De samarbeider om revisjon av menneskerettigheter hos leverandører.

Det er en god nyhet. Det er stor fare for at selskapene kan bryte menneskerettigheter når de opererer globalt. Ferske undersøkelser tyder dessverre på at forståelsen hos norske selskap er svært dårlig, og uten involvering av de ansatte i dette arbeidet og offentliggjøring av resultatene kan det stilles spørsmål om troverdigheten ved revisjonsarbeidet. Det er myndighetenes ansvar å sørge for at norske selskaper etterlever internasjonale retningslinjer og gjør grundige aktsomhetsvurderinger.

Norge har basert seg på frivillige tiltak i arbeidet med å leve opp til våre forpliktelser om at norske selskaper skal etterleve internasjonale retningslinjer og gjøre nødvendige aktsomhetsvurderinger. Både nye rapporter fra OECD, Amnesty og den globale fagbevegelsen viser at dette ikke er nok.

Det er behov for en menneskerettighetslov for næringslivet som pålegger selskapene å foreta risikoanalyser og være åpne om sitt forebyggende arbeid. I tillegg er det behov for veiledning til bedriftene og reell oppfølging fra myndighetenes side. Fristende økonomiske muligheter utenfor Norge kan ikke omfavnes uten at man sikrer seg at man opptrer på en slik måte at man glemmer hvor man kommer fra.

Men det er også andre redskaper i skuffen. Mange internasjonale selskaper, deriblant fem norske, har inngått såkalte globale rammeavtaler med fagbevegelsen.

Dette er avtaler som skal sikre at selskapene forplikter seg til å følge ILOs kjernekonvensjoner og ha gode HMS-standarder uansett hvor de er. En viktig side ved disse avtalene er at de involverer de ansatte og fagforeningene både på nasjonalt og internasjonalt i dette viktige arbeidet. Menneskerettigheter er ikke bare en sak for bedriftsledelsen, også de ansatte må ha en sentral rolle.

Her i Norge har denne våren vist med all tydelighet at det er i samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og fagbevegelse de gode løsninger i en krise finnes.

Norges kontaktpunkt for et ansvarlig næringsliv lanserte nettopp resultatet av sin undersøkelse av norske næringslivslederes kjennskap og arbeid med OECDs retningslinjer. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er de eneste multilateralt vedtatte og de mest omfattende retningslinjene for ansvarlig næringsvirksomhet som blant annet Norge har forpliktet seg til å fremme. Samtidig kom Amnesty International med resultatet av årets utgave av sin toårlige rapport om i hvilken grad norske selskaper med virksomhet i utlandet, og internasjonale selskaper med datterselskap i Norge, er eksponert for risiko for å bryte menneskerettighetene, og hvor god beredskap de har på plass for å forebygge denne risikoen.

Portrett Maria M. Hanssen: «Jeg ønsket å gjøre noe med HMS-kulturen, men det var et tungt skip å vende»

Selv om Amnestys undersøkelse, som er gjort regelmessig siden 2009, viser at det er bedring på en del områder, viser begge rapportene begredelige tall.

Kontaktpunktets undersøkelse blant 600 næringslivsledere slår fast at det er svært dårlig kjennskap til OECDs retningslinjer.

Knappe en tredjedel av bedriftslederne med internasjonal virksomhet svarer at de bare har hørt om retningslinjene, Så lite som 7 av 100 har satt seg litt inn i dem og et forsvinnende mindretall på 2 prosent kjenner dem godt. Det store flertallet har ikke hørt om dem. Enda verre er det når det gjelder ILOs kjernekonvensjoner – de grunnleggende arbeidstakerrettighetene – som også Norge har ratifisert. Tre av fire bedriftslederne har aldri hørt om dem og kun 14 prosent sier de bare har hørt om dem.

Manglende kunnskap er ofte kombinert med stor selvtillit. Bedriftene svarer jevnt over at de ikke tror er sannsynlig at de kan komme til å bryte menneskerettigheter. Hele 28 prosent av selskapene i Amnestys undersøkelse sier at det ikke er noen risiko for dette, og 61prosent sier at risikoen for dette ikke er så stor. Blant industriselskapene er det ikke ett eneste selskap som mener det er veldig eller ganske stor risiko for at de bryter menneskerettigheter, og så mange som 38 prosent av energiselskapene mener det ikke finnes noen risiko. Dette på tross av flere eksempler på norske selskaper som har kommet opp i vanskelige situasjoner, ikke minst i leverandørkjeden som de har ansvar for å kontrollere.

Les også: Sikkerhet diskuteres på topplederkonferanse

Det er da ikke overraskende at bare et mindretall av norske bedrifter gjennomfører aktsomhetsvurderinger av om de risikerer å bryte menneskerettigheter i andre land. Bare en tredjedel sier for eksempel at de har kartlagt risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter, og så lite som 15 prosent kartlegger risiko for korrupsjon og brudd på andre menneskerettigheter.

Den internasjonale fagforeningssammenslutningen ITUC kom omtrent samtidig med sin årlige rapport om situasjonen for arbeidstakerrettigheter i verden, en helt sentral del av menneskerettighetene. Her peker pilene nedover og det er til dels alvorlige brudd på rettighetene i de fleste landene. Dette er land som norske bedrifter har virksomhet i, noe som tilsier atskillig større aktsomhet fra bedriftenes side. Tallene forteller en historie som kan gjøre enhver trist.

  • Det er dokumentert drap på faglige tillitsvalgte i ni land.
  • Brutal vold mot tillitsvalgte dokumenteres i 51 land
  • 85 prosent av landene begrenser streikeretten gjennom forbud og/eller brutal makt mot streikende
  • 80 prosent av landene bryter retten til kollektive forhandlinger
  • 74 prosent av landene ekskluderer arbeidere fra retten til å danne eller tilslutte seg en fagforening
  • 89 av 144 land legger kjepper i hjulene for fagforeninger som ønsker å bli godkjent, og som dermed effektivt hindres i å ha aktivitet
  • Tillitsvalgte har blitt fengslet i 61 land

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Arbeidsliv
  3. Fagforening
  4. Amnesty International
  5. OECD
  6. Beredskap
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Utvalg vil ikke be Oljefondet vurdere etikk før aksjekjøp: – Ikke ambisiøse nok

  2. Store forventninger til etikk-rapport: – Dette er egentlig historisk

  3. SV ønsker regler som luker ut «verstingene» før Oljefondet investerer

  4. Annonsørinnhold

  5. Stortinget må gjøre Oljefondet mer ansvarlig

  6. Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke