– For å få et robust strømnett i det 21. århundre må man digitalisere nettet med sensorer, mener kronikkforfatteren.

Eirik Brekke

Digitalisert strømnett som konkurransefordel

Kraftsystemet er verdens største maskin – som du er en del av hver gang du plugger noe i en stikkontakt, være seg en hårføner eller en elbil. Nå må denne maskinen digitaliseres.

  • Brage W. Johansen
    Brage W. Johansen
    Har jobbet med grønne selskap og prosjekter i snart to tiår, og er co-gründer for tre grønne selskaper: Tidligere Zaptec og Desert Control, og nå Heimdall Power
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

PS! For ordens skyld: Skribenten representerer en aktør i bransjen som har økonomiske interesser i temaet som omtales.

Det er 120 år siden kraftsystemet med sentralisert energiproduksjon ble designet. Med få større modifikasjoner har systemet fungert bra i 110 år. De siste ti årene har alt endret seg.

Det er tre hovedfaktorer som har endret rammene for kraftsystemet.

Den første er den akselererte elektrifiseringen av samfunnet. Elbiler, elferger, snart elfly, og mest av alt datasentre, prosessanlegg og fabrikker, sørger for store endringer i forbruksleddet. Det Grønne Skiftet skal sluse inn mye ny grønn energiproduksjon, noe som gir helt nye muligheter for en rekke nye grønne industrier. Serverparker, batterifabrikker, eldrevet transport, og en rekke andre produksjonsbedrifter med kraftbehov er kjente områder hvor grønn kraft skaper økt konkurranseevne.

Sett denne? Endrer reglene for tilkobling til strømnettet: – Kan bidra til at man slipper å bygge nytt nett

Endring nummer to er mer ekstremt vær. Været påvirker kraftproduksjon, forbruk og overføringskapasitet i linjenettet. Sterk vind kan skape galopperende linjer som slår mot hverandre eller gjør at master og linjer bryter sammen. Nullføre med nedbør eller tåke skaper ising på linjer, som i Norge utgjør 40 prosent av alle strømbrudd. Mest av alt gjør et varmere klima at maksimaltemperaturen i linjene nås raskere, og derfor får man begrenset kapasitet eller i verste fall ekspanderende linjer som bokstavelig talt siger ned mot bakken til fare for det som er der. Nettselskapet PG & E i California fikk skylden for flere skogbranner da linjene berørte og antente vegetasjon på varme dager hvor forbrukerne kjørte air-condition-anleggene på fullt.

Den tredje og viktigste endringene for kraftsystemet er den voldsomme utviklingen av distribuert variabel fornybar kraftproduksjon. Her er det flere viktige ord. Distribuert betyr at man nå produserer kraft på nye steder, mens strømnettet står der det har vært og er designet for en annen virkelighet. Distribuert betyr også kraftproduksjon hjemme eller i microgrids, noe som betyr at man lokalt klarer seg selv mye av tiden. Variabel betyr at kraften produseres og må distribueres når været skaper kraften, ikke nødvendigvis når forbrukerne har behov for den. Dette siste vil bedres av batterier over de neste tiårene. Men selv de som lager seg lokale microgrids med solceller og batterier, vil noen dager i året ha behov for billig backup-strøm. Også de vil ønske billigst mulig og mest effektivt kraftsystem som backup.

Disse tre endringene skaper en ny virkelighet for kraftsystemet og linjenettet.

Og dette er ikke noe som kanskje skjer i fremtiden. Vi ser konsekvensene her og nå.

Les på E24+: Kraftmangel stoppet trolig 2000 nye arbeidsplasser i bergensområdet

Nylig så vi hvordan Vestland region ble ekskludert fra å søke om etablering av en batterifabrikk fordi strømnettet der var (eller vil bli) overbelastet. På den andre siden ser vi hvordan Nord-Sverige har svingt seg opp. Her bygges det stadig ny industri på basis av at regionen har mye grønn kraft og kjøling, som i mange prosesser er en viktig innsatsfaktor. Strømnettet er en konkurransefordel for den regionen som skal tiltrekke seg ny, grønn industri og for å oppnå et miljøvennlig elektrifisert samfunn. Og for andre regioner kan for dårlig strømnett være en showstopper for nyetableringer.

Dette er en global utfordring, og globalt budsjetteres det nå rekordstore summer for å investere i nytt nett. Disse investeringene ender opp på forbrukernes regninger under posten «Nettleie».

For gjennom hundre år har løsningen på kapasitetsproblemer i nettet vært å bygge nytt. Nye linjer, nye master og nye transformatorstasjoner. Det koster tid, penger og natur.

For å få et robust strømnett i det 21. århundre må man digitalisere nettet med sensorer. I snitt vil sensorer som viser tilstanden direkte fra strømlinjen gi 25 prosent mer kapasitet i strømnettet. Et digitalt instrumentert nett vil redusere linjefeil med 90 prosent. Og et digitalt nett vil kunne gi en diagnose på hvor man kan planlegge ny grønn kraftproduksjon eller hvor man skal plassere nye forbrukere brutt ned på timer i stedet for måneder.

Slik vil vi utnytte dagens infrastruktur langt bedre. Det er både raskere, billigere og mer miljøvennlig enn å bygge nye master og linjer.

I fremtiden vil det være slik at folk titter opp på strømlinjene, og dersom de ser en sensor som henger der, så vet de at denne linjen er digitalisert, noe som betyr at den er optimalisert, sikker, effektiv og bærekraftig.

De regionene som digitaliserer strømnettet først vil ha en konkurransefordel når fremtidens industrier skal lokalisere seg.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kraftproduksjon
  2. Klima
  3. Hårføner
  4. Elbil
  5. Backup
  6. Strømbrudd
  7. Elektrifisering

Flere artikler

  1. Sverige vil bygge kraftnett raskere: Mener Norge bør gjøre det samme

  2. Går av etter 12 år som Statnett-sjef: – Det er behov for flere møller og flere master

  3. Betalt innhold

    Kraftmangel stoppet trolig 2000 nye arbeidsplasser i bergensområdet

  4. Betalt innhold

    Ny rapport: I fremtiden kan Norge kjøpe billig kraft fra Europa

  5. Endrer reglene for tilkobling til strømnettet: – Kan bidra til at man slipper å bygge nytt nett