Oljepengene

Frykter politisk risiko ved utestengelser fra Oljefondet: – Det er bekymringsfullt

For å redusere den politiske risikoen fikk Norges Bank i 2015 ansvaret for å utelukke selskaper fra Oljefondet. Nå skal en tidligere statsminister stå i spissen for utelukkelsene.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (på skjermen) fikk i forrige uke jobben som sentralbanksjef. På scenen finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

Fra 1. januar 2015 ble ansvaret for å utelukke selskaper fra Oljefondet overført fra Finansdepartementet til Norges Bank.

Det å treffe slike avgjørelser var «svært krevende», skrev Finansdepartementet i stortingsmeldingen om Oljefondet i 2014. Ved å flytte ansvaret til Norges Bank kunne man redusere den politiske risikoen, mente de.

«Som Strategirådet peker på, er det en risiko for at beslutningene i departementet oppfattes som den norske stats syn på et selskap eller et land», skrev Finansdepartementet i 2014.

Et stadig større fond kunne øke den offentlige interessen for enkeltinvesteringer, påpekte departementet.

«Departementet mener derfor at beslutningene også på denne bakgrunn bør tas på armlengdes avstand fra politiske myndigheter», skrev departementet.

– Det er bekymringsfullt

Ved at Norges Bank fikk ansvaret, ville risikoen også reduseres for at fondets handlinger ble tolket som forsøk på å øve politisk innflytelse på selskaper eller markeder, påpekte Finansdepartementet i 2014.

Nå er tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg utnevnt til sentralbanksjef og leder av hovedstyret i Norges Bank. Dermed får han ansvaret for utelukkelser som fra 2015 skulle fattes på armlengdes avstand fra regjeringen.

– Jeg tenker absolutt at det er bekymringsfullt, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24.

– Det er til enhver tid en utfordring at konstruksjonen av Oljefondet og dens uavhengighet ikke blir oppfattet og forstått i utlandet. Det blir ikke noe tydeligere med en tidligere statsminister som styreleder, sier hun.

Det er ikke sikkert at Stoltenberg vil stå overfor noen omstridte utelukkelser, men Kaski utelukker det ikke.

– Det er klart det kan skje at det kan komme kontroversielle avgjørelser. Det skal jo også skje, mener jeg, for vi vet at vi er inne i kontroversielle selskaper, sier Kaski.

– Vanskelig for oss å styre

Enkelte utestengelser har vært kontroversielle. I 2006 var USAs ambassadør sterkt kritisk da Oljefondet ekskluderte amerikanske Walmart på grunn av arbeidsforholdene der. (Walmart ble tatt inn igjen i fondet i 2019.)

Stortingsrepresentant Tina Bru (H) er usikker på hvordan utlandet vil oppfatte en tidligere statsminister som styreleder og ansvarlig for utelukkelser.

– Det er vanskelig for oss å styre hvordan slike avgjørelser oppfattes i utlandet, sier Bru til E24.

– Men det at man kan havne opp i slike situasjoner, er et godt eksempel på den bekymringen vi har uttrykt rundt det å utnevne en så profilert politiker som Stoltenberg, og hva det vil betyr for tilliten og den opplevde uavhengigheten til Norges Bank, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at Stoltenberg vil gjøre jobben som sentralbanksjef på en god måte, og at han forstår rollen sin.

– Men det hviler et stort ansvar på ham og på regjeringen for å dra opp klare grenser for hva som er politisk og ikke når det gjelder Oljefondet, sier hun.

– Risikoen finnes uansett

Men det spiller ikke så stor rolle om det er Stoltenberg eller andre som er sentralbanksjef, mener NHH-professor Karin Thorburn.

– Jeg tror at Oljefondet uansett vil bli oppfatte som en del av den norske staten. Så den risikoen finnes uansett. Den er større med Stoltenberg, men jeg tror ikke den er null uansett hvem som er sjef, sier Thorburn til E24.

– Det er derfor man har satt opp dette systemet med at Etikkrådet gir råd, og at det ikke bare er sentralbanksjefen, men hele styret som skal fatte beslutningene. Den politiske risikoen finnes der alltid, og Stoltenberg må være veldig tydelig på hvilken hatt han har på seg, sier hun.

Stoltenberg skal vurdere PetroChina

Som sentralbanksjef skal Jens Stoltenberg blant annet være med og bestemme om Oljefondet skal eie selskaper i land som Kina, Russland og Saudi-Arabia. Slike vurderinger kan være krevende.

Etikkrådet har flere ganger anbefalt å utelukke kinesiske PetroChina, av frykt for korrupsjon. Så langt har Norges Bank valgt å beholde eierskapet. Oljefondet eide aksjer for 736 millioner kroner i PetroChina ved utgangen av 2020.

Styret i Norges Bank sa i 2020 at PetroChina skulle følges opp i en periode på tre år. Dermed skal Jens Stoltenberg og resten av styret i Norges Bank i 2023 vurdere Oljefondets forhold til PetroChina.

– Det finnes en risiko ved dette. Derfor må Stoltenberg trå varsomt og sikre at det tas brede beslutninger i styret. De andre styremedlemmene er ikke tett knyttet til regjeringen, og han kan jo velge å avstå fra å delta i beslutninger hvis han mener det styrker beslutningen, sier Thorburn.

Kaski frykter at det kan bli krevende for en tidligere statsminister å forklare at det han gjør ikke har noe med norsk politikk å gjøre.

– Stoltenberg vil nok kunne skjøtte dette profesjonelt, men det vil i større grad kunne oppfattes som at det er staten Norge som tar disse avgjørelsene, sier hun.

Oljefondet som elefant i rommet

I 2010 førte fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo til utfordringer i forholdet mellom Kina og Norge. Norges linje var at Nobelkomiteen var uavhengig, selv om den var ledet av tidligere statsminister Thorbjørn Jagland (Ap).

Nobel-kontroversen er ikke helt sammenlignbar med utestengelser fra Oljefondet, mener Thorburn.

– Nobelprisen i 2010 var spisset mot det kinesiske regimet. Om man utelukker et selskap fra Oljefondet for eksempel på grunn av utslipp eller lignende, så er ikke det like direkte rettet mot den kinesiske staten, sier Thorburn.

Nupi-direktør Ulf Sverdrup har tidligere omtalt Oljefondet som «en slags elefant i det norske utenrikspolitiske rommet». Hvordan fondets midler blir plassert vil i økende grad kunne påvirke norsk utenrikspolitikk, spådde han i 2016.

«I takt med at Oljefondet vokser, er det all grunn til å tro at det vil bli stadig vanskeligere analytisk og praktisk å separere Oljefondet og utenrikspolitikken», skrev Sverdrup i artikkelen «Gorillaen i rommet» i tidsskriftet Internasjonal Politikk.

– Veldig trygg

Under pressekonferansen i forrige uke svarte Stoltenberg selv på hvordan han trodde utlandet ville oppfatte hans rolle i å utelukke selskaper.

– Jeg er veldig trygg på at det er forhold som Finansdepartementet har vurdert da de bestemte seg for å innstille på at jeg skulle ta over som sentralbanksjef, sa Stoltenberg.

– Det er også beslutninger som er etablert på klare rutiner, klare retningslinjer gitt av regjeringen og departementet til pensjonsfondet. Det er jeg trygg på at vil bli håndtert på en god måte, sa han.

I den kongelige resolusjonen om ny sentralbanksjef trekker Finansdepartementet blant annet frem Stoltenbergs innsikt i Oljefondets rammebetingelser og fondets betydning for Norges internasjonale omdømme.

– Vil være en styrke

E24 har spurt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om han frykter at for eksempel Kina skal se på Oljefondets utestengelser som politisk bestemt.

– Vi mener den bakgrunnen som Stoltenberg har med bred norsk samfunnsforståelse og bred internasjonal forståelse vil være en styrke for NBIM, sier Vedum.

NBIM er en forkortelse for Norges Bank Investment Management.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. PetroChina
  3. ZTE
  4. Walmart
  5. Lockheed Martin
  6. Jens Stoltenberg
  7. Norges Bank

Flere artikler

  1. Stoltenberg om forvalting av Oljefondet: – Vil bli håndtert på en god måte

  2. Regjeringen trosser kritikken: Jens Stoltenberg blir ny sentralbanksjef

  3. – Fremstår som en politisk utnevnelse

  4. Handlet med russiske aksjer etter Ukraina-invasjon

  5. Oljefondssjefen informerte ikke om Støre-middag: – Invitert i kraft av å være venn