Statoil om forholdene på Troll-feltet: – Vi har en helt forsvarlig virksomhet og vi har kontroll med det vi driver med

Statoil mener historikken viser at de oppdager utslipp lenge før det er godt ett døgn.

FANT AVVIK: Miljødirektoratet har etter en inspeksjon i 2013 avdekket et avvik ved Troll C-plattformen, ved at Statoil ikke klarer å oppdage oljeutslipp innen tre timer, slik reglene krever. Selskapet mener de har kontroll på det de driver med.

Øyvind Hagen
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

I forbindelse med saken om forholdene på Troll-feltet og Statoils søknad om nye krav til tidsfristen for å oppdage oljeutslipp, har E24 intervjuet Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland.

E24 har torsdag avdekket hvordan norske myndigheter og DNV GL (Det norske veritas) ikke mener Statoil innfrir kravet om å oppdage et oljeutslipp innen tre timer. Selskapet har søkt om nye regler som er mindre strenge.

Håland sier at selskapet har kontroll og driver en forsvarlig virksomhet.

– Vi har en historikk som viser at lekkasjer ikke er et stort problem.

– Ifølge deres eget forslag kan man risikere at 240.000 liter olje lekker ut på et døgn før noen oppdager det. Er det et godt nok minstekrav?

– I dette tilfellet, som med alt annet, må man ha en risikobasert tilnærming og sette i verk tiltak etter det. Man vil alltid kunne komme opp med et scenario der man i verste fall ikke vil oppdage et utslipp slik du skisserer, men historien viser at i de få tilfellene vi har hatt utslipp, så har man oppdaget det raskt, sier Håland og legger til:

– Vi har ikke hatt store lekkasjer på Troll opp gjennom historien og vi følger opp infrastrukturen vår.

– Hvorfor har ikke Statoil hatt systemer og rutiner for å etterleve 3-timerskravet, og hvor lenge har det vært slik?

– Situasjonen er den at vi har systemer, slik som er beskrevet i dokumentene, men det har vært problematisk å dokumentere at kravet kan etterleves under alle forhold. Jeg mener at vi har hatt en god dialog for å finne frem til gode løsninger og teknologiske muligheter med direktoratet, sier Håland.

Les også

Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

– For mange falske alarmer

På spørsmål om Statoil har fulgt opp DNVs anbefalinger omkring rutiner og prosedyrer på plattformene, inkludert håndholdte IR-kameraer, sier Håland at de har rutiner med helikoptrene som trafikkerer plattformen i tillegg til observasjoner og overvåkning fra kontrollrommene.

– DNV har påpekt en del muligheter og oppsidene ved dem, men det er jo vi som må vurdere hva som er hensiktsmessig av alle rådene vi mottar.

Han avviser at det er noe spesielt negativt med Troll-plattformen, sammenlignet med de andre installasjonene, men påpeker at det er store forskjeller mellom de forskjellige feltene og installasjonene, både når det gjelder størrelse, design og antall komponenter over og under vann.

– Det vil være individuelle vurderinger for hver enkelt installasjon hvordan man skal sikre en forsvarlig drift.

Statoils sikkerhetsdirektør mener radarløsningen fremstilles som bedre enn den faktisk er. Han sier at Statoils egne tester, både før og etter at DNV-rapporten ble skrevet har gitt lignende resultater.

– Vi har prøvd det og fått utrolig mange feilmeldinger fra systemet. Det har vært mye mer teknisk komplisert enn det vi trodde i starten, og derfor har vi heller ikke valgt å gå videre med den løsningen. Vi har derfor sett på om en satellittløsning kan gi bedre resultater og det tyder dataene på, men før vi bestemmer oss for å implementere en løsning vil vi komme til en enighet med direktoratet.

– UTELUKKER INGENTING: Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft for norsk sokkel i Statoil, sier at det kan være aktuelt å ha flere satellittoverflygninger enn én gang i døgnet, men at det ikke er fattet en endelig beslutning ennå. Han sier at ingenting er utelukket foreløpig.

Marius Lorentzen/E24

– Dere opererer jo en radarløsning på Gjøa, i tillegg til at andre operatører bruker slike systemer andre steder på sokkelen. Er erfaringene så dårlige at dere ikke vil bruke det på Troll?

– Jeg kan ikke svare for andre operatører, men det er forskjeller mellom hvordan plattformene er satt opp med radarløsninger. Vi har altså testet det og får for mange feilmeldinger. Vi kan ikke ha så mange falske alarmer. Det gir en dårlig troverdighet for systemet i organisasjonen.

– De er ikke interessert i at vi skal nordover

Bellona og WWF har reagert sterkt på det som har kommet frem i myndighetenes inspeksjon, DNV-rapporten og annen dokumentasjon i saken.

Én av de viktigste punktene de kritiserer Statoil for er at selskapet ønsker nye krav samtidig som de og oljenæringen ønsker å utvikle stadig nye områder på sokkelen, ofte lenger nord og i tøffere klimatiske forhold.

– De er jo i utgangspunktet ikke interessert i at vi skal drive virksomhet lenger nord, så deres uttalelser kommer jo med det utgangspunktet. Jeg mener vi har en helt forsvarlig virksomhet og at vi har kontroll med det vi driver med. Det viser vi hele tiden, sier Håland, og fortsetter:

–Vår ambisjon er null ukontrollerte utslipp, og det er et mål vi er svært nære. Vi har fortsatt noen hendelser jeg gjerne skulle vært foruten, men vi ser nå en trendutvikling som går i riktig retning, sier direktøren og legger til at potensial for storulykker er mindre nå enn før.

Håland mener Statoil i dag har bedre vedlikeholdsrutiner og en lavere sjanse for ulykker og utslipp enn tidligere, blant annet på grunn av STEP-programmet (effektiviseringsprosjektet Statoil Technical Efficiency Program).

– Dette programmet begynte vi med lenge før oljeprisen begynte å falle, heldigvis. Det sier jeg fordi det gjorde det lettere å gjennomføre effektiviseringsarbeidet når oljeprisen først begynte å falle, enn om vi da skulle begynt. Nå driver vedlikeholdet på en langt mer risikobasert måte, og vi skiller klart mellom det som er sikkerhetskritisk og ikke.

Håland forteller at da det ble oppdaget at et eksportrør på Troll-feltet hadde rustet ned til 1,1 millimeter, viste det seg at røret var tykkere da man fikk flyttet det til land, enn det røntgenbildene viste.

– Det viser at vi er konservative i våre anslag og har kontroll.

– Går oljeprisfallet og det presset det medfører utover sikkerhetsarbeidet?

– Nei, det opplever jeg ikke, sier Håland, og fortsetter:

– Det ville vært helt vanvittig hvis vi skulle kuttet i vårt vedlikehold slik at sikkerhetsrisikoen ville økt.

Han mener det er viktig å få med seg at Statoil nå gjør langt mer av vedlikeholds- og sikkerhetsarbeidet med egne ansatte enn man gjorde tidligere. Han sier at man derfor ikke kan se på nedgangen mange leverandører opplever som et tegn på at Statoil har kuttet i vedlikeholdet.

– Vi har hatt en god dialog med våre ansatte for å få til dette, men det har jo naturligvis gått utover leverandørene i markedet som gjorde arbeidet tidligere. Det kan se ut som at vi gjør mindre, men i antall timer med vedlikeholdsetterslep går vi i riktig retning.

Les også

Statoil klarer ikke oppdage utslipp slik de skal: Har bedt myndighetene lempe på kravene

Les også

Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

Les også

Statoil følger Iran-utviklingen tett: Men flere ting må endres før et mulig comeback

Her kan du lese mer om

  1. Equinor
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Statoil klarer ikke oppdage utslipp slik de skal: Har bedt myndighetene lempe på kravene

  2. – Man beveger seg med rakettfart i feil retning

  3. – De begynner å undergrave sin egen fremtid

  4. Annonsørinnhold

  5. Miljødirektoratet kalte inn ekstern hjelp i Troll-saken: – Spørsmålet er hva som er godt nok

  6. Én stengt ventil var nok til at 150.000 liter olje lakk gjennom betongen på Statfjord A