Solvik-Olsen (Frp) mener Norge bør satse på kjernekraft: – Bør bidra til å utvikle teknologi

Regjeringen gir ikke mye håp til kjernekraft-entusiastene: – Ikke aktuelt. Frp-nestleder mener det bør vurderes: – Økonomisk oppside for Norge, mener han.

Regjeringen mener det er uaktuelt å satse på kjernekraft i Norge.
  • Jonas Vikingstad (Stavanger Aftenblad)
Publisert: Publisert:

Det er delte meninger blant ekspertene innen kjernekraft om Norge bør satse på en slik industri.

Blant politiske partier i Norge må man grave dypt for å finne dem som er positive til kjernekraft. Miljøpartiet de Grønne og Fremskrittspartiet er de eneste partiene som ønsker å intensivere forskningen på kjernekraft i Norge. Ungdomspartiene er mer positive, særlig de på borgerlig side.

– Ikke aktuelt

Likevel er den politiske stemningen for å satse på en norsk kjernekraft-industri nokså laber.

– Per i dag er kjernekraft ikke vurdert som et aktuelt alternativ for å dekke kraftbehovet i Norge. Vi har andre alternativer som det er mer naturlig å konsentrere innsatsen om, som vindkraft på land og til havs samt videreutvikling av vannkraft, men også energieffektivisering.

Det sier statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet til Aftenbladet/E24. Det er altså ikke noe reelt alternativ for dagens regjering å satse på en slik industri. Pris, risiko og avfallsproblematikken løftes frem.

– Det er svært kostbart og tar lang tid å bygge. I tillegg er konsekvensene hvis noe skulle gå galt svært store og det radioaktive avfallet er farlig og svært kostbart å håndtere og lagre. Avfallet må dessuten lagres svært lenge, opptil flere tusen år, før det kan anses som ufarlig, forteller Vik.

– Utbygging av kjernekraft i Norge vil være avhengig av utenlandsk kompetanse, teknologi og utstyr. Dessuten må brenselet importeres, legger han til.

– Eksepsjonelt farlig avfall

På MDGs landsmøte i fjor vedtok flertallet å støtte moderne kjernekraft som teknologi. Likevel er det ikke aktuelt å satse på en slik industri i Norge.

– Dette fordi vi har vannkraftmagasiner som ivaretar den rollen kjernekraft har andre steder. Land som ikke har disse magasinene kan bruke slike kjernekraft. Vi kan skru på vannmagasinene. Kjernekraft er derfor ikke aktuelt inntil videre.

Dette sier Rasmus Hansson. Han mener det er bedre å satse stort på havvind i Nordsjøen. Han tar også til ordet for energieffektivisering, for eksempel av eksisterende bygg.

– Dersom kjernekraft og dens teknologi en gang i framtiden kommer dit at det ikke blir problematisk, med tanke på avfall, så kan den ha fordeler vi er åpne for, sier Hansson.

Vannkraftmagasinene ivaretar den rollen kjernekraft har i andre land, mener MDGs Rasmus Hansson.

Avfallsproblematikken må avklares før en eventuell satsing, forteller han. Nettopp derfor støtter partiet videre forskning på feltet.

– Kjernekraft har historisk skapt avfall som er eksepsjonelt farlig. Det er ikke sikkert det er slik lengre, men derfor må denne problematikken avklares, sier han.

Han peker også på prisbildet. Det er en forholdsvis dyr energiform. En satsing på kjernekraft ville okkupert midler som kunne gått til andre satsinger, hevder han.

Også Fremskrittspartiet er blant de mer positive partiene her til lands. Partiets nestleder, Ketil Solvik-Olsen, har interessert seg for kjernekraft siden 2006.

– Da reiste Siv Jensen og jeg til Sveits for å møte nobelprisvinner i fysikk, Carlo Rubbia. Han argumenterte for en kraftfremtid basert på kjernekraft med thorium, forteller han.

– Ingen dør eller skades

Jærbuen tok så tematikken opp i Stortinget. Han mener Norge kan tjene store penger på thoriumforekomsten i landet.

– Norge er en energinasjon og derfor bør vi være med på å sørge for at verdens energiforsyning er god. Dette betyr ikke at energien må komme fra Norge. Men vi bør bidra til å utvikle teknologi, fordi vi har en historisk kompetanse innenfor energi, sier Solvik-Olsen.

Det er ikke naturlig å bygge kjernekraft i Norge i dag, mener Frp-nestlederen. Eksisterende vannkraftanlegg og eventuelle utbedringer av disse sørger for at Norge er selvforsynt, enn så lenge, mener han.

Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen har siden 2006 interessert seg i kjernekraft som mulig norsk industri.

Likevel ligger det en økonomisk oppside for Norge å satse på utvinning og teknologi, mener han.

– Vi er vant til å se gigantisk store kjernekraftverk, men utviklingen viser også at det kan være mulig å bygge mye mindre kraftverk, som kan produsere mindre kraft. Da er det ingenting i veien for å etablere dem i Norge. Men å bygge et anlegg på 1600 MW i Norge er unødvendig rent økonomisk, hevder han.

– Men hvorfor er da norske politikere samlet sett er så kritiske til kjernekraft?

– Jeg løftet denne saken til Stortinget allerede for femten år siden. Da var ofte det eneste motargumentet Tsjernobyl-ulykken. Da tror man at det per definisjon er utrygt. Da nytter det ikke å komme med fakta om at teknologien er en helt annen i dag, samt at dette var utrygge sovjetiske anlegg. Det er ikke representativt for hvordan et kjernekraftverk fungerer, forteller Solvik-Olsen.

Han mener politikerne må bruke mer tid på å sette seg inn i kjernekraftens muligheter før de klubber det ned.

Risikoen ved slike anlegg er ikke det den en gang var.

– I verste fall så kan man få et kraftverk som stivner og ikke leverer strøm. Ingen dør eller skades, men den leverer ikke kraft. Da blir anlegget stående der som et slags tomt monument. Men du har ikke ødelagt omgivelsene rundt. Derfor skulle jeg ønske at flere kunne sette seg ned å få mer forståelse for teknologien, avslutter Frp-nestlederen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kjernekraft
  2. Thorium
  3. MDG
  4. Rasmus Hansson
  5. Ketil Solvik-Olsen
  6. Energi

Flere artikler

  1. Strid om kjernekraft i Norge: - Finnes ingen tryggere energiform

  2. Betalt innhold

    Nå kan det bli omkamp om atomkraft i Norge

  3. Frykter nytt strømsjokk dersom oljeplattformer elektrifiseres

  4. Betalt innhold

    Får vi enda høyere strømpriser når sokkelen elektrifiseres?

  5. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett