Statkraft-sjefen om Vedums strømgrep: – Jeg tror dette er veldig klokt

Statkraft tror på økt konkurranse om fastprisavtaler på strøm etter regjeringens skattegrep. – Bra om det å inngå langsiktige avtaler blir mer vanlig, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen er fornøyd med at regjeringen tar skattegrep knyttet til langsiktige fastpriskontrakter på strøm.
Publisert: Publisert:

Onsdag varslet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) grep som skal gjøre at kraftbransjen kan tilby billigere og mer oversiktlige fastprisavtaler.

Regjeringen foreslår en skatteendring som skal gjelde fra 1. januar 2023 og som vil redusere risikoen for kraftprodusentene. Regjeringen vil også sette et tak på strømselskapenes påslag på fastpriskontrakter.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen er fornøyd med forslaget, som vil gi økt forutsigbarhet for strømprodusentene. Han tror grepet gjør det mer attraktivt å tilby fastprisavtaler til vanlige folk og bedrifter.

– Jeg tror dette er veldig klokt, sier Rynning-Tønnesen til E24.

Kraftbransjen har lenge hatt forutsigbar grunnrenteskatt for langsiktige fastprisavtaler til kraftforedlende industri. Nå skal samme skatteregler gjelde også for vanlige bedrifter og husholdninger.

– Det er bra om det å inngå langsiktige avtaler blir mer vanlig også for husholdninger og mindre bedrifter, sier Statkraft-sjefen.

Regjeringen og SV varslet tirsdag også om at vinterens strømstøtte forlenges til mars 2023, og at nivået på statsstøtten vil øke noe i tre vintermåneder.

Les også

Vedum med nye strømtiltak: Vil gjøre fastpris billigere

– Mer forutsigbart

Statkraft vil organisere seg slik at selskapet kan tilby langsiktig fastpris som produkt i enda større utstrekning enn det har gjort hittil, påpeker han.

– Skatteendringen vil gjøre dette mer forutsigbart for oss, fordi vi vil skatte av den faktiske prisen vi tilbyr og ikke spotprisen, slik at skatten følger inntekten, sier Rynning-Tønnesen.

Dersom Stortinget banker gjennom forslaget, tror Statkraft-sjefen at det raskt vil komme flere tilbud om fastpriskontrakter.

– Jeg tror mange produsenter vil begynne å tilby dette allerede i år, med leveranse fra neste år, hvis det går mot at Stortinget vedtar dette, sier Rynning-Tønnesen.

– Tilbudene som finnes i dag er uoversiktlige. Det er vanskelig for bedrifter å sikre seg over lang tid, og det å sammenligne tilbudene fra ulike leverandører. Dette vil bli vesentlig bedre når kontraktene nå blir standardisert, sier han.

Les også

Staten fikk inn 78 mrd. på strøm i fjor: Energi Norge foreslår strømfond

Skyhøye priser i vinter

De siste årene har nordmenn typisk betalt mellom 20 og 40 øre kilowattimen for strømmen som årssnitt, utenom nettleie og avgifter. I fjor var snittprisen i de tre sørligste prisområdene på 76 øre kilowattimen.

I vintermånedene har strømprisen satt nye rekorder. I desember var strømprisen i sørlige Norge på 1,77 kroner kilowattimen i snitt, og i mars ble det ny månedsrekord med et snitt på 1,87 kroner kilowattimen.

– Tror du folk er klare for å skifte til fastpris?

– Jeg tror det avhenger av prisene. Og prisene avhenger av Russlands gassleveranser inn i Europa, sier Rynning-Tønnesen.

– Blir prisene lave nok, vil nok mange signere fastpriskontrakter. Er prisene for høye, vil man heller se situasjonen an. Men på ett eller annet nivå vil nok de havne på et så lavt nivå at mange velger å signere, sier han.

Les også

Strømpris på 1,87 kroner kilowattimen i mars: – Den dyreste måneden noensinne

Usikkerhet om prisnivå

Rynning-Tønnesen venter at det vil bli økt konkurranse om å tilby fastpris til kundene hvis regjeringens skattegrep vedtas. Regjeringen legger opp til at selskapene skal tilby fastpris med tre, fem og syv års varighet.

– Det å standardisere kontrakter for langsiktig forbruk vil øke konkurransen i det lange markedet. Det i seg selv er positivt for kundene. Skattebelastningen ved disse kontraktene vil gjøre at produsenter som Statkraft vil være mer interessert i å tilby dette, sier Rynning-Tønnesen.

– Kan fastprisene komme helt ned i 35–40 øre, eller er det umulig i dagens marked?

– Markedet er generelt høyere enn det var for et år eller lenger siden, på grunn av krigen i Ukraina og gassmarkedet i Europa, der gasskraften setter prisene, sier han.

Han vil ikke gi noe nøyaktig anslag på hvor lave fastprisene vil kunne bli.

– Prisnivået vil fortsatt være avhengig av situasjonen i Europa, men fastprisen vil være mye lavere enn det som er spotprisen nå. Produktene vil være sammenlignbare fordi kontraktene er standardiserte. Det vil være mulig å oppnå en moderat og forutsigbar fastpris, sier Statkraft-sjefen.

– Men folk i sørlige Norge kan ikke forvente å få fastpriser på 35 eller 40 øre når markedsprisen i mars i snitt var på 1,87 kroner kilowattimen?

– Forventningen i det finansielle markedet er at prisene blir lavere jo lenger ut i tid man går. Så markedet forventer ikke at denne krisen skal vare i mange år. Derfor vil prisen være mye lavere enn spotprisen hvis man signerer en fastprisavtale nå, sier Rynning-Tønnesen.

Hafslund E-CO vil bidra

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er fornøyd med regjeringens forslag for å sikre billigere fastpriskontrakter. Han forsikrer om at kommunens strømselskap Hafslund E-CO skal bidra.

– Jeg er veldig glad for at regjeringen vil ta dette grepet, det er helt i tråd med det Oslo har ønsket, slik at folk kan få mer forutsigbare og også lavere strømpriser. Slike strømsjokk som vi har hatt i vinter, viser et marked som ikke fungerer og slik kan vi ikke ha det, sier Johansen i en kommentar.

– Industrien har lenge hatt slike avtaler som går over mange år og har en bedre skatteordning. Oslo kommune er landets nest største kraftprodusent, og vårt selskap Hafslund Eco vil tilby slike strømavtaler til folk så fort dette er på plass, sier han.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Mange forslag i vinter

Etter vinterens strømsjokk har det kommet en rekke forslag om økt politisk kontroll med kraftbransjen, som å bremse eksporten av strøm, endre kravene til magasinfyllingen og å pålegge Statkraft å selge billig strøm.

Statkraft-sjefen sier at han forstår hvorfor forslagene kommer, men at han ikke ønsker større endringer av dagens markedsbaserte system.

– Motivasjonen om få energikostnaden ned har jeg stor sympati for. Det er for høye kostnader i dag. Det må tas grep, og det regjeringen nå har kommet med er ett av flere bidrag, sier Rynning-Tønnesen.

Han viser til at Norge har store deler av sin nasjonalinntekt fra salg av energi, enten det er strøm eller olje og gass.

– Da er det uklokt å innføre ordninger som ikke er markedsbaserte, sier han.

– Vi selger også olje og gass på markedsbasert vis. Vi fjerner jo ikke markedsmekanismene i oljemarkedet selv om oljeprisen er høy. Vi bør heller gjøre andre tiltak som ikke rammer markedsmekanismene, legger han til.

Regjeringen har avvist flere av de mest inngripende forslagene, som å bremse strømeksporten, makspris på strøm og brems i elektrifiseringen av sokkelen.

– Må ha tillit

Rynning-Tønnesen påpeker at det fortsatt ikke har vært noen problemer med å sikre nok strøm i Norge, selv om prisene har vært høye i vinter.

– Når det gjelder forslagene om restriksjoner på magasinfyllingen, så tror ikke jeg man kan lage sjablongmessige regler som fungerer bedre enn de omfattende optimaliseringene vi har i dagens forvaltning, hvor man blant annet gjør vurderinger knyttet til snømengde, minstevannføring og forventninger om fremtidig salgsverdi på vannet, sier Statkraft-sjefen.

– Samtidig er magasinene tappet mye i vinter, og mange er bekymret for fortsatt full eksport?

– Vi har også fått større importkapasitet enn før. Dette er et veldig komplisert system, og vi har aldri hatt energimangel i Norge. Vi må ha tillit til at de som forvalter dette systemet opptrer ansvarlig, sier Rynning-Tønnesen.

Les også

Lite snø kan presse strømprisene ytterligere

Publisert:
Gå til e24.no