Vil øke oljebransjens avgifter enda mer
SV ville helst ha økt oljebransjens CO₂-avgift til 2.000 kroner tonnet allerede i år, for å få fart på klimakuttene. I tillegg vil de pålegge bransjen en produksjonsavgift på 25 kroner fatet, eller 14 milliarder i året.
Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).
Regjeringen skapte både forventning og forundring da den dro frem en kraftig økning i CO₂-avgiften som sentralt redskap i forrige ukes klimamelding.
Planen tar til orde for å gradvis trappe opp CO₂-kostnaden for bransjer som oljenæringen og luftfarten fra rundt 850 kroner tonnet i dag til 2.000 kroner tonnet i 2030. Dette gjelder summen av CO₂-kvoter og særnorsk CO₂-avgift.
«Det gjør det mer lønnsomt å kutte utslipp og gjør det enklere for næringene å planlegge utslippsreduksjoner», skrev regjeringen i klimaplanen.
Til sammenligning betalte oljebransjen i 2014 under 400 kroner tonnet for sine CO₂-utslipp, ifølge nettstedet Enerwe.
Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen
SV vil stramme til
SV mener det trengs hardere lut for å nå målene. I sitt alternative budsjett for 2021 foreslo partiet å gi oljebransjen en ekstraregning på over 30 milliarder kroner (se faktaboks).
– Med regjeringens forslag vil vi ikke få utløst de store utslippskuttene i oljeindustrien, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) til E24.
– Da er vi tilbake til oljebransjens eget forslag, som er at fellesskapet skal betale det meste av elektrifiseringen, sier hun.
Hadde SV fått bestemme, hadde CO₂-avgiften allerede vært på 2030-nivå.
– Vi har foreslått i vårt alternative budsjett for 2021 at vi innfører en CO₂-avgift på 2.000 kroner tonnet allerede i år. Det er samme sum som regjeringen, bare at vi er ti år foran, sier Kaski.
Dette er Solbergs klimaplan
Vil ramme mindre lønnsomme felt
SV ønsker også en produksjonsavgift på 25 kroner fatet.
– En slik produksjonsavgift vil påvirke bunnlinjen både når det gjelder felt i haleproduksjonen og i kostnadsvurderingen av nye utbygginger og om man skal realisere dem. Målet er å sikre at de minst lønnsomme feltene ikke blir bygget ut, sier Kaski.
Ifølge SVs alternative statsbudsjett ville pengene fra økte avgifter i utgangspunktet ha gått rett inn i Oljefondet, men Kaski er åpen for å øremerke bruken av noe av pengene.
– Produksjonsavgiften kan på sikt inngå i en pott for å bidra til omstilling av samfunnet, sier hun.
Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen
Oljebransjen: – Ren overbudspolitikk
Oljebransjens forening Norsk olje og gass peker på at SVs seneste programutkast legger opp til en gradvis økning i CO₂-avgiften.
– At de nå ønsker å innføre en drastisk økning over natten oppfattes som ren overbudspolitikk, sier administrerende direktør Anniken Hauglie i Norsk olje og gass.
– Vi må unngå at norsk sokkel blir utkonkurrert med særnorske høye avgifter og at investeringene flyttes andre steder. Det vil også gjøre det mer krevende for olje- og gassnæringen å utvikle nye lavutslipps-verdikjeder som havvind, CO₂-fangst og -lagring og hydrogen, sier hun.
Hun er kritisk til en produksjonsavgift, og peker på at det allerede blir gjort grundige lønnsomhetsvurderinger av alle felt. Bransjen vurderer både effekten av globale klimamål og endringer i markedene, påpeker Hauglie.
– Produksjonsavgiften som SV foreslår, bryter med forurenser betaler-prinsippet. Det er det bærende prinsipp i klimapolitikken både nasjonalt og internasjonalt og gir nødvendige incentiver til de som forurenser, sier hun.
– Hvis Norge skal påta seg ansvaret for andre lands utslipp, vil det paradoksalt nok føre til at andre land kan forurense så mye de vil, fordi det er selskaper på norsk sokkel som uansett må ta regningen. Veien til klimamålene vil da bli lengre enn det allerede er nå, sier Hauglie.
Ap om klimaplanen: – For svak
Vil halvere oljens utslipp
Stortinget har satt seg et mål om å halvere oljebransjens utslipp innen 2030. Det kan blant annet skje gjennom omfattende elektrifisering av gasskraftverk på plattformene på sokkelen, og av landanlegg som Kårstø og Melkøya.
Kaski mener at CO₂-avgiften er et viktig virkemiddel for å få utløst slike tiltak.
– Det vil jo gi et mye sterkere incentiv til å få til kraft fra land og sikre utslippskutt i oljeindustrien. Dette er det viktigste grepet vårt for å utløse elektrifisering. Der finnes det ambisiøse planer fra blant andre Equinor, men da må virkemiddelbruken skrus opp, sier Kaski.
Solberg-regjeringen har ikke flertall i Stortinget, og forhandler i utgangspunktet med Frp i Stortinget. Det har vært tradisjon for brede forlik om norsk klimapolitikk, som ble inngått i 2008 og 2012, da uten Frp på laget. SV har tatt til orde for et slikt bredt klimaforlik også denne gangen.
Håper å overtale Ap
Hvis det blir regjeringsskifte etter høstens valg, vil SV trolig måtte forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en plattform. Kaski tror ikke det er umulig for SV å få skjerpet klimapolitikken.
– Vi har ikke gitt opp å få dette gjennom i forhandlinger. Jeg har vært tydelig siden Stortinget fattet vedtak om endringer i oljeskatteregimet på at de endringene ikke er fredet, sier hun.
– Vi ønsker å forhandle om totaliteten i oljeskatteregimet, subsidiene som ble vedtatt i fjor, samt produksjonsavgift og CO₂-avgiften. Det er grunn til å tro at vi kan få til økte CO₂-avgifter i forhandlinger med Senterpartiet og Ap, sier Kaski.
