IEA om veksten i global energietterspørsel: Coronakrisen kan forskyve rekyl til 2025

Etter den verste smellen på mange tiår vil global energietterspørsel tidligst hente seg inn til nivåene før coronakrisen i 2023, anslår IEA i en fersk rapport. Biter coronakrisen seg ordentlig fast, skjer det ikke før i 2025.

Illustrasjonsbilde.

Matthias Ibeler / Ørsted
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

De ferske anslagene kommer frem i årets utgave av World Energy Outlook, den årlige «energibibelen» fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Byrået er opprettet av OECD-landene for å gi medlemslandene råd om blant annet energisikkerhet. I årets rapport ser energibyrået særlig omstillingen som trengs i løpet av dette tiåret for å nå klimamålene, og på følgene av coronakrisen.

«Covid-19-krisen har skapt større forstyrrelser i energisektoren enn noen annen hendelse i nyere historie, og etterlater seg arr som vare i årevis», skriver IEA i en melding.

Les på E24+

Odfjell satser på norske sjøfolk. Nå vil regjeringen kutte støtteordningen.

Energibruken faller fem prosent

IEA venter at coronakrisen vil føre til et fall i global energibruk på fem prosent i år. Så store fall har tidligere bare hendt i forbindelse med verdenskrigene og den store depresjonen på 1930-tallet. Nedgangen i energiforbruk vil ifølge IEA senke CO₂-utslippene fra energisektoren med syv prosent i år.

Først i 2023 vil global energibruk ha hentet seg inn til nivået før krisen, anslår byrået. I et scenario hvor krisen drar ut enda lenger, er energibruken tilbake til nivået før krisen først i 2025, sier byrået.

Investeringene i energisektoren er ventet å falle med 18 prosent i år, ifølge IEA. Det er i olje- og gassbransjen at investeringene faller aller mest. Her er det også stor usikkerhet fremover, ifølge IEA-rapporten (les mer i separat sak om IEAs oljeutsikter).

Slik anslår IEA endringene i energietterspørsel frem mot 2030 fordelt på energikilder i de ulike scenarioene i årets utgave av «World Energy Outlook»-rapporten. STEPS er et scenario hvor dagens politikk fortsetter, DRS er basert på en langvarig coronakrise, SDS er bærekraftsscenarioet hvor klimamålene nås og NZE2050 er et scenario hvor verden virkelig setter fart på det grønne skiftet.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Spår sterk vekst i fornybar energi

I alle IEAs scenarioer vil fornybar energi spille en hovedrolle, ifølge årets World Energy Outlook. Slik politikken ligger an nå vil fornybar energi levere 80 prosent av den ventede veksten i kraftforbruk det neste tiåret, tror energibyrået.

«Støttetiltak og modnere teknologi gjør det mulig å sikre seg svært billig kapital i ledende markeder. Solcellepaneler er nå gjennomgående billigere enn nye kull- og gassdrevne kraftverk i de fleste land, og solprosjekter tilbyr nå noe av den billigste strømmen noensinne», skriver IEA.

– Solenergi blir den nye kongen i verdens energimarkeder, sier IEAs leder, Dr. Fatih Birol.

– Basert på dagens politiske rammeverk ligger den an til å sette nye rekorder i utbygging hvert år etter 2022.

Dette krever også betydelige investeringer i kraftnettene, noe som ifølge IEA kan bli en stor utfordring. Byrået har tidligere advart mot at økt utbygging av solkraft kan gi høyere nettleie for kunder som ikke har mulighet til å ta i bruk denne teknologien.

Fortsatt er vannkraft den største kilden til fornybar energi, men den raskeste veksten skjer innen sol, landbasert vind og havvind, ifølge byrået.

IEA venter også at energieffektivisering vil skyte fart det neste tiåret. Byrået venter også en ny giv for teknologier som hydrogen, fangst, lagring og bruk av CO₂ (CCUS) og kjernekraft.

Les på E24+

Dette verftet tjener fett på milliardsprekken til Martin Linge

IEAs leder, Dr. Fatih Birol.

OZAN KOSE / AFP

Krever dramatiske endringer

Uten nye tiltak for å stanse de gigantiske utslippene fra blant annet kullkraftverk, stålverk og sementfabrikker vil verden låse inn en temperaturøkning på 1,65 grader over førindustrielt nivå, viser nye analyser i årets rapport. Målet i Parisavtalen er å begrense global oppvarming til godt under to grader, og helst til helt ned mot 1,5 grader.

– Tross rekordstort fall i globale utslipp i år gjør verden langt fra nok for å sende utslippene inn i en ordentlig nedtur, sier Birol.

– Bare raskere strukturelle endringer i måten vi produserer og forbruker energi på vil kunne bryte denne utslippstrenden for godt, legger han til.

De raske klimakuttene som kreves det neste tiåret kan bli krevende, understreker IEA. Byrået illustrerer dette med hva som kreves for å redusere globale utslippene med 40 prosent innen 2030:

  • energikilder med lave utslipp må utgjøre 75 prosent av global strømproduksjon i 2030, fra 40 prosent i 2019
  • elbiler må stå for mer enn 50 prosent av passasjerbilsalget globalt i 2030, fra 2,5 prosent i 2019
  • det trengs innovasjon og oppskalering av teknologi som blant annet elektrolysører og små kjernereaktorer

I STEPS-scenarioet legger IEA til grunn dagens politiske planer. Med dagens utsikter vil forbruket av gass og olje stige frem mot 2030, mens kullforbruket faller. Men den store veksten er ventet innen fornybar energi. Dette gjør at CO2-utslippene stabiliseres, ifølge energibyrået.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Her kan du lese mer om

  1. Fornybar energi
  2. Det internasjonale energibyrået (IEA)
  3. IEA
  4. Energi
  5. Oljepris
  6. Oljeindustrien
  7. Kullkraftverk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. IEA anslår at oljeetterspørselen vil toppe seg

  2. IEA fornøyd med norsk CO₂-rensing: – Norge viste lederskap

  3. Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  4. Annonsørinnhold

  5. Opec: – Oljeetterspørselen vil øke fram til 2045

  6. Fersk SSB-rapport: Beskjeden effekt av tvungen oljebrems