Strømprisene

Statnett venter høyere strømforbruk

Statnett spår nå større vekst i det norske strømforbruket enn tidligere antatt. Hvis Norge begrenser kraftutbyggingen kan resultatet bli kraftunderskudd og dyrere strøm enn i nabolandene, sier selskapet.

Illustrasjonsbilde.

Trond J. Strøm
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Det kommer frem i Statnetts langsiktige markedsanalyse, som presenteres mandag. Rapporten blir utarbeidet annethvert år.

Nettoperatøren Statnett driver «hovedveiene» i det norske kraftnettet.

I den ferske analysen legger Statnett til grunn at veksten i det norske strømforbruket vil bli høyere enn tidligere antatt.

I sitt hovedscenario anslår Statnett at det årlige kraftforbruket vil stige fra rundt 140 terawattimer (TWh) i dag til mellom 180 og 190 TWh i perioden 2040 til 2050 (se faktaboks).

«Denne veksten er vesentlig større enn i forrige analyse og skyldes både planer om elektrifisering og ny industri», skriver Statnett.

I forrige analyse fra 2018 ventet Statnett en norsk forbruksvekst på 20 TWh frem til 2040.

Figuren til venstre viser hvor mye mer strøm de ulike sektorene kan komme til å kreve de neste tiårene. Figuren til høyre viser at Norges årlige strømforbruk kan komme opp i over 200 TWh i et scenario med høyt forbruk, eller rundt 160 TWh i et scenario med lavere forbruk.

Statnett

Trenger mer kraft

Statnett legger i utgangspunktet til grunn et lite kraftoverskudd i tiårene som kommer, men er tydelig på at Norge vil måtte bygge ut mer kraft for å klare å tilfredsstille det økende kraftbehovet.

Hvis Norge begrenser utbyggingene av for eksempel vindkraft, så kan strømprisen stige og bli høyere i Norge enn i nabolandene.

«Med forbruket vi legger til grunn i basisscenarioet vil Norge få kraftunderskudd, og høyere kraftpriser relativt til våre naboland, hvis det ikke kommer ny produksjon utover det som nå er under bygging», skriver Statnett.

Det betyr med andre ord at strømregningen øker hvis ikke Norge bygger ut mer kraft, hvor den billigste løsningen per i dag er vindkraft på land. En slik utvikling har industriaktører som Norsk Hydro advart mot tidligere.

Statnett sier at det er et politisk spørsmål hvor mye kraftutbygging det blir fremover. Men hvis Norge går mot underskudd, legger de til grunn at produksjonen økes eller at det blir gjort tilpasninger av forbruket.

– Vi regner det som ganske usannsynlig at det blir noe langvarig, stort underskudd, sier Anders Kringstad i Statnett på et nettmøte med pressen mandag.

Les også

Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

Les også

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

Vindkraft kan dempe kraftprisene

Statnett anslår et utfallsrom for norske kraftpriser på mellom 30 euro og 55 euro per megawattime i de neste tiårene. Det tilsvarer mellom 33 og 60 øre kilowattimen.

PS! Denne artikkelen omtaler bare strømprisen, som vanligvis utgjør om lag en tredjedel av din strømregning. Der kommer også nettleie og avgifter i tillegg.

Forskjellen mellom disse ytterpunktene utgjør om lag 5.400 kroner i året for en strømkunde med årlig strømforbruk på 20.000 kilowattimer.

I 2040 vil snittprisen i Norge ligge på om lag 40 euro per megawattime, som tilsvarer 44 øre kilowattimen, anslår Statnett i sitt basisscenario.

De siste fem årene har snittprisen variert mellom 18 øre kilowattimen og 42 øre kilowattimen, ifølge tall fra strømbørsen Nord Pool.

«Tidligere har vi lagt til grunn at økt vindkraftutbygging i Norge vil kunne dempe økningen i kraftprisene gitt av en antatt høyere CO₂-pris. Tilsvarende har vi lagt til grunn at økt etterspørsel fra industrien vil utløse mer kraftproduksjon», skriver Statnett.

«Økende motstand mot vindkraft kan imidlertid føre til at det gis færre vindkraftkonsesjoner», skriver de.

Dermed kan strømprisen stige mer hvis prisene i Europa blir liggende på et høyt nivå, eller hvis forbruket i industrien øker, påpeker Statnett.

Strømprisene vil øke noe i tiårene fremover, anslår Statnett i sitt basisscenario. Med dagens kronekurs tilsvarer en pris på 30 euro per megawattime rundt 33 øre kilowattimen. I 2040 vil prisene ha steget til 40 euro per megawattime, eller 44 øre kilowattimen.

Statnett

Kraftunderskudd gir høye priser

Hvis Norge bygger ut lite kraft og ender med et kraftunderskudd, så vil det på sikt kunne gi et høyere prisnivå enn i nabolandene.

– Hvis vi simulerer med et underskudd på 10 TWh (i 2030, journ.anm.) er norske priser omtrent som de på kontinentet, men betydelig over de svenske, sier Eirik Bøhnsdalen i Statnett på et nettmøte mandag.

Et tilsvarende kraftunderskudd i 2040 ville gitt høyere kraftpriser i Norge enn i Tyskland og Sverige, anslår Statnett.

– Vi tror kanskje ikke det er så sannsynlig, fordi det er et spørsmål om man vil fortsette å etablere industriforbruk når kraftprisene i Norge er høyere enn i resten av Europa, sier Bøhnsdalen.

– Det er ikke noen naturlov at Norge skal ha lavere kraftpriser enn andre land, legger han til.

Les også

Venter stort lokalt kraftbehov i 2030

Vindkraft er billigst

Det billigste grepet for å sikre mer kraft er vindkraft på land, ifølge Statnett.

Statnett-sjef Auke Lont.

Statnett

«Hvis vi ser bort fra naturinngrep ville det billigste vært å dekke opp det økende kraftbehovet med videre utbygging av landbasert vindkraft. I vår oppdaterte analyse er dette fortsatt bedriftsøkonomisk lønnsomt uten subsidier», skriver de.

Men politiske prosesser i Norge tyder på at det blir sterkere begrensninger på landbasert vindkraft. Statnett har derfor lagt til grunn lav vekst i landbasert vindkraft etter at det som nå er under bygging er satt i drift.

«Vi forutsetter både at det kommer en god del ny vannkraft, mer solkraft og at det fra 2030 blir bygget ut havvind, selv om dette ikke ser ut til å bli lønnsomt uten subsidier de første årene», skriver Statnett.

Norsk strømproduksjon i et normalår, ifølge Statnetts basisprognose i rapporten Langsiktig Markedsanalyse 2020.

Statnett
Les også

Nye enheter for batterier, sol og vind: Hydro satser på fornybar vekst

Usikre på industriens kraftbehov

Det er usikkert hvor fort og mye strømforbruket i Norge vil øke, og Statnett opererer derfor med ulike scenarioer for forbruksveksten.

Blant usikkerhetsfaktorene er hvor mye mer strøm olje- og gassektoren skal bruke på sine plattformer til havs, og hvor fort forbruket i sektoren vil gå ned når aktiviteten på sokkelen etter hvert begynner å falle.

«En annen er i hvilken grad veksten i kraftintensive næringer blir dempet av begrensninger i videre utbygging av vindkraft på land», skriver Statnett.

Les også

Mistenker prisjuks hos strømselskaper: – Umulig å si hvor mye kundene har tapt

Venter økt forbruk i Norden

Strømforbruket i Norden er ventet å øke med 40 prosent de neste tyve årene, og større utbygging av datasentre og industri kan gi enda større vekst, tror Statnett.

Tross veksten i forbruk tror Statnett at Norden samlet sett klarer å holde seg med et kraftoverskudd på mellom 10 og 30 terawattimer (TWh) årlig.

«Elektrifisering av transport og ulike industriprosesser, industrivekst og nye datasentre gir i sum en betydelig forbruksvekst», skriver Statnett.

I tillegg til dette økte forbruket må Norden også skaffe kraft til å dekke opp for at Sverige reduserer sin produksjon av kjernekraft.

«Det er i hovedsak vindkraft som dekker opp for økt forbruk og redusert kjernekraftproduksjon i Norden», skriver Statnett.

Les også

Dette kan bli den neste grønne børsbølgen

Les på E24+

)+) Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

Venter utslippsfri kraftbransje

I årets rapport sier Statnett at kraftbransjen i Europa er på vei til å bli utslippsfri, takket være enorm utbygging av vindkraft og solkraft.

Nytt i denne rapporten er at Statnett også forutsetter at hele energisektoren i Europa blir utslippsfri i 2050, altså all bruk av energi.

Dette gir en mye større kraftsektor i Europa enn det Statnett har lagt til grunn i tidligere analyser.

Da må fossile kraftverk erstattes, i tillegg til at fossil energi i transport og industri må erstattes av strøm eller hydrogen og ammoniakk. Volumet av sol- og vindkraft tidobles frem til 2050, anslår Statnett.

Mer sol- og vindkraft gir også større variasjoner i strømforsyningen.

«Satt på spissen skal Europa gå fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg forbruket til et system der forbruket tilpasser seg produksjonen», skriver Statnett.

Les også

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Hydrogen vil spille en rolle

Statnett tror at Europa vil produsere hydrogen i perioder med stor produksjon av sol- og vindkraft, og bruke hydrogenet til å produsere kraft når det er liten produksjon av sol- og vindkraft.

De tror også at Europa må koble ut forbruk i perioder med lav fornybarproduksjon og høye priser.

Når det er lite vind- og solproduksjon må batterier, hydrogen- og biogasskraftverk bidra til å dekke behovet.

«Selv om hydrogen medfører mye energitap ved produksjon, lagring og bruk, blir dette en sentral faktor for energiomstillingen», skriver Statnett.

Dette er Statnetts utsikter for kostnadene for ulike former for hydrogen fremover. Grønt hydrogen er utslippsfritt fordi det er produsert fra elektrolyse med ren energi, blått hydrogen er også utslippsfritt fordi det er produsert fra gass kombinert med CO₂-lagring, og grått hydrogen har utslipp fordi det er produsert fra gass uten CO₂-lagring.

Statnett
Les også

Utvalg vil ha flere strømkabler til Europa

Les også

IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

Les også

Ønsker kraftkrevende industri velkommen: – Vi har kraft og arealer

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Statnett
  3. Strømpriser
  4. Vindkraft
  5. Fornybar energi
  6. Strøm
  7. Elektrifisering
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. NVE venter høyere strømpriser mot 2040: Sør-Norge får dyrest strøm

  2. Kan bli behov for 16 mrd. i kraftlinjer: Klimagrep kan øke strømprisen

  3. Solkraften kan mangedobles, men i år blir det brems: – Håndbrekket er på

  4. Annonsørinnhold

  5. Utbygging av kraftlinjer går tregt: Frykter strømmangel i Stockholm

  6. NVE pålegger ti selskaper å avvikle strømavtaler: – Bryter med regelverket