Investeringsdirektør: – Norske boliglånskunder får amerikansk renteregning

Etter en periode med rekordlave renter, har storbanker begynt å heve boliglånsrenten. Så mye dyrere blir boliglånene.


<p><b>STIGER:</b> Rentene som bestemmer norske bankers boliglånsrenter har økt.</p>

STIGER: Rentene som bestemmer norske bankers boliglånsrenter har økt.

For seks uker siden kom meldingen om at Nordea gjør bankens boliglån dyrere for en del av kundemassen. Nordea er landets nest største bank.

Onsdag denne uken meldte DNB at de også gjør sine boliglån dyrere. DNB er landets største bank.

Alle DNBs kunder vil få renteendring, men det er ulikt hvor stor endringen vil bli, avhengig blant annet av hva slags type lån man har, opplyste informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til E24.

DNB øker rentene med inntil 0,2 prosentpoeng. E24 har regnet ut hvor mye dyrere det blir med boliglån i DNB etter renteøkningen, med utgangspunkt i bankens prislister. Se oversikt nedenfor.

I Holbergfondene følger investeringsdirektør og porteføljeforvalter Gunnar Torgersen tett med på renteutviklingen. Han har god oversikt over bankenes finansieringskostnader for boliglån.

– Hvis banken din setter opp utlånsrenten og ikke samtidig øker innskuddsrenten, øker den totale rentemarginen og inntjeningen til banken, sier Torgersen til E24.

DNB har ikke meldt at de vil sette opp innskuddsrentene i forbindelse med økningen av boliglånsrentene.

Storbankene sier at de hever renten fordi finansieringskostnadene for boliglån har økt og mot bakgrunnen av konkurransesituasjonen mellom bankene.

– Både konkurransesituasjonen og prisen på penger i markedet spiller inn på våre vurderinger, skrev DNBs konserndirektør for personmarkedet, Trond Bentestuen, i en melding onsdag.

Torgersen viser til at bankenes finansieringskostnadene har økt marginalt. Se grafen nedenfor.

– Norske boliglånskunder får en renteregning på grunn av endring av rammebetingelser i USA, sier Torgersen til E24.

Han peker på at det som har skjedd er at lovendringer i USA har ført til at kapital har strømmet ut fra amerikanske rentefond, og det har trukket amerikanske Libor-renter opp.

Det igjen har ført til at norske Nibor-renter også er trukket oppover, fordi de er en funksjon av amerikanske Libor-renter.

3-måneders pengemarkedsrente (Nibor) er den viktigste referanserenten i Norge sammen med Norges Banks styringsrente.

 <p><b>ALT HENGER SAMMEN MED ALT:</b> Nye regler for amerikanske rentefond fører til store uttak fra rentefond i USA. Det igjen fører til at amerikanske pengemarkedsrenter stiger. Og så fører det til at norske pengemarkedsrenter stiger marginalt. Og at de to største bankene følger opp med rentehevinger.</p>

ALT HENGER SAMMEN MED ALT: Nye regler for amerikanske rentefond fører til store uttak fra rentefond i USA. Det igjen fører til at amerikanske pengemarkedsrenter stiger. Og så fører det til at norske pengemarkedsrenter stiger marginalt. Og at de to største bankene følger opp med rentehevinger.

Marginal økning

– Det Norges Bank gjør over tid med styringsrenten er det viktigste for norske boliglånskunder. Den renteøkning vi nå ser i storbankene er mer nyanser, sier Torgersen.

Norges Bank er avhengig av at kutt i styringsrenten får utslag i 3-måneders Nibor, som igjen får utslag i renter til husholdninger og bedrifter.

Norges Bank har kuttet renten fire ganger de siste to årene. Men bare to av kuttene har «virket» på pengemarkedsrenten.

Det har ført til at gapet mellom Norges to viktigste renter har økt.

– Nibor-rentene er kunstig høye og hovedårsaken ligger i USA, sier Torgersen.

– Er det riktig som bankene sier at finansieringskostnadene for boliglån har økt?

– Jeg vil si tja. Finansieringskostnadene har ikke endret seg vesentlig det siste året. Risikopåslagene økte betydelig i fjor høst, men har falt igjen i år. Det er økningen i 3-måneders Nibor-renten de siste månedene bankene trekker frem i sin argumentasjon, sier Torgersen.

Innlånskostnaden for en større sparebank med 5 års obligasjonslån, er for tiden 1,96 prosent, det fremgår av grafen nedenfor.

Samtidig er renten på boliglån i de beste bankene til ned imot 2 prosent effektivt.

 <p><b>BANKENES INNLÅNSKOSTNAD:</b> Slik har innlånskostnaden for en større sparebank utviklet seg siden inngangen av 2014 til og med 10. november 2016.</p>

BANKENES INNLÅNSKOSTNAD: Slik har innlånskostnaden for en større sparebank utviklet seg siden inngangen av 2014 til og med 10. november 2016.

Før rentehoppene på boliglån i Nordea og DNB har økningen i pengemarkedsrenten så langt i liten grad gitt utslag i boliglånsrentene fordi bankenes utlånsmarginer på lån til husholdningene har falt.

Det viser Norges Banks siste utlånsundersøkelse. Marginene har falt særlig som følge av økte pengemarkedsrenter, men også fordi utlånsrentene falt noe i tredje kvartal.

Saken fortsetter under annonsen.

I Norges Banks siste utlånsundersøkelse fremkommer det at bankene forventer at boliglånsrentene og utlånsmarginen vil trekke ørlite oppover.

Slik finansierer bankene boliglån

Bankene utsteder obligasjoner for å finansiere sine boliglån.

Når bankene henter inn penger ved å utstede obligasjoner, må de betale en pris for disse pengene. Prisen bankene betaler går til investorene i form av to deler.

Den ene delen er 3-måneders Nibor, som er rørlig. Den andre delen er det såkalte risikopåslaget. Den er fast.

Risikopåslaget speiler hvilken risiko investorene er villige å akseptere for å plassere pengene i obligasjoner fra disse foretakene.

For å få ned innlåningskostnadene, har bankene samlet de beste boliglånene i egne foretak som igjen utsteder obligasjoner. Bankene har lagt ut mellom 30–50 prosent av alle boliglån i slike boligkredittforetak.

Typisk er det boliglån innenfor 70 prosent av boligverdi, som samles i slike boligkredittforetak.

For eksempel har DNB opprettet foretaket DNB Boligkreditt, og sistnevnte utsteder obligasjoner som finansierer lån til boliglånskunder i banken.

– DNB Boligkreditt låner inn penger billigere enn DNB, sier Torgersen.

Ved utgangen av fjoråret lånte DNB ut brutto 1.125 milliarder kroner. DNB Boligkreditt har utstedt obligasjoner tilsvarende 425,8 milliarder kroner per 3. kvartal i år, det viser statistikk fra Finans Norge.

Bankenes marginer

Marginer på bankenes utlån kan vurderes på ulike måter, og marginmålene avhenger av hvilke finansieringskostnader som inkluderes.

Den enkelte bankens utlånsmargin er bankens gjennomsnittlige rentesats på utlån minus 3 måneders Nibor og minus risikopåslag.

Bankene måler også internt en innskuddsmargin. Det er 3-måneders Nibor minus gjennomsnittlig rentenivå på innskudd i banken.

Innskudd fra bankkunder bidrar også til finansiering av boliglån i varierende grad. Bankens rentemargin er forskjellen mellom utlånsrenten fratrukket innskuddsrenten.

Billigere finansiering for storbankene

Storbankene kan få finansiering til en lavere pris enn småbankene.

Det skyldes at investorene mener at det er lavere risiko å investere i obligasjoner fra storbankene enn i obligasjoner fra småbankene.

Men samtidig er nivået på boliglånsrentene generelt høyere i storbankene enn i de beste bankene. Det fremgår ikke minst i E24s siste boliglånsoversikt.

– Det er den enkelte bank og konkurransesituasjonen som avgjør prisnivået på boliglån i banken, sier Torgersen.

Så mye dyrere blir boliglån i DNB

E24s beregninger viser at lånekostnadene øker med titusenvis av kroner for DNBs kunder.

Et førstehjemslån på 2 millioner kroner blir 43.740 kroner dyrere i løpet av hele lånets løpetid. Dette grunnet renteøkning på 0,15 prosentpoeng. Etter skatt medfører det en økt kostnad for disse boliglånskundene i DNB med 32.805 kroner.

Forutsetninger: Boligverdi 2.352.942 kroner, alder under 34 år, løpetid 25 år.

Et fleksilån på 2,5 millioner kroner blir 37.895 kroner dyrere i løpet av hele lånets løpetid. Dette grunnet renteøkning på 0,1 prosentpoeng. Etter skatt medfører det en økt kostnad for disse boliglånskundene i DNB med 28.421 kroner.

Forutsetninger: Belåningsgrad: Innenfor 70 prosent, boligverdi 3.571.429 kroner, løpetid 25 år, alder 35 år.

Et vanlig boliglån på en million kroner blir 15.456 kroner dyrere i løpet av hele lånets løpetid. Dette grunnet renteøkning på 0,10 prosentpoeng. Etter skatt medfører det en økt kostnad for disse boliglånskundene i DNB med 11.592 kroner.

Forutsetninger: Lånebeløp 1.000.000 kroner, boligverdi: 1.666.667 kroner, løpetid 25 år, alder 35 år.

Betingelsene er sjekket fredag 11. november. Vi har luket ut boliglån som forfordeler de som ikke har høy inntekt, sparing eller formue, spesielle yrker eller medlemskap. De nye vilkårene har trådt i kraft for nye lån i DNB. For eksisterende boliglånskunder i DNB vil renteendringen tre i kraft fra 9. januar 2017.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå