Banker ut mot Sivs boliglån-nekt

Finansminister Siv Jensen tviholder på strengere boliglånskrav i Oslo. Det får landets største banker til å reagere.


<p><b>FORSVARER STRENGE KRAV</b>: Mens bankene mener Oslo-kravene er unødvendig strenge, sier finansminister Siv Jensen at det er uforsvarlig å myke dem opp.</p>

FORSVARER STRENGE KRAV: Mens bankene mener Oslo-kravene er unødvendig strenge, sier finansminister Siv Jensen at det er uforsvarlig å myke dem opp.

– I Oslo må vi avvise mange kunder, og rådgiverne våre sier det gjør vondt, sier lederen for personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, til E24.

Siden januar 2017 har Oslo hatt ekstra tøffe boliglånskrav. Tirsdag varslet finansministeren at den strenge linjen videreføres, i det boliglånsforskriften gis forlenget liv ut 2019.

Beslutningen møter motstand i banknæringen.

– Vi skulle gjerne sett at særkravene for Oslo ble fjernet. Vi er avhengige av å kunne utvise skjønn overfor kunder som er i en spesiell livssituasjon, sier kommunikasjonssjef Christian Steffensen i Nordea til E24.

– Må si nei til mange som burde fått lån

DNB sier de ville hjulpet flere unge inn i boligmarkedet dersom reglene ble myket opp. Blekeli Spiten kaller forskriften «begrensende».

– Med dagens regler i Oslo har vi opplevd å måtte si nei til mange vi som bank mener burde fått lån, sier DNB-sjefen.

Mens kravene til boliglånets størrelse og egenkapital er de samme over hele landet, er Oslo det eneste stedet hvor bankene er ilagt åtte prosents maksgrense for boliglån som ikke oppfyller hovedkravene. I resten av landet er grensen ti prosent.

Tanken bak en slik fleksibel kvote er at bankene trenger et visst handlingsrom til å fravike de rigide reglene når de ser at din samlede økonomi uansett er solid nok.

 <p><b>VIL GI FLERE BOLIGLÅN:</b> Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i DNB.</p>

VIL GI FLERE BOLIGLÅN: Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør for personmarked i DNB.

Men finansministeren viderefører nå et handlingsrom som er for lite, ifølge Finans Norge, som organiserer den norske banknæringen. Direktør Idar Kreutzer mener Siv Jensen ikke bare burde økt unntaksgrensen i Oslo, men i hele landet.

Bruker opp kvoten

– Norske låntagere er gjennomgående kredittverdige, men samtidig svært ulike, og mange passer ikke inn i forskriftens «standardmal», sier han i en kommentar.

Blekeli Spiten i DNB sier behovet for å fravike de rigide hovedkravene er klart størst i Oslo, ettersom boligprisene er høyest her.

Hun opplyser de bruker unntaksmuligheten for alt den er verdt – men at det ikke er nok.

– Dere stanger i åtte prosent-grensen?

– Ja, vi bruker opp kvoten, og prøver også å la unntakene komme unge til gode. Men fortsatt må vi avvise mange. Vi skulle veldig gjerne gitt lån til flere, sier DNB-sjefen.

– Hvem må dere avvise, som dere mener det er forsvarlig å gi lån til?

– Det er typisk nyutdannede som har fått fast jobb og har gode inntektsutsikter. De mangler gjerne 15 prosent egenkapital, som i Oslo blir mye penger, påpeker banksjefen.

Jensen forsvarer beslutningen

Hun sier det også er tilfeller hvor de vurderer at låntageren kunne tålt mer enn fem ganger inntekten i lån, et annet hovedkrav i forskriften. Men dette kan altså kun gjøres i et begrenset antall tilfeller.

 <p><b>UT MOT SIVS BOLIGLINJE</b>: Finans Norge-sjef Idar Kruetzer (t.v.), her avbildet sammen med finansministeren i en tidligere anledning.</p>

UT MOT SIVS BOLIGLINJE: Finans Norge-sjef Idar Kruetzer (t.v.), her avbildet sammen med finansministeren i en tidligere anledning.

Siv Jensen forsvarer videreføringen av Oslo-kravene.

– Boligprisveksten har på nytt tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, begrunner hun.

– Jeg forstår begrunnelsen, samtidig som vi jo ikke vet hvordan prisutviklingen hadde blitt påvirket av å gi unntak til flere, kommenterer DNB-sjefen.

Hun skulle ønske at regjeringen ga DNB og andre banker «tillit til å utøve mer handlingsrom».

Men overfor E24 avviser Jensen at handlingsrommet er for dårlig.

– Fleksibiliteten som ligger i dagens regelverk er bra. Og det kommer først og fremst unge i etableringsfasen til gode, sa hun i et intervju tirsdag.

«En mager trøst»

Hun viser også til at den nye forskriften inneholder et par oppmykninger: En presisering om at bankene får regne inn BSU-sparing som egenkapital, og at de også får ta hensyn til varige skattefrie inntekter, som barnetrygd og leieinntekter.

DNB sier de er glade for dette, men at de må regne på hvor mye det bidrar. De foreløpige beregningene til Norges Eiendomsmeglerforbund tilsier liten effekt, og direktør Carl O. Geving kaller det en «mager trøst».

Kreutzer i Finans Norge mener hovedkravene i forskriften – maksimalt lån på fem ganger bruttoinntekten og minimum 15 prosent egenkapital – er firkantede og fører til at «høyst kredittverdige låntagere» nektes lån.

Banktoppen mener bankenes kvote til å gjøre forsvarlige unntak burde vært økt til 15 prosent, altså en betydelig økning fra dagens åtte prosent i Oslo, og 10 prosent i resten av landet.

– Kredittvurderinger og utlånspraksis bør fullt ut være bankenes eget ansvar. Detaljert regulering av bankenes kjerneoppgaver er inngripende, begrenser avtalefriheten og bør normalt ikke forekomme, sier Kreutzer, men legger til at han har «forståelse» for regjeringens begrunnelse for å holde forskriften uendret.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå