Alstahaug på topp - Karlsøy følger like bak

Boligeiere i kommuner med eiendomsskatt vil i år bli krevd for 4.200 kroner i snitt. Men ferske SSB-tall viser store forskjeller.


<p><b>DYREST I LANDET:</b> Boligeiere i Alstahaug i Nordland må i snitt betale 9.675 kroner i eiendomsskatt i 2019, ifølge nye SSB-tall. Her er kommunens Petter Dass-museum.</p>

DYREST I LANDET: Boligeiere i Alstahaug i Nordland må i snitt betale 9.675 kroner i eiendomsskatt i 2019, ifølge nye SSB-tall. Her er kommunens Petter Dass-museum.

For mens mange boligeiere slipper unna med å betale hundrelapper – eller kan dukke unna eiendomsskatten helt – slår skattepisken hardt ifra seg i andre steder av landet.

Aller hardest i Nordland-kommunen Alstahaug – hvor boligeierne vil få regning på 9.675 kroner for en snittbolig på 120 kvadratmeter i 2019.

Det viser ferske Kostra-tall som mandag ble publisert av Statistisk sentralbyrå.

Ordfører Bård Anders Langø (Ap) fremholder at nivået på andre kommunale avgifter gir et mer moderat totalbilde, men vedgår at eiendomsskatten deres «isolert sett» er høy.

– Hva brukes pengene til?

– Som i alle kommuner går pengene til den daglige driften som inkluderer all aktiviteten vi som kommune bedriver, svarer ordføreren.

– Bør avvikles helt

Og Alstahaug er i godt selskap: I år vil Kommune-Norges samlede inntekter fra eiendomsskatt gjøre et nytt byks på om lag 400 millioner kroner, etter milliardøkninger de senere årene.

288 kommuner har eiendomsskatt på bolig i år – og til sammen budsjetteres inntekter på nær åtte milliarder kroner.

Huseiernes Landsforbund har bearbeidet de nye SSB-tallene, og opplyser til E24 at snittregningen for boligeiere i kommuner med eiendomsskatt kommer på 4.200 kroner.

– Vi blir bekymret når eiendomsskatten for folk flest bare øker, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

– Denne skatteformen bør ganske enkelt avvikles, sier huseiersjefen.

Men utspillet avfeies av ordfører Mona Pedersen i Karlsøy kommune – som i år sender sin jevne boligeier en regning på 8.500 kroner, nest mest i landet etter Alstahaug.

 <p>Ordfører Mona Pedersen i Karlsøy kommune.</p>

Ordfører Mona Pedersen i Karlsøy kommune.

– Uforsvarlig

– Det ville tvunget frem uforsvarlige kutt i våre tjenester, sier Pedersen til E24.

– Vi er en øykommune hvor det er dyrere å opprettholde det samme tjenestetilbudet enn på flere andre steder i landet. Eiendomsskatten er spesielt viktig for å sikre barnehagetilbudet, sier ordføreren.

– Og utgiftene våre har økt: En aldrende befolkning betyr flere som ikke er i jobb, og i likhet med andre kommuner har staten pålagt oss å øke tjenestetilbudet fremover, sier Pedersen.

Likevel har kommunen nå begynt å senke skattesatsen, som tidligere lå på syv promille – det maksimalt tillatte.

Regjeringen har bestemt at ingen kommuner kan kreve mer enn fem promille av boligverdien i eiendomsskatt fra 2020. Pedersen sier de er i rute:

– Vi setter ned med en halv promille i året, og vil nå fem promille i 2020, lover ordføreren.

– Men vi har heldigvis en del inntekter fra havbruksfondet vi kan bruke. Uten disse ville vi fått en direkte reduksjon av tjenestetilbudet.

 <p><b>VIL FJERNE HELE EIENDOMSSKATTEN:</b> Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.</p>

VIL FJERNE HELE EIENDOMSSKATTEN: Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Føler med unge boligkjøpere

Sjefen i Huseierne tror eiendomsskatt blir en het potet i høstens kommunevalgkamp. Selv synes han det er en dårlig måte å redde kommuneøkonomien på.

– Velferdssamfunnet er et stort spleiselag som skatt er med på å finansiere. Eiendomsskatten tar imidlertid ikke hensyn til inntekt, formue og betalingsevne. Derfor er denne skatten urettferdig og usosial, og bidrar ikke til utjevning og mindre forskjeller, mener han.

Ordføreren i Karlsøy sier hun har stor forståelse for at eiendomsskatten vekker store følelser, selv om hun forsvarer nødvendigheten.

– Eiendomsskatten er et hett tema i valgkampen, og mange her opplever den som usosial. Jeg føler med dem, spesielt de unge som etablerer seg i sentrale områder der skatten blir høyere, sier Pedersen.

Kommunene med høyest eiendomsskatt i 2019

Her er de 20 kommunene med høyest eiendomsskatt i 2019, basert på nye Kostra-tall fra SSB som Huseiernes Landsforbund har bearbeidet. De har også laget en egen landsoversikt.
Alle beløpene gjelder eneboliger på 120 kvadratmeter, som er standardstørrelsen SSB bruker som sammenligningsfaktor.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå