Milliardøkning i statlige boliglån

Et synkende antall nordmenn får utbetalt rekordmye i startlån for å kjøpe bolig.


<p><b>9,2 MILLIARDER:</b> Nordmenn fikk rekordmye i startlån i fjor, viser tall fra Husbanken. Her er bygårder i Gamle Oslo.</p>

9,2 MILLIARDER: Nordmenn fikk rekordmye i startlån i fjor, viser tall fra Husbanken. Her er bygårder i Gamle Oslo.

Utbetalingene av det gunstige boliglånet har vært økende i flere år, viser Husbankens årsrapporter.

I 2018 betalte norske kommuner ut 9,2 milliarder kroner i startlån. Det er rekordhøyt og en økning på over tre milliarder kroner på tre år.

Likevel er det færre som får boliglån av staten enn før. I 2014 var det 8.800 startlånmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor.

– Det er to hovedforklaringer, sier fagdirektør Are Sauren i Husbanken til E24:

– For det ene øker boligprisene. For det andre finansierer mottagerne en større del av boligkjøpet med startlånet enn tidligere. Da blir det mer per mottager, sier han.

Ekstra gunstig rente

De to tingene henger sammen, forklarer Husbanken, ettersom dyrere boliger betyr at egenkapitalen oftere ikke strekker til, slik at startlånet utgjør stadig mer av kjøpesummen.

– I dag er det relativt mange som får fullfinansiert boligkjøpet, sier Sauren.

Startlån tilbys nordmenn som ikke får boliglån i vanlig bank. Lånenekt i DNB eller

Nordea er imidlertid ingen garanti for å spikre lånet med ekstra gunstige rentebetingelser.

Husbanken opplyser at mange søkere får nei fordi de har såpass dårlig økonomi at de anes som uegnet for å ha et boliglån i det hele tatt, statlig eller ei. Disse kan i stedet søke om bostøtte.

Flest fikk i Trøndelag – men Oslo fikk mest

Det er dels store geografiske forskjeller i bruken av startlånsordningen.

Selv om det er mest folkerikt, ble ikke flest startlån utbetalt i Oslo i fjor – men i Trøndelag.

Fylket finansierte 776 husstander med 810 millioner kroner i lån.

– Ja, det er forskjeller, og en årsak er at det er kommunene som selv må søke om midlene og velger hvordan de fordeles. Her ser vi at ambisjonsnivået i hver kommune kan variere, kommenterer Sauren.

– Men i kroner og øre gir fortsatt Oslo mest i startlån, selv om antallet lån er færre. Det er også logisk ettersom boligprisene er høyere i hovedstaden, forklarer han.

Oslo utbetalte 1,2 milliarder kroner i startlån i fjor, tett etterfulgt av Akershus med 1,1 milliarder. Sogn og Fjordane brukte ordningen minst, både målt i beløp og låneantall – der ble 114 millioner kroner i startlån fordelt på 100 husstander.

Husbankenes totale lånerammer bestemmes gjennom statsbudsjettet. De innvilger ikke startlån selv, men viderefordeler pengene til kommunene, som hver søker om en samlet pott årlig.

Kommunene fikk alt de ba om

– Så tar vi stilling til hvem som får hva. Men både i 2018 og så langt i år har kommunene fått det de har søkt om i midler, sier Sauren.

– Dere har mer enn nok penger til alle?

– Ja, pålegget til oss fra regjeringen har vært helt tydelig: Startlån skal prioriteres. Så de siste årene har vi hatt nok til å gi kommunene alt de har bedt om. Men da blir det samtidig mindre penger til andre formål.

Husbanken har flere ulike hjelpeordninger og låner blant annet ut til boligprosjekter, men dette har i dag lavere prioritet.

– Når kommunene får alt de ber om, bør de kanskje bli flinkere til å søke om startlån-midler?

– Vi oppfordrer i alle fall alle kommuner om å bruke ordningen aktivt, og har løpende dialog med dem om det boligsosiale arbeidet. Da går vi også igjennom hvordan de bruker og ikke bruker de økonomiske midlene vi tilbyr. Noen kommuner er mer aktive på dette enn andre, og det vil aldri bli helt likt. Men vi prøver å jobbe for at startlån-tilbudet skal være godt i hele landet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå