Skjeggkre-dom reiser nye spørsmål: – Prognosene er at skjeggkreene er kommet for å bli

Insekt som kan bekjempes med sanering, eller grunnlag for verdiminus på bolig? Det er det store skjeggkre-spørsmålet ekspertene er uenige om.


<p><b>STOR ØKONOMISK BETYDNING:</b> Skjeggkre er et skadedyr som er relativt nytt i Norge, men nå oppdages det i flere og flere boliger.</p>

STOR ØKONOMISK BETYDNING: Skjeggkre er et skadedyr som er relativt nytt i Norge, men nå oppdages det i flere og flere boliger.

Kort tid før påske avsa lagmannsretten sin første skjeggkre-dom. Den fastslår at krypene er ekle, men vil kun dekke kostnadene for å bekjempe dem – og boligkjøper nektes dermed hundretusener i prisavslag som følge av påstått verdifall på boligen.

Spørsmålet i lagmannsretten var om de påviste skjeggkreene i boligen, som har blitt «redusert til en svært beskjeden og utarmet bestand», har ført til verdiforringelse av boligen.

Om forekomst av skjeggkre skal gi grunnlag for verdiminus på bolig, eller om de skal behandles som andre insekter som kan bekjempes med sanering, er det store spørsmålet som ekspertene nå er uenige om, påpeker administrerende direktør Are Andenæs Huser i Norsk takst, bransjeorganisasjonen for takstmenn og takstforetak i Norge.

– Prognosene er jo at skjeggkre er kommet for å bli og at de på sikt vil være like vanlige som andre insekter, sier Huser.

– Da er det rimelig å anta at spørsmålet om prisavslag i fremtiden vil bero på hvor effektive metoder til bekjempelse er og kostnader og andre ulemper forbundet med dette. Til nå har jo den store usikkerheten vært om disse krypene lar seg helt bekjempe, sier han.

«Bekjempes til akseptabelt nivå»

Huser presiserer at han ikke kjenner detaljene i den nye dommen.

– På generelt grunnlag tror vi at man må se an de nye metodene for bekjempelse og at det er for tidlig å konkludere helt sikkert med at skjeggkre kan bekjempes fullt ut over alt, sier han.

I en ny podkast diskuterer Norsk takst problematikken, deriblant mulighetene for sanering, og konkluderer med at skjeggkreene kan «bekjempes til et akseptabelt nivå».

Det samme går frem av dommen fra Agder lagmannsrett. Her skriver dommerne at ingen skadedyrfirmaer til nå har gitt garanti for at krypene helt kan fjernes og elimineres ved saneringstiltak.

– Hysteri i Norge

Protector forsikring, som sammen med boligselger i lagmannsretten ble dømt til å dekke kostnadene for sanering, mener generelt at skjeggkre ikke skal gi grunnlag for verdiminus på boligen.

Etter å ha gått på en skjeggkre-smell med et bokført tap på 146 millioner kroner, endret forsikringsselskapet i fjor høst sin praksis for skadeoppgjør som angår insekter. Nå dekker ikke Protectors boligselgerforsikring lenger krav om redusert boligverdi som følge av skadedyr eller insekter på generelt grunnlag.

Det innebærer at krav om verditap som følge av skadedyr eller insekter ikke blir dekket under forsikringen.

– Tilstanden med tilkjennelse av verdiminus er et særnorsk fenomen, sier advokat og direktør for skadeoppgjør Cathrine Wessel Poulsen i Protector forsikring.

– Den praksis tingretten til nå har hatt finner vi ikke i noen andre land. Det har vært et hysteri i Norge, som har hatt en selvforsterkende effekt. Heldigvis har lagmannsretten nå klart og tydelig kommet til at skjeggkre ikke gir grunnlag for verdiminus, sier hun.

Gjør små eller ingen skader

Direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) har tidligere sagt til E24 at krav på enorme prisavslag som følge av skjeggkre-funn i bolig, fremstår helt fjernt for våre naboland:

– Vi har diskutert dette med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, som har en relativt lik byggeskikk og lang erfaring med håndtering av skjeggkre, og de bare rister på hodet. Skjeggkre er også svært vanlig nedover på kontinentet. Hvorfor skal Norge ha en rettspraksis som avviker så mye fra andre land?

Geving har samtidig påpekt at skadeeksperter har varslet at skjeggkre vil bli svært utbredt om noen år, og at krypene ikke er skadedyr i ordets rette forstand, fordi de gjør små eller ingen skader på selve boligen.

I den nye dommen fra Agder lagmannsrett blir det også pekt på at eiendomsmeglerbransjen selv sier det er en alminnelig erfaring og oppfatning at opplysninger om skjeggkre ikke generelt fører til færre interessenter på visninger eller reduserte priser.

Var skjeggkreene i boligen ved overtagelse?

Sentralt i både tingrettsdommen og lagmannsrettsdommen var spørsmålet om forekomsten av skjeggkre i boligen skulle klassifiseres som en mangel. Det leder til spørsmålet om hvor sikkert man kan konstatere at skjeggkreene var der allerede ved overtagelsestidspunktet.

Lagmannsretten finner det lite tvilsomt at det var en levedyktig populasjon av skjeggkre i boligen på overtagelsestidspunktet, og at det er sannsynlig at selgerne også til en viss grad må ha gjort observasjoner av smådyr «som klart tilsier nærmere undersøkelser og oppfølging av forholdene».

Likevel finner dommerne at «det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at selgerne kjente til eller måtte kjenne til at det var sølvkre/skjeggkre i huset ved kjøpernes overtagelse av huset».

Domsavsigelsen i lagmannsretten står i sterk kontrast til dommen fra tingretten, hvor boligkjøper medhold i sitt krav om at forekomsten av skjeggkre hadde ført til en verdireduksjon på boligen på ca. 15 prosent.

Lagmannsrettsdommen er ikke rettskraftig.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå