- Alle småhus i Oslo er i faresonen

En pensjonert samfunnsgeograf gravde i Oslos kommuneplan. Det han fant, vil få flere bydeler til å reise seg mot politikernes boligplaner, spår han.


<p><b>FRYKTER FOR NABOLAGET:</b> Benedicte Bull og Haavard Nordlie engasjerer seg for å hindre en kraftig fortetting på Nedre Grefsen.</p>

FRYKTER FOR NABOLAGET: Benedicte Bull og Haavard Nordlie engasjerer seg for å hindre en kraftig fortetting på Nedre Grefsen.

Byrådet ønsker å omregulere slik at det åpnes for bygging av en rekke nye høyblokker på Grefsen – noe som vil kunne gi en tidobling av antall boliger, fra cirka 260 til 2.500, frem til år 2030.

Planene har skapt oppstandelse i nabolaget.

Røde skilt med påskriften «Ikke til salgs. Nei til rasering» preger gatebildet. Facebook-gruppen «Stans raseringen av Nedre Grefsen» har over 3.300 medlemmer.

Beboerne frykter at dagens nabolag skal kjøpes opp, rives og erstattes med nye høybygg.

– Jeg kan love deg det at hvis byrådet skal løse dette med frivillighet, så får de ikke gjort stort.

Det sier samfunnsgeograf og Grefsen-beboer Haavard Nordlie om boligbyggeplanene til Byrådet i Oslo.

Han er over snittet interessert i kommunens plandokumenter, og leser dokumentene nøyere enn selv politikere i bydelen, skulle det vise seg.

I vinter kom han over foruroligende planer for Nedre Grefsen, som verken bydelspolitikerne eller bydelsadministrasjonen hadde registrert i det hele tatt da planene var på høring.

– Jeg leste gjennom kommuneplanen, og det første man må gjøre er å se på kartet, forteller han.

Nordlie fattet raskt interesse for et markert område rundt knutepunktet Storo, strukket helt opp til deler av Nedre Grefsen.

– Jøss, hva er dette for noe, tenkte jeg.

– Da smalt det

Han regnet kjapt ut at området omfatter 260 eneboliger og 220 mål eiendom. Selv bor han på utsiden av området, presiserer han. Det neste naturlige spørsmålet var hva kommunen ville bruke dette området til.

– Jeg så i planen at dette var et såkalt transformasjonsområde, eller utviklingsområde. Da begynte jeg å lese i selve planen. Jeg måtte lese flere steder for å forstå helheten, og ikke ett sted ble Grefsen nevnt. Kun Storo, sier Nordlie.

Etter å ha bladd frem og tilbake i kommuneplanen, gikk det opp for ham at dette er et område hvor det åpnes for å bygge blokker opp til 12 etasjer.

I kommuneplanen skisseres det 3.500 boliger, og det åpnes for 82.500 kvadratmeter næringsareal.

Men det åpnes for å bruke deler av næringsarealet til boligformål, slik at det samlede næringsarealet blir to ganger Storo-senteret i areal, ifølge Nordlie.

Planen går over tre trinn frem mot år 2050.

 <p><b>IKKE TIL SALGS:</b> Flere av gatene på Nedre Grefsen er preget av skilt med budskapet «ikke til salgs». Benedicte Bull og Haavard Nordlie er aktive i kampanjen mot at utbyggere skal kjøpe tomtene og bygge blokker.</p>

IKKE TIL SALGS: Flere av gatene på Nedre Grefsen er preget av skilt med budskapet «ikke til salgs». Benedicte Bull og Haavard Nordlie er aktive i kampanjen mot at utbyggere skal kjøpe tomtene og bygge blokker.

– Det virker som det eneste kriteriet de har i hodet, er nærhet til kollektivnettet. De vil stappe flest mulig mennesker så nærme som mulig en T-banestasjon, sier Nordlie.

Grefsen-mannen følte han måtte varsle nabolaget.

Han gjorde det på «gamlemåten» – tok pennen fatt, og skrev et leserinnlegg til Grefsen menighetsblad «Talefoten» i mars.

Bladet havner i alle postkasser i bydelen.

– Jeg fikk førstesiden der, og da smalt det.

Da Bydelsutvalget skulle vurdere tiltak mot planene, møtte over 2.000 beboere opp for å protestere mot utbyggingsplanene.

– Får generelle tåkesvar

– Jeg tror vi har veldig sterke krefter imot oss, og det kommer til å skape et press, sier Benedicte Bull til E24.

Hun har engasjert seg sterkt i aksjonsgruppen, og reagerer på saksbehandlingsprosessen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Men jeg ser ikke hvordan de skal klare å få bygget dette. Vi har 260 grunneiere, og de fleste står bom fast på at de ikke vil selge.

Aksjonsgruppen arbeider med en klage til Fylkesmannen.

Bull lover at alle steiner skal snus for å stanse prosjektet.

Nordlie skrev til bydelsutvalget, byrådet og plan- og bygningsetaten.

Han hadde mange spørsmål rundt den demokratiske prosessen.

– Da vi stilte spørsmål fikk vi stort sett bare generelle tåkesvar. Her er det noen som har gjort noe de ikke vil innrømme, sier han.

Nordlie ble enda mer skremt da han så Oslos strategiplan, som i disse dager er ute på høring. Høringen åpnet 23. juni, en uke etter at alle bydelsutvalgene tok sommerferie, mens høringsfristen er 26. august, før bydelsutvalgene har hatt sitt første høstmøte, ifølge Nordlie.

 <p><b>VIL SPARE NABOLAGET:</b> Et skilt koster hundre kroner, og stadig flere kjøper et og henger det opp. De fleste i området vil ikke selge boligen sin til en utbygger, sier Benedicte Bull.</p>

VIL SPARE NABOLAGET: Et skilt koster hundre kroner, og stadig flere kjøper et og henger det opp. De fleste i området vil ikke selge boligen sin til en utbygger, sier Benedicte Bull.

Samfunnsgeografen har lite pent å si om planen, som skal gi sentrale føringer før strategiplanen til kommunen, og kaller det elendig håndverk med en rekke uforståelige formuleringer.

– Det som provoserer meg i planen er strategiforslag som kan tolkes i alle retninger. Dessuten er det tydeligvis ikke bare de planlagte områder som er byutviklingsområder. Alle småhusområder skal potensielt endevendes, for å finne muligheter til sanering og sterk fortetting.

Dessuten er det ikke bare de planlagte utviklingsområdene som kan bli gjenstand for endring.

– Du kan faktisk si at alle småhus i Oslo er i faresonen, sier han ettertenksomt.

Han mener det er skremmende å se hvordan dette presser på byens befolkning uten av demokratiske spilleregler blir fulgt.

– Det er da vi må reise oss og si – f*** heller, dette finner vi oss ikke i! Dere kan ikke ture frem på denne måten, sier han.

– De som eier grunnen bestemmer

– Grefsen er ett av veldig mange områder som er pekt ut, sier byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen (MGD), som har stor forståelse for bekymringen i nabolaget.

– Kommuneplanen har pekt ut bydelen som et utviklingsområde. Det ligger ved et godt kollektivpunkt, og vi ønsker at det skal fortettes. Det ligger et krav om helhetlig planlegging, og det skal vi ha rundt mange områder, sier hun.

– Selv om bystyret vedtar reguleringsplaner, vil det være de som eier grunnen som bestemmer når reguleringsplanen blir virkelighet. All den tid vi ikke eksproprierer eiendom vil det være opp til beboerne, understreker hun.

 <p><b>NÆRT KNUTEPUNKT:</b> Husene på Nedre Grefsen ligger nært kollektivknutepunktet på Storo, og er dermed utsatt for planer om fortetting. Men flere beboere vil ikke selge til utbyggere.</p>

NÆRT KNUTEPUNKT: Husene på Nedre Grefsen ligger nært kollektivknutepunktet på Storo, og er dermed utsatt for planer om fortetting. Men flere beboere vil ikke selge til utbyggere.

– Beboerne er klare på at de ikke vil selge eiendommene sine, og har hengt opp aksjonsskilter i området. Hvordan skal byrådet realisere planene om ett av de viktigste knutepunktene i Oslo om naboene nekter?

– Vi har sagt at vi ikke skal ekspropriere på grunn av boligbygging. Det er mange diskusjoner som ligger i dette, og særlig i en by som Oslo. Det ligger i sakens natur, og det er vi forberedt på. Her er det flere interesser som veier. Vi er beredt til å ta kontroversielle beslutninger, sier Marcussen.

Byrådet vil se på industriområdet

Byråd Marcussen forteller at planleggingen er i en tidlig fase, og at den helhetlige planleggingen foreløpig ikke er startet.

– Vi må gjøre en prioritering av hvor det gir mest gevinst å starte. Når vi kommer dit, vil det være innspill. Den prosessen vil ta flere år for Nedre Grefsen del, og mange kan endre innstilling, sier hun.

– Selv om jeg forstår mye av engasjementet på Nedre Grefsen, er det først et stykke ut i prosessen at man egentlig ser hindringer for utviklingen her. Det er også en del områder i nærområdet det vil gi mening å utvikle først, blant annet en del industrieiendommer hvor man ønsker å komme i gang.

– Samtidig vil jeg understreke at den utviklingen med økt boligbygging skal skje kvalitetsmessig godt og bygge opp under våre høye klimaambisjoner. Vår jobb er å sørge for at de aspektene spiller sammen, sier byrådet for byutvikling.

 <p><b>SLIK KAN DET BLI:</b> Det åpnes for bygging av blokker opp til tolv etasjer, sier Haavard Nordlie. Her fra blokkene rundt Storo T-Banestasjon, like i nærheten.</p>

SLIK KAN DET BLI: Det åpnes for bygging av blokker opp til tolv etasjer, sier Haavard Nordlie. Her fra blokkene rundt Storo T-Banestasjon, like i nærheten.

- Kan ikke regne med å sitte med store villahager

Bull mener at det går en grense ved å rive eksisterende nabolag, særlig når det finnes andre områder i Oslo som kan utbygges uten at man må rive hjem og bevaringsverdige bygninger.

- Fortetning og utbygning må skje på en demokratisk måte som bevarer særpreg og tar hensyn til eksisterende nabolag og miljø.

- Jeg er helt enig at det er viktig å gjøre noe med byutvikling og miljøet. Man kan ikke regne med å sitte med store villahager sentralt i Oslo. Men fortetning og utbygning må skje på en demokratisk måte som bevarer særpreg og tar hensyn til eksisterende nabolag og miljø, sier Bull.

- Hvordan skal man få til en byutvikling, hvor alle er enige om at det må bygges flere boliger, men ingen vil at det skal bygges i sin egen bakgård?

- Jeg skjønner det argumentet, men det er feil å bruke det her. I vår «bakgård» har det skjedd ekstremt mye, sier Bull, og viser til boligbyggingen i Nydalen de siste 15 årene, utbygning av Grefsen stasjonsby og at fortetningen i det aktuelle området.

- Men verken infrastruktur, topografi eller miljø er tilrettelagt for mye mer. Bare tenk på hva som vil skje ved neste ekstremregn om vi bygger en mur av blokker nederst i Grefsen-skrenta.

- Man må se på realiteten av hva som har skjedd her, og se på konsekvensene av en så enorm omveltning, istedenfor å støtte seg på slike slagord. Jeg blir provosert når byråden lar seg avbilde i områder med hyggelige, lave femtitallsblokker og store plener. Innenfor dette lille området er det ikke plass til noe slikt. Det blir 12-etasjes blokker, uten plass til parker og uten sol til at noe grønt kan gro, sier Bull. 

Store grupper får ikke råd til å bo på Grefsen

Politikere og boligprodusenter mener det må rives bygg for å skape plass til leiligheter som kan romme en større by, og forhåpentligvis gjøre noe med prisveksten i hovedstaden.

Nordlie vil ikke være med på argumentasjonsrekken om at villaeierne drar stigen opp etter seg i boligmarkedet.

- Det gjør meg dårlig. Utbyggernes strategi er å finne så dyre tomter som mulig for å tjene mest mulig penger, sier Nordlie.

Han mener argumentasjonen til Byrådet om at flere vanlige folk vil få et sted å bo i Oslo, ikke stemmer.

- Prisnivået på Nedre Grefsen vil være for høyt for store grupper, politikerne burde stille krav til utbyggerne om å bygge der det er mulig å bygge billigere, og ikke bare la seg lede av utbyggernes Dommedagsprofetier.

Menighetsbladet Talefoten omtalte saken først, men saken ble også blitt fyldig dekket av Aftenposten i vår.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå