– Kan få sterkeste boligtilbud siden 1981

Vårens boligprisløft kan bli kortvarig. Denne høsten starter ferdigstillelsen av sjeldent mange nyboliger, varsler økonom.


<p><b>VENTER HØSTFLOM</b>: Svært mange igangsettingstillatelser for to år siden kan gi det høyeste boligtilbudet i Norge på 37 år, varsler makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. </p>

VENTER HØSTFLOM: Svært mange igangsettingstillatelser for to år siden kan gi det høyeste boligtilbudet i Norge på 37 år, varsler makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. 

– Vi kan få det sterkeste boligtilbudet siden 1981, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret til E24.

Forklaringen ligger to år tilbake. I 2016 var det bonanza for grønt lys til boligbygging i Norge.

Hele 36.500 boliger fikk igangsettingstillatelse dette året, det høyeste antallet på 35 år. De fleste er leiligheter.

Macic sier leiligheter tar cirka to år å bygge. De begynner altså å bli ferdige, og nå ulmer et angivelig tilbudssjokk – drevet av innflytningsklare nyboligkjøpere som må kvitte seg med sine nåværende hjem i bruktmarkedet.

Varsler høstflom

De nye boligene er ikke påbegynt samtidig, og ferdigstillelsene vil naturlig nok spre seg utover, forklarer makroøkonomen. Men det hele starter om noen måneder, sier hun.

– Det ligger an til mange ferdigstillelser denne høsten, men antallet kan øke enda mer i 2019, sier Macic.

Denne våren har meglersjefer og boligeksperter savnet vårflommen. Boligtilbudet pleier å ta seg kraftig opp etter påsken, men det har ikke skjedd i år – foreløpig.

– Vi har ikke fått vårflommen vi pleier å ha, og det er fordi økningen i ferdigstilte boliger til høsten vil være sterkere enn på lenge, sier Macic.

– Hvor får vi alle disse boligene?

– Det kommer veldig mange i Oslo, og her tror jeg også økningen vil merkes mest, etter flere år med lav nyboligtilførsel. Det er jo litt kjedelig at det kommer nå, når befolkningsveksten har falt såpass mye. Vi går fra en ubalanse med for lav boligbygging, til en motsatt situasjon.

Ser nytt boligprisfall

Macic mener lav tilbudsside og superlavt rentenivå er to av de største driverne for boligprisveksten vi har nå.

Men snart endres begge disse driverne, varsler hun:

– Om ikke veldig lenge vil boligkjøpere ha ganske mye å velge i. Og samtidig som boligtilbudet øker denne høsten, kommer renteøkningen som Norges Bank har varslet.

– Det peker mot en ny korreksjon?

– Ja, vi tror det. Jeg kan ikke se hva som skal gi prisvekst i boligmarkedet fra høsten i år og frem til 2020, svarer Macic, og gjør likevel et forsøk:

– Det må i så fall være at ledigheten faller videre, og at økonomien fortsetter å bedre seg. Men i 2016 gikk norsk økonomi dårlig, og prisveksten var ekstrem uansett. Det virker ikke på meg som at boligmarkedet preges så mye av makroøkonomiske forhold utenom renten.

 <p><b>KJØPER IKKE ANALYSEN:</b> Selvaag Bolig-sjef Baard Schumann tror fjorårets korreksjon og fall i nyboligsalget skremte mange utbyggere vekk fra prosjektene de fikk tillatelse til.</p>

KJØPER IKKE ANALYSEN: Selvaag Bolig-sjef Baard Schumann tror fjorårets korreksjon og fall i nyboligsalget skremte mange utbyggere vekk fra prosjektene de fikk tillatelse til.

En befolkningsøkning kunne tatt unna tilbudsøkningen, men makroøkonomen tror ikke dagens fallende trend skal endre seg.

Lettere tilgang på kreditt er også en joker, men lite tyder på at finansminister Siv Jensen gjør store oppmykninger når dagens boliglånsforskrift utgår i juni. Da må hun i så fall gå imot sitt eget finanstilsyn.

Kjøper ikke analysen

Direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig, en av landets største utbyggere, er ikke med på makroøkonomens analyse.

– Jeg tror dessverre Nejra har gått seg litt bort i regnearkene sine, sier Schumann til E24.

– Hun baserer seg på en analyse av igangsettingstillatelsene. Men erfaringer fra de siste ti-femten årene viser at rundt 20 prosent av alle igangsettingstillatelser aldri blir brukt, sier Schumann.

– Nå sier ikke Macic at antallet tillatelser er lik antallet nye boliger. Men selv om en gitt andel av boligene ikke bygges, vil ikke ekstra mange tillatelser også bety ekstra mange nyboliger?

– Ikke nødvendigvis, for det er antagelig ekstra mange av tillatelsene fra 2016 som ikke ble brukt, svarer Schumann.

Nyboligtoppen sier utbyggere ofte venter en god stund med byggestart etter at de får grønt lys.

Mange som fikk tillatelse i 2016, hadde derfor ikke startet opp da de plutselig fikk et boligprisras i fanget i 2007 – hvorpå nyboligsalget også stupte.

Saken fortsetter under annonsen.

Står på sitt

Med dette klimaet fremholder Schumann at mange utbyggere bestemte seg for å enten utsette, eller vrake sine planlagte prosjekter.

– Jeg kjenner til mange som fikk tillatelser i 2016 og som enda ikke har startet bygging. Det blir definitivt flere ferdigstilte nyboliger fremover, men det blir ikke ekstremt mange, sier han.

– Og i Oslo har vi faktisk talt opp: Det ligger an til 3600 nyboliger i Oslo i år, og 3800 i 2019, sier Schumann, som mener denne økningen er relativt moderat.

Macic sier hun forstår innsigelsene, men mener Schumann overdriver betydningen av boligmarkedets avkjøling i 2017.

– Det kan godt være at fjorårets korreksjon førte til at noen flere prosjekter ble droppet, men vi tror ikke dette er utbredt. Tilbudsøkningen vil komme. Vi sier ikke at det vil føre til en kjempekorreksjon, men det er vanskelig for oss å se prisvekst i boligmarkedet fra i høst og til 2020, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå