Håper på nok et milliardeventyr med «nye Algeta»

Teamet bak en av de siste årenes store norske bioteknologi-suksesser har igjen tatt sikte på Oslo Børs.

<p><b>OPPFINNER:</b> Kjemiker Roy H. Larsen og kollegene gjorde stor suksess med Algeta. Nå tar han et nytt selskap på børs.<br/></p>

OPPFINNER: Kjemiker Roy H. Larsen og kollegene gjorde stor suksess med Algeta. Nå tar han et nytt selskap på børs.

– Når man tester ideer faller de noen ganger gjennom, og man må finne nye. Andre ganger får man fast fisk på kroken, sier kjemiker, gründer og oppfinner Roy H. Larsen til E24.

Han er en av nøkkelpersonene bak selskapet Nordic Nanovector, som nå har søkt notering på Oslo Børs.

Allerede dagen etter at børsnoteringen ble meldt, kunne tilretteleggerne opplyse at boken var fulltegnet gjennom hele det indikerte prisintervallet.

I klartekst betyr dette at mange ønsker å investere i selskapet.

Og det er ikke overraskende, sett i lys av suksessen Larsen og hans partnere tidligere har hatt på Børsen.

Høsten 2013: Den tyske farmasigiganten Bayer legger 17,6 milliarder kroner på bordet for det norske legemiddelselskapet Algeta, og deres kreftmedisin Xofigo.

<p><b>VONDT SKAL VONDT FORDRIVE:</b> Nordic Nanovector benytter seg av radioaktivitet for å få has på kreftcellene.<br/></p>

VONDT SKAL VONDT FORDRIVE: Nordic Nanovector benytter seg av radioaktivitet for å få has på kreftcellene.

En av de virkelig store, norske kommersielle suksessene innen den norske legemiddelsektoren er et faktum, og investorene kan juble for eventyrlig avkastning.

Skal knekke lymfekreft

Dette er bakteppet når Algetas «etterfølger» nå skal på børs. 

Larsen og professor Øyvind Sverre Bruland ved Radiumhospitalet sto bak Algeta, og de to utgjør sammen med nåværende forskningsdirektør Jostein Dahle teamet bak produktkandidaten til Nordic Nanovector.

Målet er nå å treffe blink med selskapets hovedproduktkandidat Betalutin, slik de gjorde med Xofigo.

Betalutin er et legemiddel som kan brukes til å behandle en spesiell form for lymfekreft. Forskerne har funnet en radioaktiv isotop som binder seg til kreftcellene og bestråler dem.

Isotopen «festes» til kreftcellen via et antistoff som ble utviklet på Radiumhospitalet på 80-tallet.

– Man kan si at vi armerte antistoffet, sier Larsen.

– Målet er rett og slett å få et godt opptak av radioisotopen i sykdommen, altså i svulstområdene og mye mindre i normalt vev, slik at man får lite bivirkninger og god effekt på kreftcellen.

Stort marked

Dersom Nordic Nanovector lykkes med å fremstille et produkt som er like godt eller bedre enn dagens behandling, er det gode markedsmuligheter. Det mestselgende produktet i kategorien omsetter i dag for milliarder årlig.

Samtidig ligger det en soleklar risiko i bunnen:

Selv om Nordic Nanovector har flere spennende prosjekter i tidlig stadium, er det Betalutin som er klart nærmest kommersialisering. Prisingen av selskapet er dermed svært sensitiv for dette ene produktet.

– Det er klart at denne typen selskap er avhengig av vellykkede kliniske tester for å få en langsiktig lønnsom utvikling, sier Larsen.

Svaret på om Nordic Nanovector blir et nytt Algeta, eller et nytt Clavis Pharma – legemiddelselskapet som gikk under grunnet negative testresultater for deres blodkreftbehandling, henger på testresultatene som kommer de neste årene.

Tester

Nordic Nanovector har nå gjennomført den første fasen med gode resultater.

– Vi har testet de første pasientene og offentliggjort de første dataene fra fase én, der man primært ser på bivirkningsprofilen. I vårt tilfelle har vi presentert lovende effektdata, sier Larsen.

Målet med den første fasen er å finne det riktige doseringsnivået, der bivirkningene tilsynelatende er akseptable og effekten er god.

– Dette må da repeteres i et større antall før man sikkert kan si at man har funnet riktig dosering for fase to, sier han.

Den andre fasen, der man både ser på effekt og bivirkninger, er så ventet å vare et par år.

– Her gjelder det å samle nok pasienter til at man får en statistisk signifikant gruppe å jobbe med, slik at myndighetene godtar de dataene man kommer frem til, sier Larsen.

I noen tilfeller vil man kunne søke markedsføringstillatelse etter fase to, men normalt sett må man gjennom en tredje fase. Her testes produktkandidater mot den gjeldende standardbehandlingen i en såkalt blindet, randomisert studie.

– Så ser man om man har fordel av den nye behandlingen, sier Larsen, som understreker at tidsplanen, som fastsettes i samarbeid med myndighetene, ikke er skrevet i sten.

Har nye ideer

Larsen, som tidligere var en slags arbeidende styreleder i Nordic Nanovector, er nå styremedlem.

– Jeg stiller meg til disposisjon for selskapet, men nå er det internasjonale produktutviklere inne og skal ta det videre til neste steg. Som kjemiker og oppfinner jobber jeg mest med å få frem et produkt og finne riktig bruk av produktet, mens andre kan ting som produktutvikling og testing av pasienter bedre enn meg, sier han.

Oppfinneren har nå nye ideer han vil forsøke å realisere.

– Jeg jobber med professor Bruland i et selskap som heter Oncoinvent. Her forsøker vi å ta frem nye patent på bruk av blant annet radioisotoper til behandling av andre kreftformer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå