Svensk professor: Vi burde bare jobbe to timer hver dag

Svensk professor sier teknologiutviklingen gjør at vi må forandre synet på arbeidslivet totalt.

<p><b>- VI BURDE BARE JOBBE TO TIMER HVER DAG:</b> Det sier professor i fysikk Bodil Jönsson har skrevet flere bøker om tid og tidstyver. - Hopper man fra 8 til 2 timers arbeidsdag forstår folk virkelig at man må gjøre saker på en annen måte, sier hun.<br/></p>

- VI BURDE BARE JOBBE TO TIMER HVER DAG: Det sier professor i fysikk Bodil Jönsson har skrevet flere bøker om tid og tidstyver. - Hopper man fra 8 til 2 timers arbeidsdag forstår folk virkelig at man må gjøre saker på en annen måte, sier hun.

Bodil Jönsson er professor i fysikk og har skrevet flere bøker om tid. Hun sier til den svenske avisen Veckans Affärer at den raske teknologiutviklingen gjør at vi totalt må revurdere synet vi har på arbeid.

Vi bør faktisk vurdere å gå ned til 2 timers arbeidsdag, ifølge Jönsson.

Hun ble rikskjendis i Sverige gjennom TV-programmet Fråga Lund der forskere svarte på spørsmål fra hvermannsen.

– Vi har et samfunn som hviler på en konstruert norm om å måtte jobbe, men vi ser samtidig mange arbeidsløse. Vi kaller mennesker som holder på 18 timer i døgnet med musikk, for arbeidsløse. Vi mennesker er tenkende individer som liker å gjøre ting, sier hun.

I fjor høst så E24 nærmere på fremtidens arbeidsliv i flere artikler. Da anslo norske forskere at én av fire jobber kan blir erstattet av maskiner innen 2035.

Jönsson sier det kan få drastiske konsekvenser for individet om personer blir ekskludert fra samfunnet fordi de er arbeidsledige.

– Det vi kaller jobb i dag og hvordan vi har sett på lønnsarbeid handler mye om å finne måter for mennesker å leve sammen på. Det ligger politiske aspekter bak det vi kaller arbeid. Kjernen i problemet ligger i at vi ikke vet hvordan vi skal fordele våre ressurser om vi ikke lenger gjør det ut ifra arbeid, sier hun.

– Målet må være 100 prosent arbeidsløshet

<p><b>ARBEIDSLEDIGHET ET MÅL:</b> Filosof Ole Martin Moen.</p><p><br/></p>

ARBEIDSLEDIGHET ET MÅL: Filosof Ole Martin Moen.


Postdoktor i filosofi Ole Martin Moen ved Universitetet i Oslo liker Bodil Jönssons utspill om å kun jobbe to timer hver dag:

– Det er jo flott dersom vi kan bruke mer tid på det vi vil gjøre, og mindre tid på det vi gjøre. Så i én forstand er jeg tilhenger av det science fiction forfatteren Robert Heinlein sa: Målet for samfunnsutviklingen bør være 100 prosent arbeidsledighet.

Men han tror to timers arbeidsdag ligger et stykke frem i tid:

– Det ligger nok et godt stykke frem, og det er ikke et fremskritt vi bare kan vedta. Vi trenger nye teknologier som gjør oss mer effektive, slik at vi kan produsere mer velstand per arbeidstime – helt til det er nok å arbeide svært lite, eller kanskje ikke i det hele tatt.

– Helt ærlig. Det vil ikke fungere

Nylig la den regjeringsoppnevnte Produktivitetskommisjonen frem sin rapport til finansminister Siv Jensen.

Da pekte de på at produktivitetsveksten var blitt lavere, ikke høyere i Norge.

I Norge holdt veksten i produktivitet seg på rundt 3 prosent i snitt i årene frem mot 2005. Da sank den markant. I perioden etter 2005 var produktivitetsveksten i snitt på 0,8 prosent hvert år.

Professor i samfunnsøkonomi ved NHH Kjell Gunnar Salvanes forsker på arbeids- og utdanningsøkonomi og er medlem av produktivitetskommisjonen.

Et av områdene kommisjonen ser nærmere på er hvordan man bedre kan bruke av arbeidskraftsressursene:

<p>Folk jobber ikke mindre om de får bedre lønn. De vil heller ha bedre ting, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes. Bildet er fra 2005.</p>

Folk jobber ikke mindre om de får bedre lønn. De vil heller ha bedre ting, sier NHH-professor Kjell G. Salvanes. Bildet er fra 2005.

– Vi skal se på om reglene vi har i arbeidslivet passer til store teknologiske endringer. Robotiseringen stiller for eksempel krav til andre typer nivå på utdannelse. Vi skal se på arbeidstidsordningen og finne ut om bedriftene og det organiserte arbeidslivet er fornøyd. Vi skal finne ut om vi er godt nok skodd for store sjokk i økonomien, sier Salvanes.

Kan du se for deg at arbeidstiden bare var på 2 timer?

– Helt ærlig. Absolutt nei. Dette er ideer som stammer helt tilbake til 30-tallet og Keynes om at det kan hende all produktivitetsvekst tas ut i fritid. Men det har ikke skjedd til nå og det er vanskelig å se at det skjer fremover.

Han forklarer hvorfor:

– Når folk får mer penger fører det til at de vil ha nye produkter. Da vil de ha bedre hytter, fem par ski og andre tjenester. Og det må noen produsere, sier Salvanes.

– Jobber bare to timer i praksis

Roland Paulsen er en annen svensk forsker som er tilhenger av ultrakorte arbeidsdager. Paulsen har doktorrad i sosiologi og jobber ved bedriftforskningsinstituttet ved Lunds universitet.

– Jeg har gjort en empirisk studie av tomt arbeid og sammenlignet andre internasjonale studier, sier Paulsen til VA.

Ifølge forskeren viser studiene at vi i Vesten allerede nærmer oss et gjennomsnitt på to timers faktisk arbeid hver dag uansett.

– Det handler om at folk tar røykepauser, surfer på nettet og alle mulige slike ting, sier han.

– Lengre arbeidstid før

<p><b>NORGE:</b> - Ser man på arbeidstid som gjennomsnittet for dem som er i jobb, vil Norge komme lavere ut enn en del andre land. Imidlertid er det høy andel yrkesaktive i Norge ettersom så mange kvinner er i jobb. Ser man på gjennomsnittet for hele befolkningen, vil Norge kommer høyere opp sammenlignet med andre land, sier forsker Kitterød.<br/></p>

NORGE: - Ser man på arbeidstid som gjennomsnittet for dem som er i jobb, vil Norge komme lavere ut enn en del andre land. Imidlertid er det høy andel yrkesaktive i Norge ettersom så mange kvinner er i jobb. Ser man på gjennomsnittet for hele befolkningen, vil Norge kommer høyere opp sammenlignet med andre land, sier forsker Kitterød.

Ragni Hege Kitterød er forsker ved på Institutt for Samfunnsanalyse. Tidligere jobbet hun i Statistisk sentralbyrå hvor hun blant annet forsket på foreldres arbeidstid:

– Generelt har normalarbeidstiden siden 70-tallet blitt kortere, og det har blant annet sammenheng med lovgivning, tariffavtaler og at næringsstrukturen er endret. For eksempel er det færre enn før som jobber i primærnæringer. Hvorvidt arbeidstiden har gått ned eller opp, avhenger imidlertid av hvilke grupper man ser på. Menn har fått kortere arbeidstid, mens kvinner jobber mer enn før, blant annet fordi flere jobber fulltid i stedet for deltid.

Spørsmålet om vi faktisk ønsker å jobbe mindre, kan være litt vrient. Ifølge Kitterød vil svarene man får avhenge av hvordan spørsmålet stilles og hvilken kontekst det stilles i:

– Har undersøkelsen temaet arbeidsliv, er det flere som er fornøyde med å ha full jobb enn dersom undersøkelsen handler om familie og fritid. Har undersøkelsen temaet familie og fritid, svarer flere, særlig kvinner, at de ønsker å jobbe mindre. Her er det imidlertid viktig hvordan spørsmålet blir stilt, særlig om det legges inn forutsetninger om at lønnen går opp eller ned, sier Kitterød.

– Hvis man vil ha kaldt hus vil det fungere

Moen sier at hans jobb som fagfilosof på en måte allerede er en fremtidsjobb:

– Noen er veldig heldige, og har allerede en jobb som består av det de ville ha gjort hvis de hadde fri. Jeg opplever det litt slik på universitetet, kanskje bortsett fra rettingen. Når jeg er tilhenger av «100 prosent arbeidsledighet», mener jeg ikke at vi bør ligge på sofaen hele dagen. Jeg mener at vi bør fylle livet med det som er mest verdifullt.

Kjell Gunnar Salvanes tror ikke 2-timers arbeidsdag er umulig:

– Hvis folk bestemte seg på likt og ville akseptere litt kaldere hus. Da kan det skje. Men det har jeg ikke troen på.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå