Beskylder statsbank for å skape gjeldsslaver

Husbanken har gitt lån til flere borettslag som setter uerfarne kjøpere i gjeldsfare. Nå vil Venstre at regjeringen strammer opp Husbanken.

Venstre stiller seg kritisk til Husbankens rolle som lånegiver i nye borettslag med skyhøy fellesgjeld. Kompliserte betalingsmodeller setter uerfarne boligkjøpere i fare for å ta på seg for mye gjeld.

Onsdag vil Venstres stortingsgruppe behandle et forslag om at regjeringen må stramme opp Husbanken. Dersom forslaget går igjennom i gruppen vil det legges frem for Stortinget neste uke.

- Jeg mener Husbanken ikke har sett konsekvensen av med- og fullfinansiering i borettslag med svært høy fellesgjeld og lave innskudd, sier Venstres stortingsrepresentant og nestleder Trine Skei Grande (bildet over) til E24.

Om en andelseier ikke greier betale sin del av borettslagets låneutgifter risiskerer naboene å måtte betale, og i verste fall kan hele borettslag gå konkurs.

Skei Grande frykter vi bare har sett en forsiktig start på gjeldsproblemer som både mange unge førstegangskjøpere og borettslag vil få.

- Det er først de neste årene at de egentlige kostnadene begynner å slå inn på fellesutgiftene, sier Skei Grande.

Rådgivningsansvar

I kjølvannet av Husbankens betydelige investeringer i lavinnskuddsprosjekter, vil Venstre vurdere å pålegge Husbanken et rådgivningsansvar overfor frittstånde borettslag.

E24 har i en lengre periode fulgt markedet for lavinnskuddsboliger. Husbanken har gitt lån til flere borettslag der kjøperne nå sliter med å betale på fellegjelden. I flere av disse prosjektene prøver nå et stort antall eiere å selge seg ut, men mangler kjøpere.

Politisk rådgiver i Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at en del frittstående borettslag er opprettet av utbyggere som ikke nødvendigvis har noen interesse av å gi boligkjøpere god informasjon om de økonomiske betingelsene ved å kjøpe seg inn i borettslaget.

- Vi har på trappene et forslag i Stortinget, der vi ber Regjeringen vurdere hvordan statens forpliktelser skal følges opp. Mange av de verst stilte borettslagene har mange unge og uerfarne medlemmer. De har ikke juridsk bistand og kanskje en forretningsfører som er i lomma på utbygger, sier Skei Grande.

-Vi kan ikke kreve at NBBL skal ta opp disse som medlemmer. Da står vi igjen med at Husbanken faktisk må ta et medansvar og tilby sine rådgivningstjenester til disse, legger hun til.

Bygningskvalitet framfor egenkapital

Hovedmålet med Husbankens virksomhet er gitt av Kommunal- og regionaldepartementet.

Husbanken, som finansierer borettslagene med opptil 90 prosent av kjøpesummen, er mer opptatt av nybyggenes kvalitet og tilgjengelighet enn av den reelle størrelsen på kjøpernes innskudd.

- De viktigste kravene knyttet til vår låneordning har å gjøre med kvalitet og tilgjengelighet. Vårt politisk bestemte mandat er først og fremst å gi støtte til prosjekter som gjør miljømessig bærekraftige boliger universelt tilgjengelige, sier regiondirektør Alv Sørland til E24.

Sørland sier til E24 at Husbankens krav til økonomisk sikkerhet består av to momenter.

- For det første krever vi at enhetene i borettslaget faktisk blir solgt. For det andre skal borettslaget være forsikret mot husleietap.

E24 avdekket nylig hvordan en utbygger har sikret seg forsikring mot husleietap fra Borettslagenes sikringsfond til tross for at borettslaget ikke tilfredsstiller den uttalte forutsetningen om 20 prosent innskudd.

- Det er egentlig ikke noe problem for oss i og med at lån fra oss alltid har førsteprioritet, repliserer Sørland.

- Norges subprime

I desember i fjor uttalte sentralbanksjef Svein Gjedrem at lavinnskuddsboliger er Norges svar på det amerikanske "subprime"-markedet som herjer verdensøkonomien.

Les også: - Dette er Norges subprime

Den såkalte subprime-krisen, der tusenvis av amerikanske låntakere erklærte seg betalingsudyktige, har fått globale konsekvenser.

Hundretusener av låntakere har vært ute av stand til å betale lånene, og diverse amerikanske låneinstitusjoner er konkurs som følge av dette.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities Andreassen uttalte til E24 allerede i 2006 at han mente andelsleiligheter med høy fellesgjeld og lavt innskudd bidro til å blåse boligprisene opp til et kunstig høyt nivå – og at flere ville slite når rentenivået økte.

Nå sliter mange andelseiere i gjeldstyngede borettslag med å betale på rentene - og saken er blitt tatt opp på politisk nivå.

Les flere saker hos E24

På forsiden nå