Bygde 20 cm inn på nabotomten – må rive

Av og til er 20 cm altfor mye. En mann i Grimstad må bite i det sure eplet og rive et påbygg som gikk 20 cm lengre inn på naboens tomt enn det som var avtalt.
<p><b>Må rives:</b> Dette påbyggets endevegg stikker 20 cm inn over nabotomten. Nå må innehaveren i midten av bildet rive påbygget, fastslo Aust-Agder tingrett. I tillegg må han betale naboens saksomkostninger på drøye 100.000 kroner.<br/></p>

Må rives: Dette påbyggets endevegg stikker 20 cm inn over nabotomten. Nå må innehaveren i midten av bildet rive påbygget, fastslo Aust-Agder tingrett. I tillegg må han betale naboens saksomkostninger på drøye 100.000 kroner.

Nabokrangel. I slutten av oktober falt dommen i den årelange striden mellom naboene i Grimstad. Da skjenkestedet Loftet i Grimstad ble påbygd for seks år siden, mente sameiet som var nabo at påbygget gikk lengre inn på deres eiendom enn avtalt.

Nå har naboen til skjenkested-innehaveren fått medhold i at bygget må rives av Aust-Agder tingrett.

Liten fillesak. – Dette er reelt sett en liten fillesak som partene burde kunne ha ordnet utenom rettsapparatet, sier advokaten til Loftet eiendom, Ole Magnus Heimvik.

Nå  kan det også virke som om partene uenige i hvordan dommen skal tolkes.

– Vi mener at han uansett må kunne endre veggen uten å rive hele påbygget, ettersom retten til å ha påbygget stående følger av opprinnelig avtale. Blir ikke motpartene enige, må vi eventuelt anke, sier advokat Heimvik til Dine Penger.

Ifølge Agderposten skal eieren på forhånd ha fått advarsel om at enden på tilbygget kom til å overskride eiendomsgrensen, men valgte å bygge likevel. Påbygget sto ferdig i 2007.

Høylytt diskusjon. I mai 2007 oppsto det en høylydt diskusjon mellom partene på byggetomten da byggearbeidene ble påbegynt. En måned etterpå oppsto en ny konfrontasjon mellom dem om bygget størrelse og plassering.

Retten mente at byggherren da må ha skjønt at han var i ferd med å bygge på i strid med en tidligere avtale.

Ikke byggesøknad. Året før var en søknad om bygging av en ny glassveranda avslått av kommunen. Klage til fylkesmannen ble avvist. Fylkesmannen mente det var grunnlag for å avvise søknaden dersom privatrettslige forhold åpenbart var til hinder for byggingen. Innehaveren startet bygging året etter uten at ny søknad var sendt. 

Les også: Kuttet naboens trær – krevd for 90.000 kroner

Naboen avslo 100.000 kr. Eieren av skjenkestedet prøvde å få til et forlik med naboene ved å tilby 100.000 kroner som plaster på såret, mot å la bygget få stå. Men de sa plent nei, og krevde en million kroner.

Ifølge naboen ble dette først og fremst en prinsippsak for ham.

Grimstad tok affære. I 2011 vedtok Grimstad kommune at tilbygget måtte rives. Eieren påklaget vedtaket og fikk medhold i utsettelse inntil tolkningen av en gammel avtale mellom partene var rettslig avgjort. Fylkesmannen godtok dette.

Les også:Vanskeligere å selge hytter på festetomt

Målebånd. Utbyggeren Loftet eiendom stevnet sameiet for retten. Nylig ble tvisten behandlet i tingretten. Dommerne dro ut i felten for å ta tomtene nærmere i øyesyn. Målebåndet avslørte at overskridelsen utgjorde bare 20 cm.

Retten la vekt på at dersom det bygges forsettlig eller grovt uaktsomt inn på nabogrunnen, har naboen alltid krav på å få bygget fjernet. En «går det, så går det»-holdning, kan ikke aksepteres.

Og retten fant det ikke formildende at overskridelsen var så liten. Tingretten kom enstemmig til at eieren av skjenkestedet må rive.

Les også:Hytteeier dømt til å gå rundt plenen til naboen

Må rive og betale 100.000 kr. I tillegg må bygget eier betale naboens saksomkostninger på drøyt 100.000 kroner.

Til Grimstad Adressetidende uttaler naboen at han ikke føler noen glede over seieren, men at han er glad for at dommen slår fast at man ikke kan oppføre seg slik utbyggeren gjorde.

Lengde ikke avgjørende. Sameiet som bygget delvis står på eiendommen til, inngikk i 1993 en avtale med Loftets eier om at Loftet fikk ha en glassveranda stående vederlagsfritt, selv om den var bygd litt innenfor grensen til naboen.

I avtalen står det imidlertid presisert at ytterligere påbygg på eiendommen ikke kan gjøres.

Retten slo fast at denne avtalen måtte gjelde, og at det var brudd på avtalen å bygge større.

Utbyggeren måtte klandres fordi han fortsatte byggeprosessen selv om han visste at naboen var uenig i forståelsen av avtalen.

Retten mente det forelå avtalebrudd selv om overskridelsen bare utgjorte 20 cm. 

Legges til last. Det er ikke mye rettspraksis på dette området. De fleste tvister blir nok løst i minnelighet, ifølge naboenes advokat Asle Wennesland.

Det sentrale i slike saker er om det «er noko nemnande å leggja eigaren av bygget til last», sier naboens advokat Asle Wennesland til Dine Penger. 


Slik er naboreglene for bygging

Rettstilstanden er klar på dette området. Man har selvsagt ingen rett til å bygge på annen persons eiendom.

<p><b>UNNGÅ KLAMMERI:</b> – Du kan unngå å havne i klammeri med naboen om du følger reglene i naboloven og plan- og bygningsloven, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.</p>

UNNGÅ KLAMMERI: – Du kan unngå å havne i klammeri med naboen om du følger reglene i naboloven og plan- og bygningsloven, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

Man skal som hovedregel heller ikke bygge nærmere nabogrensen enn 4 meter. Det følger av plan- og bygningsloven, påpeker advokat Anders Leisner i Husleiernes Landsforbund.

Kan kreve riving. Blir det klart at man har bygget over grensen til naboen, er det ikke uvanlig at man må rive.

Det er naboloven paragraf 11 som slår fast at man kan kreve rivning når noen har bygget inn over nabogrensen. 

– Naboen kan selvsagt også gå med på å la bygget stå, for eksempel mot en erstatning, påpeker han.

Erstatning. En domstol kan i stedet for riving idømme naboen plikt til å erstatte den ulempen bygget medfører.

Men det er bare dersom ulempen for tomteeieren liten, naboens kostnader med rivning blir uforholdsmessig store, og eieren av byggverket er lite å laste for feilen.

Før du bygger. Leisner mener det ikke er nødvendig å be kommunen om oppmåling i de tilfellene man er sikker på hvor grensen går.

<p><b>Bygg uten papirer:</b> Det er en rekke ting du kan bygge å søke, så lenge du gjør det riktig. Hvordan du går frem, finner du mer om her. <a href="http://www.dinepenger.no/bruke/dette-kan-du-bygge-uten-aa-soeke/20235126">Les hele saken</a><br/></p>

Bygg uten papirer: Det er en rekke ting du kan bygge å søke, så lenge du gjør det riktig. Hvordan du går frem, finner du mer om her. Les hele saken

– Som regel vil jo grensene være merket med påler eller gjerde, og i de fleste tilfeller finnes det kommunale kart man kan forholde seg til. Er man usikker på hvor grensen går, bør man få kommunen til å måle opp tomten for å unngå å havne i klammeri med naboen senere, oppfordrer han.

Søknad og nabovarsel. Når man skal bygge på egen eiendom må man sette seg inn i reglene i plan- og bygningsloven. Er byggearbeidene søknadspliktige, vil man måtte ha en ansvarlig søker, som skal kjenne reglene og ha ansvar for at man ikke bygger noe ulovlig.

Kommunen vil foreta en kontroll av søknaden, og se til at tillatelsene som gis er i tråd med plan- og bygningsloven og reguleringsplanen.

Ettersom tiltaket også skal nabovarsles, er det gode muligheter for at feil oppdages før spaden settes i jorden, påpeker advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund.

Les også:Grunneiere saksøker staten for 5 millioner

Følg oss på Facebook!



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå