Derfor ser eksperten tegn på norsk boligboble

– Det er skummelt, sier sjeføkonom om sin nye modell.


<p><b>SKUMMEL GRAF:</b> Denne grafen skremmer Roger Bjørnstad. Kan den vise begynnende boligboble i Norge?</p>

SKUMMEL GRAF: Denne grafen skremmer Roger Bjørnstad. Kan den vise begynnende boligboble i Norge?

Sjeføkonom og boligekspert Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse kunne tidligere følge den norske boligprisveksten med en modell som baserer seg på såkalte fundamentale forhold - det vil si rente, inntektsvekst, antall bygde boliger og befolkningsvekst.

Denne «vanlige» modellen viser enkelt sagt tilbud og etterspørsel i markedet.

Men han har også en alternativ forklaringsmodell: Noe han kaller en boblemodell.

Denne alternative modellen tar for seg de fundamentale forholdene nevnt ovenfor, men i tillegg også kredittspiraler.

 <p><b>BOBLETRO:</b> Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse frykter en boble lurer i det norske boligmarkedet.<br/></p>

BOBLETRO: Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse frykter en boble lurer i det norske boligmarkedet.

Kredittspiraler vil si at når boligprisen øker, øker også panteverdiene på lånene.

Problemet?

– Våre prognoser ligger nå på boblemodellen. Det er tegn til at boligprisveksten er selvforsterkende.

Med andre ord: forholdene nå ligner på den fryktede boblemodellen.

– Prisveksten tyder på boble

Det sa Bjørnstad da han onsdag presenterte Samfunsøkonomisk Analyses nye boligprognoser frem mot 2018 på en boligkonferanse arrangert av Norges Eiendomsforbund (NEF).

Den «vanlige» av de to boligprismodellene Samfunnsøkonomisk analyse benytter, baserer seg på statistikk fra meglerforbundet Eiendom Norge, og tar altså for seg prisvekst fra år til år og likevektsnivået på boligprisene, og knytter boligprisutviklingen til fundamentale forhold.

 <p><b>- LIGNER BOBLE:</b> Det siste årets boligprisvekst taler for at den blå bobleprognosen kan inntreffe.</p>

- LIGNER BOBLE: Det siste årets boligprisvekst taler for at den blå bobleprognosen kan inntreffe.

Den andre modellen - boblemodellen - er basert på boligprisindeksen til SSB, og forsøker i tillegg å forklare utviklingen med de nevnte kredittspiralene.

«Det siste året har boligprisene fra Eiendom Norge steget langt mer enn hva de fundamentale forholdene i modellene kan forklare. Modellen med kredittspiraler treffer imidlertid godt», heter det i den ferske rapporten.

«Prisveksten vi har sett det siste året kan altså tyde på at det bygger seg opp en boble i boligmarkedet», heter det i rapporten.

Oppjusterer 2015-prognose

I bildet i saken ser du hvordan Bjørnstads fremtidsprognoser endrer seg avhengig om man bruker den fundamentale modellen (oransje), eller modellen som inkluderer bobleutvikling (blå).

– Dette gir grunn til å advare mot at det faktisk er bobler i det norske boligmarkedet, sier Bjørnstad.

– Det er skummelt, for hvis vi opplever en nedtur, må luften først gå ut av boblen, før det kan falle videre. Det gir et stort potensiale for boligprisfall, fortsatte sjeføkonomen.

I rapporten understrekes det at fremtidsprognosene blir usikre, siden det siste årets utvikling peker mot boble-forklaringen.

«Usikkerheten består både i om boblen fortsetter som i modellen med kredittspiraler, og om når boblen i så fall sprekker».

I rapporten spår Bjørnstad en boligprisvekst på 7,4 prosent for hele 2015, som er en liten oppjustering fra forrige prognose fra mars.

Deretter ventes moderat og avtagende prisvekst på 4,6 prosent i 2016, 2,7 prosent i 2017, og kun 0,6 prosent i 2018.

Samtidig tror Bjørnstad at de store regionale forskjellene holder stand, med fortsatt vekst i Oslo og tre strake år med fall i Stavanger.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 påpeker at frykten for en norsk boligboble i seg selv kan gjøre boliglån dyrere:

– 90 prosent av oss har flytende rente på lånene våre, i banker som låner penger i utlandet. Hvis noen i utlandet blir bekymret for boble i Norge, kan de bestemme seg for å gjøre det dyrere for norske banker, sa hun på onsdagens NEF-boligkonferanse.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå