Dette betyr regjeringens nye lånekrav for deg

Boligjeger Hanne Celine (21) er glad for at det fortsatt skal være et visst rom for fleksibilitet, særlig når det kommer til avdragsfrihet på boliglånet.


<p><b>– INGEN UMIDDELBARE ENDRINGER:</b> Hanne Celine Tandberg (21) har jaktet bolig i halvannet år i hovedstaden, og var spent på regjeringens boligpakke. Hun tror ikke de nye kravene gir umiddelbare konsekvenser for henne.</p>

– INGEN UMIDDELBARE ENDRINGER: Hanne Celine Tandberg (21) har jaktet bolig i halvannet år i hovedstaden, og var spent på regjeringens boligpakke. Hun tror ikke de nye kravene gir umiddelbare konsekvenser for henne.

– Det jeg var mest redd for, var at regjeringen ville fjerne avdragsfriheten for eksempel dersom jeg skulle bli arbeidsledig og slite med å betale ned på lånet i en periode, sier Hanne Cecilie Tandberg.

BI-studenten har jaktet bolig i Oslo i halvannet år, og var spent på hvilke konsekvenser de nye reglene ville få for henne.

Noe av det hun var mest spent på, var om regjeringen kom til å følge Finanstilsynets forslag om å fjerne muligheten til avdragsfrihet på boliglånet.

Se regneeksempel på hvor mye du slipper å betale med avdragsfrihet i faktaboks.

Populært med avdragsfrihet

I dag har bankene mulighet til å gi deg avdragsfrihet i flere år, slik at du i en periode kun betaler ned på rentene.

I takt med sterkt økende boligpriser, blir det stadig mer populært: Da Finanstilsynet gjorde sin hittil siste boliglånsundersøkelse i fjor høst, registrerte de en økning i andelen lån med avdragsfrihet fra 12 til 14 prosent.

Samtidig har varigheten på den avdragsfrie perioden økt fra tre til fire år i snitt.

Krever 2,5 prosent i året

Finansminister Siv Jensen under fremleggelsen av Regjeringens strategi for boligmarkedet mandag.
Finansminister Siv Jensen under fremleggelsen av Regjeringens strategi for boligmarkedet mandag.

Men nå skal praksisen langt på vei avskaffes.

Det har finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet bestemt, gjennom den nye forskriften om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften gjelder altså kun avdragsfrihet på nye lån.

Der står det at når lånet overstiger 70 prosent av boligens verdi, så skal banken kreve at du betaler minst 2,5 prosent av de fulle lånebeløpet i avdrag hvert år. 

Populært blant unge

– Denne endringen vil utgjøre en stor forskjell for nyetablerere som i dag kun betaler renter på boliglånet – særlig nå som rentene er så lave og relativt sett utgjør lite i forhold til avdragene, sier Silje Sandmæl til E24.

Hun er forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen.

– Jeg opplever at det særlig er unge låntagere som søker om avdragsfrihet. Mange har nettopp påbegynt arbeidslivet og har trangere økonomi. I tillegg kommer de som går på en økonomisk smell, for eksempel i forbindelse med et samlivsbrudd, forteller forbrukerøkonomen.

Lurt i noen tilfeller

Sandmæl har selv rådet flere til å benytte seg av avdragsfrihet, som hun mener kan være økonomisk fornuftig i noen tilfeller.

– Har du for eksempel høy kredittkortgjeld, bør du prioritere denne fremfor boliglånet. Det er fordi forbruksgjeld har skyhøy rente. Da kan avdragsfrihet på boliglånet gi et pusterom mens du kvitter deg med den dyre gjelden så fort som mulig, sier Sandmæl.

Har du derimot normal økonomi, mener hun det også er fornuftig å jevnlig betale ned på boliglånet.

– Sånn sett er det nok en endring som virker skjerpende på folk, selv om man noen ganger kunne hatt behov for friheten avdragsfrihet gir, sier hun.

Fortsatt avdragsfrihet ved inntektssvikt

Banken vil fortsatt kunne gi avdragsfrihet ved det regjeringen har valgt å beskrive som «inntrådte omstendigheter som forventes å være forbigående». Dermed trenger ikke Hanne Celine og andre på boligjakt å frykte at de skal tvinges til å betale avdrag også ved arbeidsledighet, samlivsbrudd eller andre situasjoner hvor inntektssituasjonen blir endret for en periode.

 <p>Silje Sandmæl, forbrukerøkonom DNB.</p>

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom DNB.

– Det jeg gjerne skulle likt å visst, er om det kan være mulig å få innvilget avdragsfrihet også dersom jeg skal ta master og ønsker å jobbe mindre en periode? Jeg synes at forskriftsteksten er ganske vag på dette punktet, sier Hanne Celine til E24.

– Bør ha råd til å betale avdrag

For øvrig mener studenten det er helt greit at det strammes inn på avdragsfrihet, og hun har selv klare planer om å betale avdrag når hun forhåpentligvis snart får kjøpt seg bolig.

– Jeg synes ikke det er riktig å kjøpe noe som er så dyrt at du ikke har råd til å betale avdrag på flere år. Da burde man heller kjøpe noe mindre og billigere, mener Hanne Celine.

BI-studenten har ikke snakket med banken ennå, men tror ikke at de nye forskriftene vil få noen umiddelbare konsekvenser for hennes mulighet til å kjøpe bolig.

– Bra med fleksibilitet

Hun er glad for at regjeringen også åpner for en viss fleksibilitet i bankenes utlånspraksis, ved at de kan gjøre unntak for «inntil 10 pst. av verdien av innvilgede lån hvert kvartal». Dette vil si at banken kan innvilge lån til noen kunder, selv om de ikke oppfyller på ett eller flere av kriteriene egenkapital (sikkerhet), inntektsvurdering eller avdragsfrihet.

Finans Norge og bankene E24 har snakket med, sier også at de nye kravene vil ha lite å si for utlånene.

– Egenkapitalkravet har skapt et skille mellom dem som har muligheten og dem som ikke har det, og dermed ikke vært bra for førstegangskjøpere. Jeg mener at betalingsevne bør veie opp for mindre egenkapital. En fleksibilitet på dette punktet er bra, avslutter Hanne Celine.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå