Dette skadedyret skaper stadig flere boligkjøpskonflikter

Tusenvis av nordmenn har fått påvist skjeggkre i boligene sine. Stadig oftere fører skadedyret til erstatningssaker i forbindelse med eierskifte.


<p><b>STOR ØKONOMISK BETYDNING:</b> Skjeggkre er et skadedyr som er relativt nytt i Norge, men nå oppdages det i flere og flere boliger.</p>

STOR ØKONOMISK BETYDNING: Skjeggkre er et skadedyr som er relativt nytt i Norge, men nå oppdages det i flere og flere boliger.

Skjeggkre spiller en rolle i et økende antall eierskiftesaker, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet.

Stadig flere kjøpere av private boliger oppdager at de har kjøpt en skjeggkre-invadert bolig, og at dette ikke var opplyst av selger av boligen.

Advokat Anne Mette Hårdnes i Forbrukeradvokaten jobber med flere saker som gjelder skader med skjeggkre.

For bare få år siden hadde de ikke hørt om skjeggkre i Forbrukeradvokaten, men nå mottar de jevnlig saker hvor boligeier har kjøpt en bolig hvor det er skjeggkre.

Hårdnes mener at kostnadene er blitt høye for eierskifteforsikringsselskaper og derfor bruker disse nå «kreative metoder» for å få redusert disse.

I én sak hun jobber med nå, har selskapet Protector Forsikring, som selger boligselgerforsikring (tidligere: eierskifteforsikring), anbefalt å bekjempe skadedyret med gift.

– Protector anbefaler «på det sterkeste» at man skal bekjempe skjeggkre med bruk av en gift som heter Demand 10 CS, sier Hårdnes til E24.

Forringer verdien på boliger

Skjeggkre kan komme til boliger som blindpassasjer på byggevarer, paller, kasser, pappesker og møbler, ifølge rapporten til Folkehelseinstituttet.

Samtidig skal det også være en viss fare for at skjeggkre kan haike med håndvesker, bager og sekker fra for eksempel arbeidssteder, skoler, barnehager eller andre private boliger.

Har du opplevd at boligen din er blitt invadert av skjeggkre? Kontakt E24s journalist!

 <p><b>ADVOKAT:</b> Anne Mette Hårdnes i Forbrukeradvokaten.</p>

ADVOKAT: Anne Mette Hårdnes i Forbrukeradvokaten.

Det finnes noen dommer som handler om skjeggkre. I disse sakene har kjøperne blitt tilkjent prisavslag både for bekjempelse eller redusering av antall skjeggkre. Men også for såkalt verdiminus som dette medfører på boligen fordi man per i dag ikke har noen metode for å bli kvitt skjeggkre helt.

Med verdiminus menes den prisdempende virkningen (verdiforringelsen) en mangel medfører. Når boligkjøper én dag skal selge en bolig der det er avdekket at det er skjeggkre, vil boligen oppnå en lavere salgssum i boligmarkedet enn en tilsvarende bolig som ikke er invadert av skadedyrene.

Det finnes dommer som har gitt prisavslag et sted mellom 10 og 15 prosent av kjøpesum i verdiminus, men det finnes store variasjoner.

Dette i tillegg til bekjemping, som ofte ligger et sted mellom 150.000 og 250.000 kroner. Advokat Hårdnes har også sett høyere beløp når det gjelder utbedringstiltak.

– Eierskifteforsikringsselskapene har dermed måtte utbetale høye prisavslag som følge av dette, og nå ser de dermed på kreative metoder for å få redusert disse prisavslagene, sier Hårdnes.

Oppdaget at skjeggkre fått fotfeste

Det er kun fem år siden skjeggkre først ble oppdaget i norske boliger. Den som oppdaget dette i oktober 2013 var fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam.

Siden den gang er skjeggkre blitt et økende problem.

– Det er avdekket tusenvis av skader med skjeggkre rundt om i landet. Psykisk er det et stort problem for mange. Det er veldig utrivelig å ha slike skadedyr i boligen selv om de ikke er farlige eller gjør noen bygningsmessige skader, akkurat som kakerlakker, sier Mattsson til E24.

Skjeggkre er langlivet for å være et insekt. De kan leve opptil 7 år.

 <p><b>ADVARER MOT Å BRUKE GIFT:</b> Fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam anbefaler limfeller, kontroll av luftfuktighet og tettetiltak for å bekjempe skadedyr i boliger.</p>

ADVARER MOT Å BRUKE GIFT: Fagsjef Johan Mattsson i Mycoteam anbefaler limfeller, kontroll av luftfuktighet og tettetiltak for å bekjempe skadedyr i boliger.

– Ekspertene i Mycoteam anbefaler blant annet bruk av limfeller og tettetiltak. Men nå sier Protector at tettetiltak ikke er nødvendig, og så argumenterer de for å bruke gift i private boliger, sier Hårdnes til E24.

Fra november i år vil det være ulovlig å bruke giften Demand 10 CS.

Bakgrunnen for dette er at giften skal utgjøre en uakseptabel miljørisiko. Dette ble bestemt i november i fjor, og det er allerede forbudt å selge den.

– Jeg har konfrontert Protector med dette i saken jeg jobber med nå, uten at de har gått tilbake på at de anbefaler bruk av denne giften, sier Hårdnes.

 <p><b>FANGET I FELLE:</b> Limfeller er en av metodene Mycoteam anbefaler for å redusere antall skjeggkre i en bolig.</p>

FANGET I FELLE: Limfeller er en av metodene Mycoteam anbefaler for å redusere antall skjeggkre i en bolig.

– Overraskende at Protector argumenterer for bruk

– Det er ikke lov å selge Demand 10 CS lenger, derfor er det overraskende at Protector argumenterer for bruk av dette, sier Mattsson i Mycoteam til E24.

Han advarer også mot å bruke gift for å bekjempe skadedyr i boliger.

Saken fortsetter under annonsen.

– Man skal være forsiktig med å bruke gift. Det kan feste seg til støv og bli luftbåret, slik at de som bor i boligen puster inn giften, sier Mattsson.

– Alle enkle og raske tiltak som å sprøyte gift, fungerer ikke i en bygning der skjeggkre oppholder seg steder hvor det ikke er mulig å komme til.

Han understreker at det finnes ikke noen rask løsning.

– Faglig sett er det mer komplisert enn at man sprøyter her og der, sier Mattsson, som mener det viktigste er å kartlegge og forstå bygningsfysikken og skreddersy lokale tiltak.

Han peker samtidig på at over tid må skjeggkre ha mulighet å oppleve seg i relativ fuktighet over 65 prosent, for å kunne overleve.

– Limfeller, kontroll av luftfuktighet og tettetiltak er noe av de metoder som gir resultater for å redusere bestanden av skjeggkre, sier Mattsson.

– Giften utgjør en uakseptabel miljørisiko

Sjefingeniør Erlend Spikkerud i Miljødirektoratet opplyser Demand 10 CS er i ferd med å fases ut. Storbritannia har gjort en vurdering av produktet på vegne av EU/EØS-landene og konkluderte i august 2017 at den søkte bruken utgjorde uakseptabel miljørisiko og at det fantes alternative produkter på markedet. De avslo derfor søknad om godkjenning.

– Er dette en gift?

– Ja, det er en gift som brukes for å drepe insekter og andre leddyr som er skadedyr, sier Spikkerud til E24.

Miljødirektoratet fulgte opp med tilsvarende avslag i Norge 2. november i fjor. Det er ikke tillatt å bruke produktet etter 2. november 2018, og allerede nå ikke lenger tillatt å selge i Norge.

– Det var miljørisikoen som var problemet. Det finnes bedre alternativer, sier Spikkerud.

 <p><b>VIL FORHOLDE SEG TIL RETNINGSLINJENE:</b> Direktør for eierskifte Merete Christensen Bernau i Protector forsikring.</p>

VIL FORHOLDE SEG TIL RETNINGSLINJENE: Direktør for eierskifte Merete Christensen Bernau i Protector forsikring.

I flere-millionerkroners-klassen

Direktør for eierskifte i Protector Forsikring, Merete Christensen Bernau, opplyser at verdiminus i sakene de får inn som handler om skjeggkre, er oppe i flere millioner kroners-klassen, i tillegg til kostnadene for utbedring.

– Hvorfor vil Protector bruke gift for å bekjempe skjeggkre i private boliger?

– Vi forholder oss til de metoder som skadedyrfirmaene anbefaler. Valg av bekjempelsesmetode vil variere og bestemmes etter en kartlegging i den konkrete sak. Det følger av forskrift om skadedyrbekjempelse at den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat, skriver Bernau i et svar til E24.

– Sett i lyset av at Protector er blitt informert om at Demand 10 CS er forbudt å selge i dag, og vil bli forbudt å selge fra november fordi det utgjør en uakseptabel miljørisiko – hvorfor går ikke Protector tilbake på at denne giften skal brukes i private boliger ved bekjempelse av skjeggkre?

– Vi vil selvfølgelig forholde oss til retningslinjene som gis fra de profesjonelle aktørene på området, noe som da også vil innebære at Demand ikke skal benyttes dersom middelet ikke er lovlig, eller ikke kan forsvares benyttet på grunn av uakseptabel miljørisiko, svarer Bernau.

– Hvorfor mener Protector at tettetiltak ikke er nødvendig?

– Når det gjelder tettetiltak uttaler Ove André Karlsen i Athena SOS at hans erfaring er at dette dessverre ofte har svært liten effekt. Man må imidlertid se på boligens konstruksjon. For eksempel vil tettetiltak ha bedre effekt i leiligheter med støpt etasjeskille for å unngå spredning mellom enheter, enn i leiligheter med trekonstruksjon da skjeggkreene beveger seg inne i selve byggkonstruksjonen. I de saker der skadedyrfirmaet mener det vil ha en effekt vil også tettetiltak inngå i våre tilbud, svarer Bernau.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå