Finansdepartementet: Ingen planer om å fjerne rentefradraget

Finansdepartementet freder rentefradraget på boliglån. Sjeføkonom advarer mot at boligpriser blåses opp til nye høyder etter sentralbankens rentekutt.

UROKKELIG: Sjeføkonom Elisabeth Holvik mener sentralbankesjef Øystein Olsen (i midten) er handlingslammet i møte med løpske norske boligpriser, og spiller ballen over til norske politikere. Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet sier det er uaktuelt å endre skattereglene på bolig.
UROKKELIG: Sjeføkonom Elisabeth Holvik mener sentralbankesjef Øystein Olsen (i midten) er handlingslammet i møte med løpske norske boligpriser, og spiller ballen over til norske politikere. Statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet sier det er uaktuelt å endre skattereglene på bolig.

Forholdene i norsk økonomi er i øyeblikket en perfekt blandet cocktail - dersom målet er å blåse boligprisene enda mer opp, sier sjeføkonom Eliasbeth Holvik i Sparebank 1-gruppen.

Hun mener norske politikere fraskriver seg ansvar ved å ikke gripe inn - med en handlingslammet sentralbank på sidelinjen.

- Norges Bank har bekreftet at rentene kommer til å være lave i lang, lang tid. Sammen med den sterke befolkningsveksten i byene, og de sterke skatteincentivene man har for å investere i bolig, risikerer vi nå at boligprisene blåses videre opp, sier Holvik.

Og det vil i så fall være regjeringens, og Stortingets, ansvar, slår hun fast.

- Ansvarsfraskrivelse

Etter at Norges Bank overraskende kuttet styringsrenten i forrige uke, mener sjeføkonomen at norske politikere må erkjenne at sentralbanken er bundet på hender og føtter - og ikke kan gjøre noe for å dempe prisveksten i boligmarkedet.

- Jeg ønsker å vri fokuset tilbake på politikerne i denne diskusjonen. Noen må ta helhetsblikket her, sier sjeføkonomen.

- Norges Bank er handlingslammet når det kommer til å stabilisere den innenlandske økonomien, sier Holvik.

Og så lenge myndighetene ikke pålegger sentralbanken å ta mer hensyn til gjeldsveksten i befolkningen og veksten i pengemengden når de setter renten, er det en form for ansvarsfraskrivelse å ikke ta grep på andre områder, sier hun.

- Desto viktigere er det at politikerne gjør noe med skattereglene som gjør at investering i eiendom er svært gunstig i Norge, sier sjeføkonomen.

Og det er den omdiskuterte kombinasjonen av formueskatt og det ubegrensede fradraget på gjeldsrenter hun vil til livs.

Les Elin Ørjasæters kommentar om skattereglene.

- Største risiko

Og Holvik er ikke alene om kritikken.

En lang rekke økonomer og institusjoner peker nemlig i samlet flokk på det norske boligmarkedet og den voksende gjeldsbyrden til norske husholdninger, og roper varsku.

«Den største innenlandske risikoen» skrev Det internasjonale pengefondet (IMF) i en rapport i januar. Denne uken fikk finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) overlevert samme budskap i en rapport fra OECD. Organisasjonen gir Norge et konkret råd om å endre skattereglene for bolig for å bøte på problemet.

- Takk for gode råd, det skal vi absolutt gjøre, burde Johnsen svare, mener Holvik.

- Uaktuelt og dyrt

Men det er uaktuelt, ifølge statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet.

- Vi har ingen planer om å endre på boligbeskatningen eller rentefradraget, sier Schjerva til E24.

Han kjenner godt til kritikken mot dagens politikk som kommer både fra norske økonomer og utenlandsk hold.

- OECD og mange økonomer har sagt dette mange ganger før. Men en viktig innvending mot boligskatt er at skattesystemet skal være forutsigbart. Det er i Norge svært mange som har investert mye i bolig i den tro at den fordelaktige beskatningen kommer til å vedvare. Å gjennomføre store endringer her vil være av stor betydning for mange, sier Schjerva.

Samtidig peker han på andre problemer det ville medføre å endre fradraget på gjeldsrenter - et forslag svært mange økonomer stiller seg bak.

- Vi mener det ville være uoverstigelige administrative kostnader forbundet med å innføre en ordning der man skiller mellom renter på boliglån og annen gjeld, sier Schjerva.

- Samtidig skal det sies at vi har gjort en justering i formuesskatten som har gjort det skattemessig litt mindre interessant å investere i sekundærbolig.

- Ber folk moderere seg

Selv om Finansdepartementene ikke vil gjøre noe med incentivene for befolkningens plassering av penger, advarer statssekretæren folk mot å ikke ta høyde for renteoppgang.

- Det er viktig å si at selv om vi har en lav rente nå, så skal renten opp på et mer normalt nivå.

- Når det gjelder finansiell stabilitet generelt så avhenger det blant annet av gode reguleringer. På det området har Finanstilsynet nylig strammet inn på betingelsene for å gi boliglån, og dette skal dempe gjeldsveksten, sier Schjerva.

Finanstilsynet innførte disse innstrammingene ved nyttår. Et av de mest omdiskuterte tiltakene er økingen i kravet til egenkapital for boliglånskunder, fra 10 til 15 prosent.

- Vi regner med at disse tiltakene virker allerede, sier Scherva til E24.

- Gjelden vokser fortsatt

Men Finanstilsynet er litt mer forsiktig med å fastslå effekten. Forrige tirsdag, dagen før Øystein Olsen kuttet renten, advarte tilsynet mot en svært høy og bekymringsfull låneiver hos nordmenn.

Samtidig kom en svak innrømmelse av forsøkene på å stramme inn bankenes mulighet til å gi lån til boligkjøpere, ennå ikke har hatt den effekten man ønsket.

- Gjelden er stor, og den fortsetter å vokse. Ser man nærmere på hvordan gjelden er fordelt, er det noen som har veldig mye gjeld, samtidig som mange ikke har noe i det hele tatt. Det er en klar utvikling som går i retning av at mange tar opp store lån, sa tilsynets leder Morten Baltzersen.

- Dråpe i havet

Elisabeth Holvik er ingen stor fan av innstrammingstiltakene.

- Det å sette en begrensning på 15 prosent egenkapital, det blir som en dråpe i havet når vi vet at rentene kommer til å være lave veldig lenge, og man har fått bekreftet at befolkningsveksten er uventet høy. Samtidig er det er usannsynlig at det blir bygget nok boliger og infrastruktur til å dempe presset i byene. Det er en fin cockail for å blåse prisene enda videre opp, sier hun.

- Sånn som jeg vurderer egenkapitalkravet, er det kun en omfordeling av hvem som får kjøpe, og ikke noe som demper prisveksten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå