Hanne Celine (21) er på boligjakt: – Frykter begrensing på avdragsfrihet mest

Hanne Celine Tandberg har spart opp nok egenkapital for å kjøpe en liten leilighet i Oslo. Nå frykter hun at regelendringer for boliglån kan velte planene.


<p><b>PÅ BOLIGJAKT:</b> – Det er risiko å kjøpe bolig nå, og om noe inntekt faller bort, vil jeg få problemer hvis muligheten for avdragsfrihet begrenses, sier Hanne Celine Tandberg.</p>

PÅ BOLIGJAKT: – Det er risiko å kjøpe bolig nå, og om noe inntekt faller bort, vil jeg få problemer hvis muligheten for avdragsfrihet begrenses, sier Hanne Celine Tandberg.

BI-studenten har gått på visninger i halvannet år og er på boligjakt i hovedstaden. Men nå er hun spent på den såkalte «boligpakken» som finansminister Siv Jensen har varslet skal komme før sommeren, og hva den vil bety for henne som vordende boligeier og boliglånskunde.

For boligpakken skal slett ikke hjelpe folk som vil kjøpe. Tvert imot skal pakken bestå av en rekke tiltak som er ment å begrense både boligprisvekst og veksten i utlån.

– Forslaget om å begrense muligheten å få avdragsfrihet på boliglånet gjør meg mest redd, sier Tandberg.

Finanstilsynet har nemlig anbefalt Jensen å innføre et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.

Hvis dette blir vedtatt, vil det i praksis bety at det ikke lengre blir mulig å få avdragsfrihet og at en sikkerhetsventil for låntagere blir fjernet.

– Hvis noe av inntekten min faller bort, vil jeg kunne få problemer dersom muligheten til midlertidig avdragsfrihet blir kuttet i de nye reglene, sier Tandberg.

Risikabelt tidspunkt

I januar fikk BI-studenten finansieringsbevis i banken. I en av budrundene hun har deltatt i, endte en ti år gammel 37 kvadratmeter stor leilighet i Nydalen på en kvadratmeterpris på over 80.000 kroner.

– Jeg ga meg i budrundene lenge før jeg nådde den øvre grensen som jeg har satt meg, fordi jeg mener budrundene tok av for mye, sier Tandberg.

Hun tenker en del på at det er risiko for at hun kan kjøpe sin første bolig nær en midlertidig boligpristopp.

– Hvis Siv Jensen klarer å stagge boligprisveksten, vil det medføre at det er ekstra viktig å tenke langsiktig, sier Tandberg.

Den blivende siviløkonomen er likevel klar på at hun har tro på at det er lurt å kjøpe egen bolig i hovedstaden, hvis man er langsiktig.

– Jeg tror at boligprisene i Oslo vil fortsette å øke. Det er mange som vil bo her, og ikke nok med boliger, sier Tandberg.

Likevel kan det bli tøft å betjene de månedelige utgiftene uten mulighet å få midlertidig avdragsfrihet. Mot slutten av siviløkonomstudiet kan det for eksempel bli nødvendig å droppe deltidsjobbingen ved siden av.

Tandberg vil trolig ikke være alene om å få utfordringer ved nedgang i inntekt.

Unge og midlertidig arbeidsledige rammes

Randi Marjamaa, konserndirektør for privatmarkedet i Nordea.
Randi Marjamaa, konserndirektør for privatmarkedet i Nordea.

Randi Marjamaa er konserndirektør for privatmarkedet i Nordea, og hun fremhever at dersom muligheten for midlertidig avdragsfrihet fjernes, vil dette ramme spesielt to grupper.

– Spesielt unge som ikke kan få hjelp av sine foreldre, og de som er mellom jobber, vil bli rammet dersom dette forslaget blir forskrifter og ikke retningslinjer, sier Marjamaa.

Hun mener at det er viktig at det fortsatt er fleksibilitet for å innvilge avdragsfrihet, og særlig nå som det er behov for omstilling i norsk arbeidsliv.

– Noen av de som for eksempel er i oljeindustrien og skal over i andre jobber med lavere lønn, får i dag avdragsfrihet, og disse kan få problemer dersom det blir begrensninger i avdragsfrie lån, sier Marjamaa.

– Kjerneproblemet er ikke gjeldsvekst blant unge

Marjamaa mener at det er et tankekors at flere av de foreslåtte regelendringene for å stagge boligprisvekst og lånevekst vil ramme særlig de unge.

– Jeg er ikke mest bekymret for låneveksten blant unge førstegangsetablerere. Det er ikke det som er det største problemet, sier Marjamaa.

Hun peker på at det finnes sterke incentiver som gjør at det er skattemessig gunstig å investere i utleieboliger fremfor å investere i aksjer og fond.

– Dette fører til at godt etablerte i boligmarkedet kjøper hytte og utleiebolig. I stedet burde de spre risikoen ved å investere i aksjefond, sier Marjamaa.

Hun mener at kjernen i problemet er at incentiver har bidratt til at nordmenn sparer 80 prosent i boligmarkedet og 20 prosent i aksjemarkedet.

– I Sverige der de ikke har tilsvarende incentiver er fordelingen 50/50 mellom boligmarkedet og aksjemarkedet, og det er mye bedre risikospredning, sier Marjamaa.

Hun peker også på at for utviklingen av norsk næringsliv er det en fordel om flere putter sparepenger inn i aksjemarkedet.

Les mer på Dine Penger +:10 grunner for å leie boligen og 10 grunner for å eie boligen (krever innlogging)

Har spart i aksjer i mange år

Tandbergs familie har sørget for at hun har hatt sparing i aksjer siden hun var et lite barn.

Etter at hun ble eldre, har hun selv jobbet i butikk siden hun var 16 år, og har spart i BSU siden hun ble 18 år. I tillegg har hun hatt fast trekk til en annen sparekonto like lenge.

– Egenkapital er ikke noe problem for meg, men jeg vil at alle andre som har lyst å komme inn i boligmarkedet får mulighet til det, sier hun til E24.

Hun forteller at de fleste unge hun kjenner ikke har råd til å kjøpe leilighet.

– Mange blir overrasket

Martine Aarrestad, leder for UNG-teamet hos Nordea.
Martine Aarrestad, leder for UNG-teamet hos Nordea.

Martine Aarrestad, som leder UNG-teamet hos Nordea, får mange spørsmål fra unge om det å kjøpe bolig, og også hun peker på at mange unge sliter med egenkapitalkravet.

– For mange handler problemet om å bygge egenkapital, og mange blir overrasket når de får vite at de må spare tre år lengre enn antatt før de har nok egenkapital for å kjøpe bolig, sier Aarrestad.

Hun viser til at mange unge flytter til Oslo for å studere, og møtet med boligmarkedet i Oslo kan bli tøft hvis de ikke kan få hjelp av foreldrene å kjøpe bolig.

– Det er viktig å jobbe ved siden av studiene for å få rom til sparing. Selv et lite månedlig sparebeløp kan bidra, sier Aarrestad.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå