Mangler 68 milliarder pensjonskroner

Det gjenstår fortsatt et betydelig behov for å øke pensjonsreservene, skriver Finanstilsynet i årsmeldingen for 2013. Norske banker er solide.

<p>-BETYDELIG BEHOV: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, sier pensjonsinnretningen må øke kapitalreservene betydelig.<br/></p>

-BETYDELIG BEHOV: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, sier pensjonsinnretningen må øke kapitalreservene betydelig.

Onsdag publiserte Finanstilsynet årsmeldingen for 2013.

Der oppsummerer de året som har gått, og hvilke utfordringer tilsynet står overfor fremover.

Nordmenn lever lenger, og i begynnelsen av 2013 fastsatte Finanstilsynet et nytt dødelighetsgrunnlag. Norske livforsikringsselskaper og pensjonskasser har store pensjonsforpliktelser, og den økte levealderen gjør at forsikringsreservene må øke betydelig.

«Selv om pensjonsinnretningene de siste årene har vært i stand til å øke forsikringsreservene noe for å møte økt levealder, gjenstår det fortsatt et betydelig behov for å øke reservene», skriver styreleder Endre Skjørestad og finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i Finanstilsynet. 

Norske livsforsikringsselskaper har ifølge Finanstilsynet et oppreserveringsbehov på 46-48 milliarder kroner, mens behovet hos pensjonskassene er 18-20 milliarder kroner. 

Duoen skriver at de vil gi pensjonsinnretningen noe tid til å tilpasse seg nye krav, samt tillate at avkastning på kundemidler utover avkastningsgarantiene kan dekke deler av reservebehovet.

«Finanstilsynet vil godkjenne opptrappingsplaner og åpne for at inntil 80 prosent av behovet for økte reserver kan dekkes av eventuelt avkastningsoverskudd på kundemidlene".

Frykter boligprisfall

Til tross for at risikoen for sammenbrudd i euroområdet er redusert, påpeker Skjørestad og Baltzersen at veksten fremdeles er lav og skjør.

«Den økonomiske aktiviteten holdes i stor grad opp av ekstraordinære pengepolitiske tiltak. Mange land har fortsatt høy arbeidsledighet og store budsjettunderskudd», skriver duoen årsmeldingen.

De tror at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg opp i løpet av året, etter et fall i fjor. Forblir veksten i verdensøkonomien lav kan derimot bidra til vesentlig lavere oljepris. Den høye gjeldsgraden til norske husholdninger kan føre til lavere privat konsum og boliginvesteringer, advarer Finanstilsynet.

Husholdningens gjeld vokste også i 2013 mer enn inntektene.

«I siste del av året falt norske boligpriser noe etter en lang periode med vekst. En utflatning av boligprisene vil bidra til gradvis lavere gjeldsvekst, og dermed til økonomisk og finansiell stabilitet. Historien viser at lang tids prisoppgang og gjeldsvekst ofte blir etterfulgt av et selvforsterkende og betydelig prisfall».

Faller boligprisen samtidig som renten forbli rekordlav, skriver tilsynet at det kan ta lang tid før prisene tar seg opp igjen, og at husholdningenes behov for å redusere sin gjeldsgrad vil prege økonomien i lang tid.

Skulle derimot boligprisene på nytt skyte fart vil det ifølge tilsynet øke risikoen for fremtidig ustabilitet i Norge.

Solide banker

Finanstilsynet mener de norske bankene kan oppfylle de nye kapital- og bufferkravene, som gradivis vil trappes opp frem til 1. juli 2016. Fortsatt god inntjening, nøkterne utbytter og moderat utlånsvekst vil bankene klare kravene med tilbakeholdte overskudd.


Ved utgangen av fjoråret hadde alle norske banker oppfylt minstekravet på ni prosent.

Som følge av nye krav i EU vil bankene få skjerpede krav til likviditetsreserver og langsiktig finansiering.

«De norske bankene er i stor grad finansiert med lån i det internasjonale kapitalmarkedet, en finansiering som har vist seg å være sårbar ved internasjonal uro», skriver Finanstilsynet.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå