Nordmenn dropper energitiltak når de pusser opp

Under halvparten av de som går med planer om å pusse opp tenker å gjøre energibesparende grep i samme slengen. Hverken huseierne eller snekkerne kan nok, mener ekspertene.

<p><b>TOTALRENOVERING:</b> Dersom du skal i gang med et lite - eller stort, som på dette bildet - oppussings- eller rehabiliteringsprosjekt på boligen, bør du koste på deg å for eksempel legge inn litt ekstra isolasjon i tak og vegger.<br/></p>

TOTALRENOVERING: Dersom du skal i gang med et lite - eller stort, som på dette bildet - oppussings- eller rehabiliteringsprosjekt på boligen, bør du koste på deg å for eksempel legge inn litt ekstra isolasjon i tak og vegger.

Så mange som 56 prosent av de spurte husholdningene i en fersk undersøkelse gjort av TNS Gallup for Enova, oppgir at de planlegger boligoppgradering i løpet av de neste tre årene. Men under halvparten av disse igjen, eller nærmere bestemt 42 prosent, planlegger å gjennomføre energieffektiviserende tiltak som en del av oppgraderingen.

– Mange er nok ikke klar over hvor mye moderne varmeløsninger og etterisolering øker bokomforten, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova i en pressemelding.

Audhild Kvam, markedsdirektør i Enova
Audhild Kvam, markedsdirektør i Enova

– Lav strømpris gjør nok også at mange tror det er lite å spare, men gjør du noe med varmebehovet eller varmeløsningene dine, er det mange tusenlapper å hente.

Enova oppfordrer nordmenn til å tenke på mulige energireduserende tiltak både ved større rehabiliteringsjobber og enklere oppussing, og minner om at både små og store tiltak har effekt.

– Kan ikke nok om feltet

Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen.
Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen.

Heller ikke daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen tror at manglende energisparegrep skyldes vond vilje hos oppussingsglade nordmenn.

– Grunnen til at dette skjer handler i stor grad om at hvermannsen ikke kan nok om dette feltet, sier Andersen.

– Og dersom de skal gjøre jobben selv, eller bruker håndverkere som ikke er fagpersoner, så er de ikke klar over at det lønner seg å tenke energieffektivitet når man for eksempel skifter panel eller vinduer.

Kostnadene ved å gjøre energitiltak som å isolere og tette bedre er marginal, dersom man først skal skifte kledningen på huset, minner Andersen om.

– Bør kreve minst svennebrev

– Vi har foreslått for kommunaldepartementet at arbeidet på klimaskallet, altså yttervegger og tak, kun skal utføres av bedrifter som har minimum svennebrevskompetanse. Har du ikke kompetanse, kan du heller ikke gi råd om fornuftige energitiltak, mener Andersen.

Ifølge Byggmesterforbund-lederen bør det også vurderes en innskjerping i reglene ved rehabiliteringsarbeid av bolig.

I dag er det relativt strenge krav til energieffektivisering av nye boliger, mens det i svært liten grad stilles krav ved større vedlikeholdsarbeid på eksisterende hus.

Espen Sletvold, kommunikasjonsrådgiver i Enova.
Espen Sletvold, kommunikasjonsrådgiver i Enova.

– De aller fleste boligene står der allerede, og hvis jeg var klimaminister ville jeg ha tenkt at det er på den eksisterende bygningsmassen det er muligheter for å ta ut energigevinster. Det bør også være flere «gulrøtter» i forbindelse med utbedringsarbeider. I dag er det få muligheter til å få støtte fra staten til såkalte passive klimatiltak som isolasjon og tetting, som er tiltak med mye større varighet enn en varmepumpe, sier Andersen.

Energirådgiver-støtte

Ifølge Enova er det mulig å få støtte fra dem også til passive klimatiltak.

– Blant annet gir vi støtte til energirådgiver, som ofte vil anbefale isolering og tiltak for å tette bedre, forklarer kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold.

Energirådgiveren utarbeider en tiltaksplan, og dersom boligeier gjennomfører alt i denne planen kan han få støtte til et tiltak som heter helhetlig oppgradering.
Dette tiltaket får man først tilsagn til, og først etter at utbedringsarbeidet er gjennomført i tråd med tiltaksplanen, blir støtten utbetalt.

Opp mot 100.000 i støtte

Ifølge Sletvold har til sammen 113 personer fått tilsagn om støtte til helhetlig oppgradering de to siste årene, og støtten som har blitt – eller skal bli – utbetalt til disse er på nærmere hundre tusen i gjennomsnitt.

– Det er ikke slik at Enova mener at passive klimatiltak ikke er viktige, men dette er arbeid som folk i større grad gjør uavhengig av om de får støtte eller ikke. Vi mener det er viktigere å støtte tiltak som i dag er dyre å gjennomføre, i håp om at dette skal få prisene ned, sier Sletvold.

I tillegg til støtte til helhetlig oppgradering, gir Enova støtte til 12 ulike energitiltak (se faktaboks). Du kan dermed få igjen en del av pengene du bruker for å for eksempel installere varmepumpe eller varmestyringsanlegg.

Tilskuddsordningen ble endret fra 1. januar 2015, og den store forskjellen fra den tidligere ordningen er at du ikke lenger trenger å søke om støtte til tiltak før gjennomføring. Du må naturlig nok dokumentere at tiltaket er gjennomført, slik at det er viktig at du tar vare på kvitteringer og eventuelt annen dokumentasjon av utgiftene dine.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå