Norges Bank presses til å fyre opp boligmarkedet

Siden midten av 90-tallet har den reelle kostnaden for å låne penger falt. Det er derfor ikke rart at vi tror vi kan låne ubegrenset. Og i dag satte Norges Bank renten ned.
RENTEKUTT: Sentralbankssjef Øystein Olsen valgte noe overraskende å kutte renten på dagens rentemøte.
RENTEKUTT: Sentralbankssjef Øystein Olsen valgte noe overraskende å kutte renten på dagens rentemøte.
Litt uventet satt Norges Bank styringsrenten ned med 0,25 til 1,5 prosent i dag. Bankens spådom om renten videre ble også justert noe ned. Renten blir liggende lavt lenger enn tidligere anslått, skriver banken i en pressemelding.

Nå skal man ikke legge for mye vekt på rentespådommer. Det er rett og slett for vanskelig å spå renteutvikling til at noen har spesielt høy treffsikkerhet.

Men Norges Banks spådom påvirker likevel folket og hvordan de tilpasser seg i sin egen økonomi. Og når Norges Bank og alle andre som har et snev av økonomikompetanse, spår en stabil og lav rente i overskuelig fremtid, er det selvfølgelig ikke så rart at også folket tror at det blir slik. Og derfor låner vi mer enn vi klarer å bære hvis - selv om det altså er «utenkelig» - renten skulle stige.

I følgegårsdagens presentasjon fra Finanstilsynet hadde om lag 170.000 husholdninger renteutgifter som utgjorde mer enn 20 prosent av inntekten, hvorav om lag 55.000 husholdninger hadde renteutgifter som utgjorde mer enn 30 prosent av inntekten.

Gitt at renten stiger 2 prosentpoeng, vil antall husholdninger med renteutgifter på mer enn 20 prosent av inntekten, øke til om lag 450.000. Av disse vil om lag 180.000 husholdninger ha renteutgifter som utgjør mer enn 30 prosent av inntekten.

Alarmerende tall, men folk bryr seg ikke og låner stadig mer. Og hvorfor skal folket bekymre seg? Vi lever jo i et økonomiparadis der den faktiske rentekostnaden har hatt en fallende trend siden 1995. Vi har rett og slett vendt oss til at den faktiske rentekostnaden blir stadig lavere.


Grafen viser lånerenten for et boliglån med god sikkerhet i Norges største banker i perioden 1995 og frem til i dag. Den røde linjen viser realrenten etter skatt på hvert tidspunkt. Realrenten beregnes ved å justere lånerenten for skattefradraget og trekke fra inflasjonstakten. Dette viser den reelle lånekostnaden for den jevne nordmann som har brukt pengene for å kjøpe bolig.

Så lenge boligen stiger mer enn inflasjonen, noe boligprisene har gjort i godt monn i perioden, føler vi oss enda rikere. Kombinert med en lønnsutvikling godt over inflasjonstakten hvert eneste år, er det ikke underlig at vi har løpt til banken og fylt bæreposene med lånte penger.

Norges Bank kan lite gjøre. Sentralbanksjef Øystein Olsen er kanskje ikke sjakk matt, men han og banken er i alle fall satt i sjakk.

Handlingsrommet for å dempe folkets låneetterspørsel, er nesten fraværende. Så lenge utviklingen i store deler av norsk økonomi er oppsiktsvekkende god og oljeprisen holder seg høy, er norske kroner populære og stiger i verdi. Bra for oss når vi skal ut av landet for å handle, men et stort problem for norsk industri som skal den omvendte veien.

Olsen kan ikke øke renten for å dempe lånelysten. Da gjør han kronen enda sterkere, og han kan få en katastrofe i form av industridød i fanget. Kombinerer vi dette med et rentenivå ute i verden som er svært lavt, har ikke kongen på sjakkspillet til Olsen mange steder å gjemme seg lenger.

Siden Finanstilsynet har innsett at Norges Banks handlingsrom for renteskruen er mikroskopisk, er det Finanstilsynet som særlig har gått i krigen for å tøyle boligprisoppgangen. Kravet om 15 % egenkapital har bidratt til å dempe mulighetsområdet for nye boligkjøpere, og kanskje dempet boligprisgalloppen i noe grad.

Men tiltaket har noen sider som er vel verdt å frykte. Har du velstående foreldre, er egenkapitalkravet intet hinder. Får du ikke hjelp, kan det fremtone seg som uoverstigelig med mindre kommunen din stiller opp med et startlån opp til pipeløpet.

Politikerne kunne bidratt, men det synes å være et fravær av boligpolitikk for å skaffe dagens unge OK boliger til en fornuftig pris hos samtlige norske partier. Skattesystemet er innrettet for dem som allerede eier en bolig, og utbyggerne rapporterer om stadige nye krav som gjør boligbygging dyrere.
Når det heller ikke er flust med nye arealer som reguleres til boligtomter, øker ikke boligbyggingen fort nok.

Spørsmålet er hvor lenge dette renteparadiset vil vare? Selv om det å spå renten riktig er nær umulig, er det likevel ikke dristig å spå at renten før eller siden vil være høyere enn den er i dag.

Inntil videre kan de fleste av oss, i alle fall hvis vi er boligeiere, nyte livet her i dette jordens økonomiparadis med høy lønnsvekst, lav rentekostnad og bolig som stadig øker i verdi.

Men bare for å ha nevnt det: Det er slett ikke dumt å stressteste sin egen økonomi for både litt høyere rente og midlertidig lavere inntekt. Det skjer nemlig alltid noe uventet.
På forsiden nå