Økonomer frykter boligboble i Oslo

Unge boligkjøpere setter prisrekorder for å sikre sin første Oslo-bolig. Sjeføkonomer frykter årelang prisbonanza kan bli selvoppfyllende profeti.


<p><b>SKYER PÅ HIMMELEN?</b> Troen på vedvarende prisvekst i Oslo kan bli selvoppfyllende og gi boligboble, frykter eksperter. Her er Aker Brygge sett fra Oslofjorden.</p>

SKYER PÅ HIMMELEN? Troen på vedvarende prisvekst i Oslo kan bli selvoppfyllende og gi boligboble, frykter eksperter. Her er Aker Brygge sett fra Oslofjorden.

– Faren er at dette blir en boble. Den sterke prisveksten frister spekulanter. I «boblebyer» som Hong Kong, Vancouver og Sydney, ser vi at investorer kjøper 100 leiligheter og lar de stå tomme. De vil ikke ha leietagere – de vil ha gevinsten, sier Eika-sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen til E24.

– Og hvis mange nok spekulanter kaster seg på i Oslo, hjelper det ikke lenger å bygge. Da har boliger blitt til frimerker, og vi er vi på vei mot 200.000 per kvadratmeter. Det kan bli en selvforsterkende, spekulativ boble, sier han.

Setter nye prisrekorder

Fredag skriver E24 om leilighetssalget til Christian Askvig (42). Han satte prisrekord for sin lille toromsleilighet ved St. Hanshaugen denne uken.

Han er ikke den eneste.

I flere Oslo-bydeler – som tradisjonelt ikke har blitt regnet blant de dyreste – selges små leiligheter til rekordhøye kvadratmeterpriser over 100.000 kroner denne våren.

Kjøperne er ofte unge etablerere. Forklaringen er logisk nok: Oslo-boligene har blitt så dyre at mindre krypinn er hva budsjettet tillater.

Oslo har i flere år hatt landsledende prisvekst. I dag ligger 12-månedersveksten rundt 10 prosent.

 <p><b>BEKYMRET:</b> Den sterke Oslo-prisveksten gir fare for en spekulasjonsdrevet boligboble – som kan gi nye prishøydarer, men også sprekke, advarer Eika-sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.</p>

BEKYMRET: Den sterke Oslo-prisveksten gir fare for en spekulasjonsdrevet boligboble – som kan gi nye prishøydarer, men også sprekke, advarer Eika-sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.

– Kan smelle

Det er så mye boligene også frister de som ikke vil bo der: De som bare vil være med på prisfesten.

Det kan øke etterspørselen og gi desto høyere prispress – som igjen gir nye incentiver for å spekulere i enda mer boligprisvekst.

– Får vi slike selvforsterkende mekanismer, er det egentlig ikke noe tak. Det er boliger i Asia som koster en milliard kroner, sier Andreassen.

– Men boligbobler har en tendens til å sprekke?

– Ja, hvis vinden snur og spekulantene plutselig selger unna, er det en fare for at det smeller. Det er det man frykter mange av disse byene i utlandet: Plutselig kollapser hele greia. I Hong Kong har det vært uro for at boligprisene kan falle 20 prosent i år.

 <p><b>BEKYMRET:</b> Sjeføkonom frykter et «boblescenario»for Oslo og tror prisene uansett vil fortsette oppover de neste årene. Han mener store grep må gjøres.</p>

BEKYMRET: Sjeføkonom frykter et «boblescenario»for Oslo og tror prisene uansett vil fortsette oppover de neste årene. Han mener store grep må gjøres.

Ser bobletegn

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse opererer med et «boblescenario» for Oslo-markedet. Han er usikker på hvor sannsynlig det er, men frykter det kan inntreffe.

– Vi kan få noen selvforsterkende, psykologidrevne spiraler, og da kan prisveksten bli mye høyere enn vi har lagt til grunn i vårt hovedscenario. Vi ser noen bobletendenser i boligmarkedet nå, sier Bjørnstad.

– Frykter du en boligboble?

– Ja, det gjør jeg absolutt.

Oslo er blant hovedstedene i Europa med høyest befolkningsvekst. De siste årene har nyboligbyggingen vært langt lavere enn etterspørselen, ifølge beregninger fra Prognosesenteret:

  <p><b>STORT SPRIK:</b> Grønne søyler viser antallet nye boliger det anslås behov for i hvert av årene, basert på SSBs befolkningsfremskrivning for Oslo. Blå søyler viser antallet nyboliger som settes igang, og røde søyler viser SSBs tall forbyggetillatelser fra kommunen.</p>

STORT SPRIK: Grønne søyler viser antallet nye boliger det anslås behov for i hvert av årene, basert på SSBs befolkningsfremskrivning for Oslo. Blå søyler viser antallet nyboliger som settes igang, og røde søyler viser SSBs tall forbyggetillatelser fra kommunen.

– Vi er en aldrende økonomi som preges av sentralisering. I nær sagt alle våre naboland ser vi det samme: Sentralisering skjer rundt hovedstaden. Selv akademikere i Nord-Norge vil gjerne ha en bolig i Oslo, sier Andreassen.

– Trengs en langsiktig plan

Noe må gjøres, og et nytt boligprosjekt her og der er ikke nok, mener Bjørnstad.

– Det er mange om beinet om få boliger, og tilflytningen til Oslo vil fortsette. Det må gå hardt til verks, og nye virkemidler bør vurderes. Oslo kommune har hittil vært lite involvert, og må kanskje ta en mer aktiv rolle fremover, sier sjeføkonomen.

Han mener nye boligområder må sikres samtidig som det tilrettelegges for infrastruktur. Det har også direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsforbund tatt til orde for. Han mener Oslo-prisveksten har kommet ut av kontroll.

Men det gir noen utfordringer, sier Bjørnstad:

– Vi må få boligbyggerne til å bygge der det ennå ikke er infrastruktur, og få Oslo kommune til å investere der det ennå ikke bor folk. Det er et vanskelig koordinasjonsarbeid, og derfor trengs en langsiktig plan, sier han.

Problemet er at et slikt krafttak er ikke gjort over natten, og imens vil prisene presses til nye høyder, tror Bjørnstad.

– Det finnes ingen «quick fix».

Saken fortsetter under annonsen.

Savner debatt

Andreassen mener det trengs en debatt om hvordan boligprisveksten i Oslo kan stagges.

– Jeg setter spørsmålstegn ved mye av politikken som føres. Bør vi ta imot så mange flyktninger når vi har mangel på boliger? Hvis vi virkelig ønsker at Oslo skal vokse med 10-15.000 mennesker i året, er det veldig vanskelig å gjøre noe med boligprisene.

– Og kan vi gjøre betydelige investeringer i samferdsel som letter på køene og gjør det enklere å bosette seg utenfor byen? Vi har en mangelfull samferdselssatsing, mener sjeføkonomen.

Så sant en spekulasjons-drevet boligboble ikke blåses opp, ser Bjørnstad for seg at prisveksten fortsetter i overskuelig fremtid – dog ikke så bratt som i dag.

Prognosen hans er 6,8 prosent for kalenderåret 2016. Deretter forventer de at veksten avtar noe: 5,6 prosent i 2017 etterfulgt av 4,4 prosenti 2018 og 3,7 prosent året etter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå