Over halvparten får hjelp av foreldre

Stadig flere unge må ty til foreldre for å få økonomisk hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Se tipsene for hvordan det kan gjøres.
<p><b>Nyetablert.</b> Å spare opp nok egenkapital til å kunne kjøpe sin egen bolig, er ikke lett. Det er mange måter foreldre kan hjelpe på, men alle er ikke like smarte.<br/></p>

Nyetablert. Å spare opp nok egenkapital til å kunne kjøpe sin egen bolig, er ikke lett. Det er mange måter foreldre kan hjelpe på, men alle er ikke like smarte.

Foreldrehjelp. Høye boligpriser og høye krav til egenkapital gjør det umulig for mange unge å komme inn på boligmarkedet uten hjelp.

En fersk undersøkelse viser at over halvparten av boligeierne under 35 år fikk hjelp av familien til å kjøpe sin første bolig. Undersøkelsen er gjennomført av Respons for Sparebank 1 Gruppen.

– Det er ikke nytt at foreldre hjelper sine barn inn på boligmarkedet. Men langt flere enn før får økonomisk bistand fra familien når de skal etablere seg, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

Bjørn-Erik Øye ved Prognosesenteret, følger utviklingen på boligmarkedet nøye og han mener at det er flere grunner til at mange nå får hjelp av foreldre:

Bjørn Erik Øye, Prognosenteret
Bjørn Erik Øye, Prognosenteret

– Først og fremst sier det noe om formuesutviklingen i samfunnet vårt. Det har vært en ekstrem formuesvekst hvor foreldre har surfet inn på boligprisveksten som nå gjør at de har mulighet til å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet.

– Samtidig er boligene dyrere enn noensinne og det gjør at foreldrene i større grad komme på banen for at barna skal få kjøpt seg en bolig, sier Øye. 

Les også:– Unge kan spare til bolig i 10 år uten å få nok

Kapitalkrav. Den tredje årsaken han peker på, er det omdiskuterte egenkapitalkravet på 15 prosent, som den borgerlige regjeringen har lovet å senke (se lenger ned i saken):

– At vi nå har et egenkapitalkrav på 15 prosent er ikke noe dramatisk høyt. Jeg mener det er et fornuftig nivå, men jeg tror bankene praktiserer dette strengere enn de behøver. Det burde være mulig å vise litt mer skjønn når man ser at betjeningsevnen er god og lånesøkeren har høy utdanning, men ikke har klart å spare opp nok til 15 prosent egenkapital, sier Øye. 

Magne Gundersen mener at høye boligpriser og et høyt egenkapitalkrav uten tvil har bidratt til at foreldre i større grad enn før stiller opp for barna sine.

– Mye tyder på at vi har sett et skifte de siste årene. De langt fleste er innstilt på å bidra økonomisk til at sine barn får kjøpt sin første bolig, sier Gundersen.

<p>Forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen. Foto: Sparebank1.</p>

Forbrukerøkonom i Sparebank1, Magne Gundersen. Foto: Sparebank1.

– Det er positivt at foreldre vil hjelpe sine barn, men jeg er mer usikker på hvor bra det er at flere enn noen gang er avhengig av økonomisk bistand fra foreldre og familie når de skal kjøpe sin første bolig, sier Magne Gundersen.

Les også:Dette betyr statsbudsjettet for deg

– Ikke ta opp felles lån. Bjørn Erik Øye synes det bare er hyggelig at mange foreldre ønsker å hjelpe barna økonomisk, men ikke for enhver pris.

– At man gir barna forskudd på arv, eller gir en pengegave er fint, men det er ikke smart å gå inn som medlåntaker eller å pantsette egen bolig for å hjelpe barna. Skal du gjøre det må du også ha råd til å tape alt sammen, sier han og viser til risikoen dersom barnet ikke klarer å betjene lånet sitt.

Dette viser undersøkelsen:

  • 56 prosent av de mellom 25 og 35 år fikk hjelp av familie til kjøp av sin første bolig. Blant de over 55 år var det bare 27 prosent som fikk hjelp.
  • 56 prosent har hjulpet eller vil hjelpe sine barn økonomisk til kjøp av første bolig.
  • Under 10 prosent regner med at de ikke kan eller vil støtte sine barn til boligetablering.


Senker ikke egenkapitalkravet likevel?

<p><b>Senkes eller senkes ikke?</b> Regjeringen Solberg har lovet å senke egenkapitalkravet fra 15 prosent til 10 prosent. I spørretimen onsdag denne uken spurte Jens Stoltenberg om regjeringen står ved løftene sine.</p>

Senkes eller senkes ikke? Regjeringen Solberg har lovet å senke egenkapitalkravet fra 15 prosent til 10 prosent. I spørretimen onsdag denne uken spurte Jens Stoltenberg om regjeringen står ved løftene sine.

Egenkapitalkravet på 15 prosent betyr at du for å få lån til en leilighet til for eksempel 2 millioner kroner, må ha 300.000 kroner i egenkapital. 

Dette har gjort det vanskelig spesielt for unge med høy utdanning og studiegjeld som kanskje ikke har hatt mulighet til å sette av mye penger til sparing utenom.

I valgkampen lovet alle de borgerlige partiene at de ville senke dette kravet fra 15 til 10 prosent - eller fjerne det helt. Derfor kom det som en overraskelse på mange at denne saken nesten ikke ble nevnt i den politiske plattformen til regjeringspartiene som ble lagt frem på Sundvollen.

Les også:Vil gjøre det lettere for unge å kjøpe bolig

– Et hån mot unge. Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff) gikk så langt som til å si i en pressemelding at:

«Dersom dette enstemmige løftet brytes, som det nå hintes om, vil det være et hån mot alle de unge som har stemt borgerlig fordi de trenger et sted å bo.»

I spørretimen på Stortinget onsdag denne uken, spurte tidligere statsminister Jens Stoltenberg om nettopp dette temaet.

Erna Solberg svarte at: «det som står omtalt i plattformen, er at vi skal sørge for at egenkapitalkravet praktiseres på en fleksibel måte slik at det er mulig for unge å kunne etablere seg med bolig.»

Hun utdyper: «det betyr at vi kommer til å være i dialog med Finanstilsynet om at de må legge større vekt på hvordan det ordentlige bankhåndverket skal utføres, at et 15 prosent egenkapitalkrav ikke kan være et absolutt krav. Når folk har muligheten til å betjene sitt eget lån, bør de få lån selv om de ikke har egenkapital på det nivået. Det er en diskusjon vi vil gå inn i.»


Slik kausjonerer foreldre med minst risiko

Dine Penger mener det beste er om familien kan bidra med forskudd på arv, gaver eller privat lån til å oppfylle egenkapitalkravet.

Men ikke alle ønsker eller har mulighet til å støtte barna med økonomiske midler. Da blir kausjon den eneste løsningen.

Kausjon er risikabelt. Ofte må huset til foreldrene stilles som sikkerhet, og da må det tvangsselges om ikke du eller foreldrene dine klarer å betale for deg.

For å gjøre kausjon så lite risikabelt som mulig, anbefaler Dine Penger at foreldre ikke står ansvarlig for mer enn nødvendig. Det bør være unødvendig å stille sikkerhet for hele lånet, selv om banken foreslår dette. Her kan dere forhandle.

Når dere er enige om beløpet, kan dere be om at det opprettes et separat lån for dette som betales ned først. Da vil ansvaret til foreldrene reduseres raskere.

Andre måter for hvordan foreldre kan hjelpe barna:

Forskudd på arv: Hver forelder eller besteforelder kan gi 470.000 kroner arveavgiftsfritt som engangsgave. Neste år øker dette til 1 million (eller mer dersom den nye regjeringen gjør endringer i neste års statsbudsjett).

Arveavgiftsfri årlig gave: Hver forelder eller besteforelder kan gi inntil en halv G årlig i arveavgiftsfri gave. Beløpet inkluderer bursdagsgaver.

Studiestøtte: Foreldre og besteforeldre kan gi støtte til studenter. Støtten må gis jevnlig, og må brukes opp.

Familielån: Den som skal kjøpe kan låne av familiemedlemmer, til gunstig rente. Les mer her: Familien: Din nærmeste bank

Les også på DP+:Kjøp bolig til barna

Dette skal dere ikke gjøre:

Låne sammen med foreldre: Dårlig ide, fordi dette blir for risikabelt for foreldre. Usikkert om barna betaler sin del.

Eie sammen med foreldre: Dårlig ide av skattemessige årsaker. Foreldrene må betale 28 prosent gevinstskatt når deres del selges.

Les også: Slik kan «billige» leiligheter robbe deg

Om undersøkelsen: elektronisk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse med et landsrepresentativt utvalg på 1011 personer i perioden 17. - 25. september 2013.

Følg Dine Penger på Facebook!



Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå