Rådyr boligdrøm for unge

Unge som vil inn på boligmarkedet i en norsk storby må bla opp nærmere 300.000 kroner i egenkapital.

			TRANGT I GANGEN: Liv Ellisiv Kalland (26) går på visninger to ganger i uken. Hun har problemer med å finne seg en leilighet som hun klarer å betale for. Bor i dag i kollektiv på Adamsstuen. FOTO: FRODE HANSEN/VG Foto:
TRANGT I GANGEN: Liv Ellisiv Kalland (26) går på visninger to ganger i uken. Hun har problemer med å finne seg en leilighet som hun klarer å betale for. Bor i dag i kollektiv på Adamsstuen. FOTO: FRODE HANSEN/VG Foto:

Inngangsbilletten til boligmarkedet har aldri vært dyrere. Prisene er rekordhøye - og bankene er pålagt å kreve 15 prosent egenkapital, for å dempe presset i markedet.
VG og Dine Pengers oversikt viser hvor mye en 50 kvadratmeter stor leilighet koster landet rundt - og hva det koster å møte Finanstilsynets nye krav til egenkapital.

Snittprisen på slike leiligheter er 1.850.000 kroner.

Egenkapitalkravet utgjør da 278.000 kroner.

Der prispresset er størst - i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger - koster 50 m²-leiligheter nær 2,2 millioner. Da blir kravet til egenkapital 325.000 kroner.

Finanstilsynet skjerpet kravene til bankenes utlånspraksis fra nyttår, fordi høy og økende gjeldsbelastning etter deres mening skaper risiko for tilbakeslag i boligmarkedet.

SÅ MYE EGENKAPITAL TRENGER DU FOR Å KJØPE LEILIGHET:

 

 
- Klasseskille
Reaksjonene lot ikke vente på seg:

- Dette bidrar til et klasseskille, der det er unge med ressurssterke foreldre som får lån, fordi foreldrene har råd til å stille opp, fremholdt DNB-sjef Rune Bjerke i VG.

Norges største bank anslår at en av fire som før ville fått lån, vil få avslag når bankene blir strengere. Også Eiendomsmeglerforbundet mener kravene er usosiale.

Redaksjonssjef Geir Ormseth i Dine Penger mener kravet til egenkapital utestenger mange førstegangskjøpere fra boligmarkedet.

- Er bankene i tillegg strikse på kravet om 15 prosent egenkapital, er det ingen tvil om at mange unge er tvunget til å stå på utsiden av boligmarkedet.

Ormseth mener klasseskillet ikke bare er gjeldende i byene, men over hele landet. Dette til tross for at mange har høy betjeningsevne.

- Unge som nettopp har gått fra studier til jobb, tjener opp mot 400.000 i startlønn, noe som gjør at de kan klare å betjene et lån på 1,5 millioner. Det hjelper imidlertid lite om de ikke har egenkapital, sier redaksjonssjefen.

Ikke bare må unge stille mer egenkapital. De må være i stand til å betale ni prosent rente og får ikke avdragsfrihet, om de låner over 70 prosent av boligens verdi.

LES OGSÅ:Får du ikke boliglån? Søk startlån

Dobbel BSU
I en undersøkelse som Sparebank 1 Gruppen foretok i mars, svarte rundt halvparten av de unge at det blir nær sagt umulig å komme seg inn på boligmarkedet.

DNB har foreslått overfor Stortinget at BSU-kvoten dobles til 300.000 kroner. Finansdepartementet har tidligere avvist ideen, men ordningen gjennomgås på nytt.

Forbrukerrådet påpeker at det er rekordhøye boligpriser som skaper klasseskillet blant unge - ikke først og fremst at boligkjøpere må ha mer egenkapital.

- I den grad Finanstilsynets retningslinjer bidrar til å dempe prispresset på boliger, er det særlig unge som vil dra nytte av det, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen.

Mens flere unge henvises til å leie mens de sparer til egen bolig, blir boligdrømmen dyrere å realisere.

En bolig som ved årsskiftet gikk for 2 millioner kroner, vil koste 2,5 millioner ved utløpet av 2015, ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser.

LES OGSÅ:Bonanza-tilstander i boligmarkedet

Derfor øker prisene
Dette er faktorene som driver boligprisene i været:

* Befolkningsveksten er svært høy.

* Flere og flere vil flytte til storbyene.

* Der bygges det ikke nok nye boliger.

* Det øker presset på boligmarkedet.

* Også lave renter trekker opp prisene. Budene sitter løst, når kjøperne vet at lån vil være billig lenge. Ti år fremover ventes boliglånsrenten å ligge under fem prosent.

LES OGSÅ KOMMENTAREN:Prisveksten vil stoppe, vi vet bare ikke når

Priser på leiligheter stiger mer
Prisene på leiligheter stiger mer enn prisene på eneboliger og delte boliger.

Det siste året er leiligheter blitt 7,9 prosent dyrere, viser Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk for mars.

Prisene på eierleiligheter steg 7,1 prosent, mens prisene på andelsleiligheter (borettslag) steg 8,7 prosent fra mars 2011.

Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for leiligheter er i dag 35.100 kroner. Den totale salgsprisen for leiligheter er i snitt nesten 2,4 millioner kroner.

Dyrest er leiligheter på Frogner i Oslo.

Der koster hver kvadratmeter 56.900 kroner.

Deretter følger bydelene Ullern (53.100 kroner) og St. Hanshaugen (51.500 kroner).

Kan du derimot dagpendle til hovedstaden og finner en leilighet utenfor småbyene i Østfold eller Hedmark, stuper kvadratmeterprisen til like over 20.000 kroner.

LES OGSÅ:Her vil boligprisene stige mest og minst

- Alt for dyrt
Til tross for at Liv-Elisif Kalland (26) har vært på boligjakt i Oslo i månedsvis, har hun fortsatt ikke funnet en leilighet hun har råd til.

- For at jeg skal få råd til egenkapitalen må jeg ha foreldrene mine med som medlåntakere. Selv har jeg spart 50.000 kroner, forteller Kalland.

Doktorgradsstipendiaten tjener 400.000 kroner i året, og kan maksimalt klare å betjene et lån på 1,6 millioner.

- Jeg er redd for å sette både meg og foreldrene mine i økonomisk fare. Boligmarkedet er svært vanskelig når man er enslig, sier Liv-Elisif.

Øyvind Røst, Dine Penger:

- Det er snilt av foreldre å hjelpe, men det er viktig å begrense risikoen ved kausjonsansvar til et bestemt beløp. Betalingsevnen kan forsvinne, hvis barnet blir arbeidsledig eller ufør. Hvis det skjer samtidig med at boligprisene faller, taper foreldre og barn penger.

BSU

Boligsparing for ungdom (BSU)

56 prosent av alle under 34 år har en BSU-konto.

Maksimalt årlig sparebeløp er 20.000 kroner.

Skattefradraget er 20 prosent av sparebeløpet, forutsatt at du har skattepliktig inntekt. Skatten kan altså kuttes med inntil 4000 kroner.

Maksimalt samlet innskudd er 150.000 kroner.

Hvis pengene brukes til annet enn bolig, får du en solid skattesmell.

Samlet står 21,4 milliarder kroner på BSU-konti.

Kilde: SSB og FNO

Skjerpet krav
Finanstilsynet kom med nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål 1. desember i fjor:

Normalt må de samlede lån med pant i boligen ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi.

Ved avvik må det enten foreligge formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.

Innskjerpingen er begrunnet med høy belåningsgrad på nye boliglån og økende gjeldsbelastning i husholdningene.

Kilde: Finanstilsynet

På forsiden nå