Så mye av sjøen eier du

De som eier stranden, eier også sjøen på utsiden. Men hvor langt ut? Høyesterett innskrenket i fjor eiendommen til de som har svaberg.
<p><b>Marbakken:</b> Her i Vestfold-skjærgården skråner sjøbunnen utover en 15-20 meter før marbakken kommer. Der eier grunneierene sjøbunnen ut til marbakken. Dermed har de blant annet rett til å sette ut brygge.</p>

Marbakken: Her i Vestfold-skjærgården skråner sjøbunnen utover en 15-20 meter før marbakken kommer. Der eier grunneierene sjøbunnen ut til marbakken. Dermed har de blant annet rett til å sette ut brygge.

«Vi kan jo ike se den grenze onder vann», sa Harald Heide-Steen jr sin udødelige ubåtkaptein. Nei, det er riktig det, men selv om man ikke kan se grensene, så er de der. Selv om grensen «går under vannet», må andre respektere tomtegrensen til eiendommen din.

Tomten din går nemlig et godt stykke ut i vannet. Dermed har du rett til å bygge brygge, legge ut bøye eller hente skjell.


Til dit du kan ri. Noen steder er det gamle standarder som bestemmer hvor langt eiendommene strekker seg. På deler av Sørlandet heter det for eksempel at du eier grunnen så langt en «hest kan vasse».

Reglene om grenser i vann står ikke i noen norske lover. Reglene er vokst frem gjennom domsavsigelser gjennom mer enn hundre år.

Den siste dommen om eiendomsrett til sjøbunn kom i høyesterett i april. Den begrenser i praksis rettighetene til de som eier eiendom der det er brådypt.

<p><b>Du eier til marbakken:</b> Eier du stranden, så eier du automatisk sjøbunnen helt ut til der det blir brådypt. Her vist ved den røde streken.</p>

Du eier til marbakken: Eier du stranden, så eier du automatisk sjøbunnen helt ut til der det blir brådypt. Her vist ved den røde streken.


Marbakken eller to meters dyp.Du råder over sjøbunnen helt til marbakken, altså der hvor bunnen begynner å falle sterkt. Dette er ofte 10-30 meter utenfor stranden.

Der hvor det er skikkelig langgrunt, kan altså eiendomsretten din strekke seg langt utover.

I trange og grunne sund uten marbakke vil grensen enten gå midt i sundet eller ved to-meters-dypet, avhengig av hva som er nærmest land.

Ved middels lav vannstand. Skråner bunnen jevnt og det ikke er mulig å fastlegge noe marbakke, settes grensen på to-meters-dyp ved middels lav vannstand.

Dette ble også slått fast i høyesterettsdommen fra april i fjor, der dommer Torill Øye sier at hovedregelen er «... hvis marbakke ikke kan påvises - til to meters dyp ved middels lav vannstand».


Nytt: Lite sjøgrunn hvis det er brådypt. Det hender at det er brådypt helt inne ved land, for eksempel hvis man har hytte ved svaberg.

Her har det tidligere ikke vært noen dommer om hvor langt eiendomsretten strekker seg. Juridisk teori har til nå antatt at man skulle få samme eiendomsrett som marbakklinjen gir dem som bor i nærheten.

Altså i praksis en eiendomsrett på cirka 10 til 30 meter utover, avhengig av hvordan forholdene er i nærheten av der du bor.

Men dette synet avfeiet høyesterett i en dom i fjor.

Brådypt? Trist for deg. Saken gjaldt eiendommer ved Spellsundet i Kristiansand. Her går fjellet rett ned i vannet til en dybde på tre til syv meter.

Høyesterett avgjorde at eiendomsretten skal følge hovedregelen om marbakke - eller to-meters dyp. Selv om det altså ikke gir noe særlig sjøeiendom.

«Når det er brådypt ved land, som i Spellsundet, vil to-metersregelen innebære at strandeieren får liten eller ingen eiendomsrett til sjøen,» skriver dommeren.

Rett til brygge. Dommeren presiserer at eierne av stranden likevel har rett til brygge og ferdsel etter strandretten.


«Videre gir nabolovgivningen og offentligrettslige regler et betydelig vern mot at det settes i gang virksomhet eller aktiviteter på sjøen utenfor strandlinjen som er til sterk ulempe for eiere av grunnen innenfor,» står det i dommen.

Fri ferdsel. Som høyesterettsdommeren var inne på sitatet over: Naboene kan heller ikke blokkere tilgangen til sjøen rett utenfor eiendommen din.

Høyesterett har sagt klart fra at når du har strandlinje, skal du få lov til å komme ut på sjøen med båt.Et eksempel til fra virkeligheten: I en sak fra 1979 hadde en båtforening lagt flytebryggene sine slik at en hytteeier ikke kunne komme ut i vannet med båten sin.

Høyesterett sa da klart fra at hytteeiere har rett til adgang til sjøen, både når de bader, og med båt. Enden på visen var at båtforeningen måtte flytte deler av bryggen.

Du bestemmer på din tomt

Du har «vanlig eiendomsrett» for tomten under vann, akkurat som på land. Det betyr at du bestemmer over grunnen - for eksempel om den skal brukes til fortøyning eller brygger. Det gjelder også flytebrygger som bare ligger oppå vannet.

Du har enerett til å forsyne deg av sand og grus og levende ting som blåskjell, muslinger og tang.

Du har også rett til å foreta oppfylling av sand, oppmudring og utfylling. Men: Disse rettighetene er ofte begrenset av kommunens planverk. Sjekk derfor med teknisk etat i kommunen.

Tinglyste rettigheter. Eiendomsretten din kan være begrenset av såkalte «tinglyste rettigheter».

Eieren av eiendommen innenfor din kan for eksempel ha rett til å bruke en del av stranden din, eller han kan ha rett til å ha båtplass på bryggen.

Allemannsretten gjelder. Utenfor din eiendom kan i utgangspunktet hvem som helst «forsyne seg», men det skal ikke gå ut over din eiendom. Andre kan for eksempel ikke ta grus slik at marbakken din raser ut.

Eiendomsretten er på sjøen som på land, begrenset av allemannsretten.

Les på DP+:Dette kan du bygge uten å søke

Også innsjø og elver. Eiendomsretten gjelder ikke bare ut i havet, men også i innsjøer og elver.

I utgangspunktet har du samme rettigheter over bunnen i elver og innsjøer som du har over havbunn. Naboen din kan ikke legge akterfeste på din elvebunn uten å klarere det med deg.

Bare du har rett til å ta sand fra elven for å putte i barnas sandkasse. Når det gjelder fisket, er dette oftest fritt eller underlagt fiskeforeninger.

I innsjøer og elver eier du alt som skråner vekk fra din eiendom - grensen mot naboen går altså der hvor elven eller innsjøen er dypest - det som kalles "djupålen".

Det trenger altså ikke være midt i elven. Reglene om grenser i elv er slått fast i vassdragslovens § 2.

Ned i bakken og opp i luften. I samme åndedrag som vi snakker om grenser ut i vann: Tomten din strekker seg også opp i luften og ned i bakken.

Derfor kan du kreve at naboen kapper grener som kommer inn over din eiendom, og du kan også nekte at det settes opp ledninger over eiendommen din.

Det samme gjelder hvis naboen skal bygge og setter opp en stor heisekran som svinger over området.

Hvor langt opp eiendomsretten går, er ikke helt avgjort, men det er klart at du ikke kan nekte vanlig overflyvning som følger luftfartsreglene.

Rett til erstatning. Eiendomsretten din strekker seg også ned i bakken, slik at du skal slippe å få tunnel gjennom, eller rett under, kjelleren din.

Graves det tunnel under huset ditt, skal du passe på; for du har rett på erstatning hvis det blir setningsskader eller grunnvannet forsvinner.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå