Sjeføkonom: – Skattesystemet må endres

Sjeføkonom i Sparebank1, Elisabeth Holvik, mener at overinvestering i eiendom de siste ti årene kan ha bidratt til den svake produktivitetsveksten. Mandag kommer Sivs boligpakke.

<p><b>HETT</b>: Oslo har hatt en kraftig boligprisvekst det siste året, i mai fortsatte de hete tilstandene. Mandag kommer Sivs boligpakke.</p>

HETT: Oslo har hatt en kraftig boligprisvekst det siste året, i mai fortsatte de hete tilstandene. Mandag kommer Sivs boligpakke.

Elisabeth Holvik mener at det er et paradoks at vi trenger innovasjon og penger til utvikling av næringslivet, men har et skattesystem som stimulerer til investering i bolig.

– Skattesystemet må endres. Det motiverer til for høy gjeld, og for lite investering i produktive investeringer og nyetableringer av bedrifter, sier Holvik til E24.

Hun poengterer at vi har levd for godt på stimulans fra oljesektoren, og nå må vi omstille oss.

– Overinvestering i eiendom de siste ti årene kan ha bidratt til den svake produktivitetsveksten. I den situasjonen vi er i nå er det blitt problematisk at det er skattegunstig å investere i eiendom, sier Holvik.

MÅ ENDRES: – Skattesystemet må endres. Det motiverer til for høy gjeld, og for lite investering i produktive investeringer og nyetableringer av bedrifter, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.
MÅ ENDRES: – Skattesystemet må endres. Det motiverer til for høy gjeld, og for lite investering i produktive investeringer og nyetableringer av bedrifter, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.

Holvik støttes av flere andre sjeføkonomer.

– Det er riv ruskende feil. Dagens regler favoriserer investering i bolig fremfor alt mulig annet. Jeg ser ingen grunn til å ha et system som er så skjevt, har sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swebank tidligere fortalt E24.

Også sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse har påpekt at bolig-skattefordelen hemmer investeringer i innovasjon og gründervirksomhet.

Meningsløst å subsidiere gjeld

Holvik presiserer at det å kjøpe bolig for å eie og bo er bra, og primærboligen bør skjermes fra skatteskjerpelser.

– Men det er meningsløst å subsidiere gjeld for investering i sekundærboliger, sier sjeføkonomen.

Hun viser til at 40 prosent av alle privateide boliger på Frogner er sekundærboliger.

– Det er fordi skattesystemet gjør det lønnsomt, sier Holvik.

Hun peker på det uheldige i at det lønner seg for en som kommer i formuesposisjon i distrikts-Norge, å investere i eiendomsprosjekter fremfor å hjelpe grundere lokalt.

– Investeres det i eiendom, ja da investeres det der prisene ventes å stige og der det ikke er eiendomsskatt, det betyr Oslo og noen andre større byer, sier Holvik.

Fører til høy gjeld i husholdningene

Hun poengterer at de høye boligprisene har ført til at husholdningenes gjeldsbelastning har økt fra 100 prosent til 200 prosent av disponibel inntekt de ti siste årene.

– Dette medfører at husholdningene er blitt mer sårbare for finansiell uro, sier Holvik.

Hun viser til at 40 prosent av boligene på Frogner er sekundærboliger, og at andelen sekundærboliger i enkelte bydeler i storbyer er et resultat av at det er så skattemotivert gunstig å investere i eiendom, og at dette bidrar til å trekker penger bort fra investeringer i verdiskaping.

– Jeg ser for meg at vi vil se en gradvis økt beskatning av sekundærbolig, men at man vil skjerme beskatningen på primærboligen, sier Holvik.

<p><b>PAKKE</b>: Mandag skal finansminister Siv Jensen legge frem en boligpakke. </p>

PAKKE: Mandag skal finansminister Siv Jensen legge frem en boligpakke. 

På mandag legger finansminister Siv Jensen frem boligpakken. Pakken vil bestå av en rekke tiltak som er ment å begrense både boligprisvekst og veksten i utlån, og tiltak som skal bidra til en mer stabiliserende utvikling på boligmarkedet.

Eksperter på boligøkonomi og skatt forventer ikke at det vil komme noen klare konklusjoner om skatt på bolig i boligpakken.

Derfor er boligprisene så høye i Norge

Sjeføkonomen sier at en viktig driver er at lønnskostnaden har steget mye mer enn konsumprisindeksen.

Holvik viser til tall fra OBOS som viser at i 1970 var byggekostnaden for en 70 kvadratmeter stor OBOS-leilighet var 119 000. Oppjustert med KPI indeksen gir dette en byggekostnad i 2014 på 910 000 kroner, for en leilighet med tilsvarende teknisk standard.

Men i dag er byggekostnaden 500 000 kroner høyere enn det som kan forklares med vekst i konsumprisene. Byggekostnaden for en tilsvarende leilighet er altså 1,4 millioner i dag.

I tillegg kommer økte krav til teknisk standard med rundt 800 000, og at utbygger må betale for både tomt og kostnader knyttet til vei, vann og kloakk frem til byggetomten i dag. Det utgjør rundt 650 000 kroner. I 1970 var begge deler gratis, som del av en bevisst politikk for å få opp boligbyggingen.

I 1970 ble også moms tilbakebetalt til utbygger, noe som ville bety at på en leilighet i dag ville utbyger fått tilbake vel 600 000 kroner.

På toppen er det krav til utarbeidelse av uteareal og parkering som det ikke var på 1970-tallet. Totalt gjør det at en 70 kvadratmeter i dag koster nesten 4 millioner, mot 102 000 i 1970.

– Forskjellen i byggekostnad med lik standard er lønn. Lønnskostnaden har steget mye mer enn konsumprisindeksen, sier Holvik.

Fallende produktivitet

Sjeføkonomen peker på at oppfatningen av hva som er en holdbar lønnsvekst har endret seg over tid.

Hun fremhever at det var et skille i 2001. Før den tid mente man at holdbar lønnsvekst var 3-4 prosent.

– Etter 2001 har man ment at rommet for en holdbar lønnsvekst er 4,5 prosent årlig,

Hun forklarer at dette skyldes at man ikke lengre tar utgangspunkt i lønnsveksten hos våre handelspartnere når en setter rammen for lønnsoppgjøret, men at en nå tar utgangspunkt i inflasjonsmålet på 2,5 prosent, og legger til en forventning om en «normal» produktivitetsvekst på to prosent.

Holvik peker på at i 1974 falt produktivitetsveksten dramatisk, og advarer mot at det samme kan skje igjen.

Slik ser sjeføkonomen for seg fremtiden i Norge:

* Svak vekst i flere år

*Renten forblir lav lenge – nytt kutt fra Norges Bank 18. juni

*Boligprisene vil trolig stige maks 4-5 % årlig i de største byene, drives av mangel på andre «trygge» sparemuligheter, og sterk tilflytting til byene. Fallende priser i distriktene og oljebyer.

*Kronekursen svak – bidrar til omstilling av norsk økonomi, men risiko for sterkere krone på grunn av pengepolitikk i våre naboland. Kronekurs bestemmer hvor mange rentekutt det blir.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå