Slik kan politikerne dempe veksten i boligprisene

Mandag klokken 12.30 kommer regjeringen med «boligpakken» som skal skape balanse i det norske boligmarkedet.

Den kraftige boligpris- og gjeldsveksten her i landet har gitt både politikere, eksperter og dem som skal inn på boligmarkedet, en real hodepine. Listen over hva man kan gjøre er lang, men motstanden er stor på flere fronter. Sjekk alle aktørene i billedkarusellen over.

I lang tid har debatten rast og advarende pekefingre er blitt rettet mot den bratte veksten i norske boligpriser. Fra utlandet har det også blitt advart gjentatte ganger mot at det norske boligmarkedet er en boble som kan sprekke.

Regjeringen har i lengre tid varslet at det jobbes med en tiltakspakke, og mandag klokken 12.30 blir boligpakken lagt frem av statsrådene Siv Jensen (Frp), Jan Tore Sanner (H) og Solveig Horne (Frp). 

I forkant av pressekonferansen som vi følger her på E24, er det varslet at den nye strategien for boligmarkedet skal bidra til å håndtere disse tre utfordringene:

* Tilbudssiden

* Avreguleringer

* Forenklinger av regelverk

Under ser du en gjennomgang av alle verktøyene som politikerne har mulighet til å ta i bruk for å påvirke ulike deler av markedet. Følg med på E24 klokken 12.30!

Derfor er bolig så hett

 <p>Kommunalminister Jan Tore Sanner i Høyre.</p>

Kommunalminister Jan Tore Sanner i Høyre.

Årsaken til bekymringen er like enkel som den er kompleks: De siste årene har boligprisene og gjelden til norske husholdninger vokst langt mer enn lønningene til nordmenn og prisene på andre varer og tjenester enn bolig.

Det er flere faktorer som kan forklare dette: Stadig flere flytter mot byene, befolkningen øker, boligbransjen mener det ikke bygges nok, velstanden har økt kraftig og det er mange incentiver for å investere i bolig.

Noen mener det er for lett å få mye i lån i Norge, samtidig som bankene viser til at det er svært få som faktisk misligholder boliglånene sine i Norge.

Det «alle» imidlertid synes å være enige om, er at veksten i prisene på bolig er for høy til at det kan fortsette slik.Men hva kan man gjøre med det?

Stram inn og slipp løs

Hvor høye boligprisene er, og hvor mye gjeld norske boligkjøpere tar opp, bestemmes av to mekanismer: Tilbuds- og etterspørselssiden i markedet.

 <p>Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) skal også være med på pressekonferansen om boligstrategien fra regjeringen.</p>

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) skal også være med på pressekonferansen om boligstrategien fra regjeringen.

På den ene siden kan man dempe boligprisene ved å gjøre etterspørselen lavere – altså innføre tiltak som påvirker hvor mye penger folk vil og kan bruke på bolig.

På den andre siden kan man dempe boligprisene ved å sørge for at det bygges nok boliger, slik at det blir flere alternativer å velge mellom og mindre knapphet, slik at kampen om boligene ikke blir like hard.

Det som det er vanskeligere å gjøre så mye med er at enkelte er villig til å bla opp store summer for å kunne bo i de mest attraktive nabolagene i Oslo og andre byer. Strammer man inn kan man derimot gjøre at den gruppen som har anledning til det blir mindre enn i dag.

Her er grepene som kan dempe appetitten i boligmarkedet (etterspørselen):

  • Boliglån-innstramming: Lover og regler som bestemmer at bankene skal stille strengere krav til låntagerne. For eksempel kreve at låntagere for å få visse summer skal tåle at renten går opp så og så mye, nekte lån til søkere uten en bestemt andel egenkapital, eller vrake muligheten bankene har til å gi full avdragsfrihet. Dette, og andre tiltak, er noe som nylig ble foreslått av Finanstilsynet.
  • Stramme inn kredittkravene til bankene: Her stiller man ikke direkte krav til låntagerne, men stiller strengere krav til den sikkerheten og egenkapitalen bankene til enhver tid må sørge for at de har. Det kan for eksempel skje ved at kravet om kapitalbuffer økes, slik at bankene må ha mer penger bak hvert lån de gir.
  • Skatteinnstramninger I: Innføre en nasjonal eiendomsskatt i tillegg til den lokale eiendomsskatten som finnes i mange kommuner.
  • Skatteinnstramninger II: Man kan også skatte sekundærboliger hardere. En sekundærbolig er en bolig som eieren ikke bor i selv – altså som brukes til utleie for eksempel. Tanken bak dette forslaget er at boliger som brukes til en slik inntektsbringende forretningsdrift, bør skattes likt som andre finansielle investeringer.
  • Skatteinnstramninger III: Et ofte omdiskutert tema er å fjerne eller redusere skattefradraget på gjeldsrenter som gjør at boligeiere med mye boliglån får mindre i skatt enn andre. Fradraget er i dag på 27 prosent.
  • Skatteinnstramninger IV: Redusere eller fullt ut skatte eventuell gevinst ved salg av bolig. I dag slipper man å skatte av gevinsten hvis man har bodd i boligen samlet sett ett år av de siste to årene.
  • Skatteinnstramninger V: Øke ligningsverdien på bolig og dermed gjøre at flere boligeiere må betale formuesskatt. I dag går kun 30 prosent av verdien på din egen bolig (primærboligen) inn i beregningen av formue, samtidig som man kan trekke fra all gjeld.

Hvem kan gjøre etterspørselsgrepene?

Det er Finansdepartementet og finansministeren som har ansvaret for skattepolitikken. Retningslinjer for utlåns- og bankkrav kommer fra Finanstilsynet, men Finansdepartementet kan overstyre og gi tilsynet føringer. Til syvende og sist må beslutninger om reguleringer av enten kreditt eller skatt komme fra Finansdepartementet.

Så langt har de borgerlige partiene gjort det klart at en nasjonal boligskatt er uaktuell.

(Les mer om regulering av tilbudssiden lenger ned i saken)

Forslag fra tilsyn

Én av grunnene til at boligdebatten nylig har blusset opp igjen, er at Finanstilsynet for kort tid siden la frem en rekke forslag til hvordan man kan bremse boligpris- og gjeldsveksten. Dette kom på bestilling fra finansminister Siv Jensen (Frp) som etter en vinter med svært høy prisvekst i boligmarkedet, ba tilsynet om å komme med forslag.

Ett tiltak som nå er foreslått, er at det som frem til nå har vært «retningslinjer» for hvordan bankene skal vurdere lånekunder, skal gjøres om til forskrifter.

Dette vil fjerne rommet for skjønn og slingringsmonn som har eksistert til nå: Egenkapitalkravet på 15 prosent, som Jensen for bare et år siden fastslo skulle bli mer fleksibelt, foreslås for eksempel å bli nær ufravikelig. I tillegg går tilsynet inn for å vrake full avdragsfrihet på boliglån, stramme inn mulighetene for kausjon og å kreve at låntagerne tåler høyere renteøkning enn før.

Les også: Slik vil Finanstilsynet bremse boliglånsveksten

Forslaget fra Finanstilsynet har allerede møtt kraftig motbør fra både banknæringen og boligbyggerne, som mener det er feil medisin å stramme inn på kreditten. Der pekes det på at man heller må øke boligbyggingen, eller innføre boligskatt. Boligskatt har imidlertid regjeringen slått ned, først ved Siv Jensen, og senest tirsdag ved Erna Solberg (Høyre).

Forslagene fra Finanstilsynet er nå på høring, og etter høringsrunden skal departementet ta stilling til hva man går inn for. Som nevnt over, er det opp til regjeringen om det blir endringer.

Forslag fra skatteutvalg

Det ligger også forslag om skattegrep i luften. Det mye omtalte Scheel-utvalget leverte i desember sin rapport til Siv Jensen. Her foreslås det relativt dramatiske endringer i hele skattesystemet, inkludert store endringer i boligskatten.

Også dette forslaget er nå på høring, med høringsfrist 5. april. Til syvende og sist er det departementet og regjeringen som må ta stilling til hva man vil legge frem for Stortinget.

Her er grepene man kan ta for å mette markedet tilstrekkelig (tilbudssiden):

  • Øke tilgangen på tomter (som i dag bestemmes av kommunen gjennom arealplaner og omreguleringer).
  • Gjøre søknads- og reguleringsprosessene for boligbyggere raskere enn i dag.
  • Gi Husbanken evne til å finansiere flere boliger (de finansierte 22 prosent av alle igangsatte boliger i fjor).
  • Gjøre selve boligbyggingen raskere og billigere.
  • Bygge ut vei og kollektivtransport slik at folk kan bo og jobbe over større områder. Det vil i seg selv åpne for at flere kan bo der det er billigere tomter og boliger, uavhengig av om jobben ligger rett rundt hjørnet eller ikke.

Hvem kan gjøre tilbudsgrepene?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan endre plan- og bygningsloven, og samme departement styrer også over Husbankens rammer.

Samferdselsdepartementet har overordnet ansvar for kollektivtransporten, og dermed utbyggingen av vei og bane, selv om kommuner og fylkeskommuner også har sine ansvarsområder når det gjelder veibygging og -vedlikehold.

Regjeringen har allerede satt i gang en rekke prosjekter på flere områder, i tillegg til tiltak som ble satt i gang under forrige regjering. På veisiden er blant annet en ny E18 fra Oslo retning Drammen, samt ny E39 fra Stavanger og nordover langs vestlandskysten to prosjekter som kan gjøre transporten mer effektiv. I tillegg jobbes det med Follotunnelen mot Ski, Intercity-utbyggingen og Ringerikstunnellen mot Hønefoss, blant annet.

Kommunalminister Jan Tore Sanner varslet også i forrige uke i E24 at han nå setter i gang en overhaling at Tek 10-regelverket, som styrer hvordan bygg skal settes opp i landet. De tekniske forskriftene styrer i stor grad hvor komplekse og dyre nye bygg er nødt til å bli for å etterkomme kravene.

Les om Sanners forenklingsarbeid: – Det skal bli billigere, men ikke dårligere boliger

Sanner har allerede endret reglene for tilgjengelighet i Tek 10-regelverket, slik at nye leiligheter, ifølge Obos, kan bli opp til 400.000 kroner billigere enn før. Regjeringen har også sendt ut et forslag på høring om å forenkle reglene for utleie i egen bolig.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå