Slik tror ekspertene Siv vil bremse gjeldsveksten

Finanstilsynet har 10 dager på seg til å foreslå tiltak som vil bremse boligprisveksten og dermed gjeldsveksten. Men boligskatt blir neppe ett av dem, mener eksperter.

<p><b>DEMPENDE TILTAK:</b> Finansminister Siv Jensen har bedt Finanstilsynet vurdere hvilke tiltak som skal minske risikoen for at boligprisveksten vil øke Ola og Kari Nordmanns gjeld. Her er de mest sannsynlige tiltakene, ifølge eksperter.<br/></p>

DEMPENDE TILTAK: Finansminister Siv Jensen har bedt Finanstilsynet vurdere hvilke tiltak som skal minske risikoen for at boligprisveksten vil øke Ola og Kari Nordmanns gjeld. Her er de mest sannsynlige tiltakene, ifølge eksperter.

– Sjansene har med dette økt for at Finanstilsynet kan få gjennomslag for det de ønsker, som er å bremse prisveksten i boligmarkedet, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til E24.

Fredag morgen kom meldingen om at finansminister Siv Jensen ber Finanstilsynet vurdere tiltak for å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren.

Frykten er at boligprisveksten vil øke Ola og Kari Nordmanns gjeld. 

<p>Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.<br/></p>

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

– Vi er overrasket over at Finanstilsynet ikke allerede har kommet med forslag. Det at det er Finansdepartementet som sender brev til Finanstilsynet, indikerer at de nok har snakket sammen og at regjeringen er innforstått med det som kommer, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank, til E24.

E24 har snakket med flere eksperter, og følgende tiltak anses som sannsynlig:

** En økning av egenkapitalkravet for boligkjøpere, eller innføringen av en mer fleksibel egenkapitalkravordning. Egenkapitalkravet er nå på 15 prosent, og setter i prinsippet et gulv for hvor mye penger du selv må stille med for å få boliglån.

** Heving av den såkalte motsykliske kapitalbufferen, en ekstra kapitalreserve som kommer på toppen av ordinære kapitalkrav for bankene. I desember anbefalte Finanstilsynet å heve bufferen fra 1 til 1,5 prosent. Bufferen har en viss dempende effekt på kredittvekst og oppbygging av finansielle ubalanser, og flere eksperter peker på at den bremset boligprisveksten i 2013.

** Det kan strammes inn på reglene for hvordan bankenes kapitalkrav beregnes. For eksempel kan en bank som har gitt forholdsvis mange lån med svak sikkerhet gå strengere krav enn banker som har relativt sett færre slike lån.

<p>Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank</p>

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank

** De kan gjeninnføre regler for maksimal gjeld i forhold til inntekt og skjerpe reglene til hvor stor renteoppgang en låntager må tåle. Man kan også gjøre det vanskeligere for bankene å gjøre avvik fra reglene.

** Tiltak som kan lette boligbyggingsprosessen, i tillegg til tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger.

Tviler på boligskatt

Bruce tror Finanstilsynet vil sikte seg inn mot anbefalinger som ligger innenfor deres mandat.

Han tviler derfor på at Finanstilsynet for eksempel vil foreslå endringer i skattesystemet.

– En boligskatt er regjeringens bord, ikke Finanstilsynets, sier Bruce.

Må hemme prisveksten

Den anerkjente NHH-professoren Ola Grytten forstår godt at Finansdepartementet ønsker å se på boligprisutviklingen. Grytten har tidligere tatt til orde for at vi har en boble i det norske boligmarkedet.

– Jeg skjønner at Finanstilsynet ønsker å se på det, men det er veldig uklart hva de ønsker å gjøre, sier Grytten til E24.

– Når det er sagt, er jeg enig i at boligprisene er høye, og at man bør tenke på tiltak for å hemme veksten.

<p>NHH-professor Ola H. Grytten</p>

NHH-professor Ola H. Grytten

Tiltak Grytten skisserer er å øke egenkapitalkravet til boligkjøperne og øke kravet til motsyklisk buffer til bankene.

Kritisk til regjeringens valgløfter

Andreassen i Swedbank gjentar sin kritikk mot de fire borgerlige partienes valgløfter i 2013 om å redusere egenkapitalkravet – et valgløfte som endte opp med noen formuleringer om større fleksibilitet.

– Det gikk til valg på at det skulle bli lettere å få lån. Nå går de motsatt vei. Nå kan man si at situasjonen er endret fra 2013, men det er en dårlig unnskyldning, sier sjeføkonomen.

Overraskende melding

Bruce beskriver dagens melding fra Finansdepartementet som «veldig overraskende».

– Frem til nå har jeg hatt et inntrykk av at det er Finanstilsynet som har vært mest bekymret for boligprisveksten og hva den vil bety for gjeldsveksten. Regjeringen har, frem til nå, hatt et mer avslappet forhold til det, sier Nordea-sjefanalytikeren.

Understøtter rentekutt

DNB Markets registrerer at forslagene fra Finanstilsynet må være levert 16. mars.

Det er samme uke som Norges Bank holder rentemøte.

De aller fleste prognosemakere, blant dem DNB, tror da at Norges Bank vil senke styringsrenten til historisk lave 1,0 prosent, og mange av dem tror det er enda flere rentekutt på vei.

«Dette understøtter vårt syn om et rentekutt i mars, ettersom det kan bidra til å redusere Norges Banks frykt for oppbygging av finansielle ubalanser», skriver seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i en oppdatering.

Andreassen mener også at de eventuelle forslagene fra Finanstilsynet, som han tror Finansdepartementet raskt vil godkjenne, vil gjøre det lettere for Norges Bank å kutte renten på rentemøtet 19. mars.

– Det er klart at det kan påvirke rentesettingen, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå