Smeltende nordpol kan gi strømsjokk

Mindre is på Nordpolen gir antagelig mer kulde og høyere strømpris i Norge i i årene fremover. Kalde vintre vil bli mer og mer vanlig, tror ekspertene.
KALDT: Varmere arktiske områder, kan gi kaldere vintervær i Norge, mener forskere.
KALDT: Varmere arktiske områder, kan gi kaldere vintervær i Norge, mener forskere.

Oftere ekstrempriser. Streng kulde gir alltid prisøkning på strøm, og dersom kuldeperioden blir langvarig kan det gi ekstrempriser. Denne ukens strenge vinterkulde har allerede slått direkte ut i høyere strømpriser. Bare den siste uken har strømprisene på kraftbørsen steget med 60 prosent.

– Årsaken er det kalde været, bekrefter senioranalytiker i Markedskraft Olav Johan Botnen.

Og det kan bli mer av denne værtypen. Klimaforskere mener å se at svært kalde vintre vil inntreffe stadig hyppigere i Norge. Årsaken er paradoksalt nok den globale oppvarmingen.

Les også:Bytt strømleverandør før kulda kommer

Svært kalde vintre mest sannsynlig. Professor Tore Furevik ved Geofysisk institutt ved Bjerknessenteret for klimaforskning, heller iskaldt vann i blodet på de som har trodd at global oppvarming skal gi en serie med mildere vintre i Norge

– Det mest sannsynlige fremtidsbilde er at svært kalde vintre vil inntreffe hyppigere, sier Furevik.

<p>KALDT: - Vær forberedt på flere kalde vintre, advarer professor Tore Furevik ved Geofysisk institutt.</p>

KALDT: - Vær forberedt på flere kalde vintre, advarer professor Tore Furevik ved Geofysisk institutt.

Han begrunner dette med at det har kommet mange forskningsresultater som viser at nedsmelting av isen på Nordpolen gir Norge oftere sprengkalde vintrer med stabil østavind.

Les også:Superbillig strøm i vinter!

Og aldri har det vært målt mindre is på Nordpolen enn i høst, ifølge The National Snow and Ice Data Center i USA.

– En konsekvens av mindre is i Arktis om sommeren og høsten, er at havet blir varmet opp, varmen blir frigjort på høsten og tidlig på vinter. Varmen fører til høyere lufttrykk i høyden som gir en svakere jetstrømmer i atmosfæren. En svekket jetstrøm vil i mindre grad «beskytte» de sørligere breddegradene fra kald luft fra nord. Dette bidrar til mer ustabilt vintervær, forklarer professoren. 

Hva er jetstrøm? Les her.

Enkelte område blir kaldere og tørrere enn normalt, mens andre får det varmere:

–  Det kan bli kaldere i østlige deler av USA, i Europa og i østlige deler av Asia. Andre områder blir varmere. Det gjelder vestlige deler av USA, Grønland og Svalbard. Starten på årets vinter passer fint inn i dette mønsteret, sier Furevik.

Les også:Villeder med makspris

Gjelder Sør-Norge. Den varslede sprengkulden gjelder ikke hele Norge. Det vil i hovedsak gjelde Sør-Norge og i enda større grad det meste av det kontinentale Europa. Nord-Norge ser ut til å bli mer påvirket av nordligere lavtrykksbaner, det samme som gjør det varmt på Svalbard, og får i mindre grad unormal vinterkulde, ifølge Furevik.

Les også:Garantert lønnsomt å isolere loftet

Flere forskere støtter teorien.

– I hvilken grad er forskerne enige i teorien?

– Flere og flere forskere ser mot Arktis som mulig pådriver for variasjoner i klima lengre sør, men det er fortsatt en del som stiller seg tvilende til at Arktis kan dominere overfor eksempel  tropene samt påvirke vårt vintervær, sier Furevik.

 – Er dette en ganske ny teori?

– Det er en relativ ny teori /oppdagelse og man kan ikke utelukke at nyere forskning viser at det er andre mekanismer som har spilt en like stor eller større rolle for de mange kalde vintrene etter 2007 eller at det bare har være tilfeldige variasjoner. Men foreløpig er teorien den mest sannsynlige forklaringen.

Les også:Her plasker de i råbillig strøm

– Betyr teorien at det kun er økt hyppighet av svært kalde vintre, mens vintrene i mellom vil være mildere, slik at gjennomsnittsvinteren likevel bli mildere?

– Teorien tilsier større sannsynlighet for kalde vintrer, men det utelukker ikke at vi innimellom kan ha varme vintrer og at vi kan forvente gjennomsnittlig oppvarming også i Norge følge av global oppvarming. Dette vet vi for lite om i dag.

Les også:Vedfyring er lønnsomt når...

– Nylig ble det offentliggjort en prognose som tilsa at årets vinter blir 2-3 grader varmere enn normalt. Hvordan samsvarer det med teorien?

– Det er ikke i direkte motsetning til teorien siden vi både kan få oppvarming i gjennomsnitt og samtidig oppleve at enkelte vintrer blir svært kalde, sier professor Furevik.

Strømsjokk. Teorien er godt nytt for de som liker skøyteis og snø. Men ikke fullt så god nyhet for lommeboka. Dersom en vinter blir svært kald, vil strømprisen normalt skyte kraftig i været. Da hjelper det ikke en gang om vannmagasinene er fulle når Sibirkulda blir liggende langvarig over Norge.

Les også:Skal du binde strømprisen nå?

<p>PRISSJOKK: – Når termometeret nærmer seg 20 minusgrader på Østlandet vil strømprisene gå i taket, sier Senior analytiker Olav Johan Botnen.</p>

PRISSJOKK: – Når termometeret nærmer seg 20 minusgrader på Østlandet vil strømprisene gå i taket, sier Senior analytiker Olav Johan Botnen.

– Når vi får sprengkulde, for eksempel ned mot 20 minusgrader på Østlandet, øker strømforbruket så kraftig at det blir kapasitetsproblemer i kraftproduksjonen. Det er ikke vannet i magasinene som er begrensningen, men turbinene og generatorene. De makter da ikke å produsere nok strøm til å møte etterspørselen slik at dyr reserveproduksjon settes inn, forklarer Olav Johan Botnen i Markedskraft.

Når produksjonstaket nås, starter gjerne oljefyrte kraftverk opp i våre naboland og disse gir en kraftpris som er mangedobbelt av dagens strømpris siden strømprisen dannes på bakgrunn av kostnaden av den siste strømmen som tilføres markedet, ifølge Botnen.

Hva lønner seg-kalkulator:Fyring

Store prisforskjeller mellom landsdelene. – Begrensingene i overføringskapasitet både mellom Norge og utlandet, men også mellom landsdelene i Norge kan gi store prisforskjeller mellom de ulike strømpris-sonene i Norge når det er sprengkulde, sier Botnen.

Les også:På visning: Sjekk fuktskader og strømproblemer

Årets vinter ser ikke så verst ut. Ved inngangen til årets vinter er det mye som har klaffet med tanke på å dempe et eventuelt prissjokk forårsaket av sprengkulde.

– Den svenske kjernekraften, som har vært ustabil de siste årene, er nå nesten i full drift. Vannkraft-ressursene er omtrent på det normale etter at første uken med kaldt vær er over. I tillegg har strømforbruket i Norden falt med seks prosent på grunn av nedlegging av industri. Og det er ganske rimelig å importere kraft fra kontinentet for tiden. Dette bidrar til å gi en god sikkerhetsmargin denne vinteren. Det skal derfor mye kulde til å gi svært høye priser denne vinteren, sier Botnen.

Les også:Slik sparer du smart med varmepumpe

Følg oss på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå