Unge bør eie boligen selv

Mange foreldre trår til økonomisk når barna skal inn på boligmarkedet for første gang. Men det finnes feller. Her er tipsene!

			DYRT: Mange unge sliter med å komme inn i boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
DYRT: Mange unge sliter med å komme inn i boligmarkedet. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

 For mange unge er hjelp fra foreldrene den eneste måten å komme seg inn i boligmarkedet på.

Halvparten får hjelp
Ifølge DnB NOR og Postbanken får omlag halvparten av unge økonmisk hjelp fra sine foreldre, enten i form av hjelp til å betale regninger og husleie, eller som pengestøtte ved kjøp av bolig. Det skriver Dagens Næringsliv fredag.

Planlegger dere å hjelpe utflytterne med boligkjøpet, bør dere tenke igjennom hvordan det kan gjøres på best mulig måte.

Bør eie boligen selv
De unge bør helst eie boligen selv, såfremt de har en skattbar inntekt som gjeldsrentene kan trekkes fra.

Å eie bolig selv er skattemessig gunstigere enn om foreldrene eier boligen.

Har ikke barna inntekt, vil det være bedre om foreldrene/besteforeldrene eier boligen, for deretter å leie den ut når datteren flytter ut.

Unngå skattesmell ved salg
En potensielt stor fordel med at barnet eier boligen selv er skattereglene ved salg av bolig.

De fleste som selger boligen slipper å skatte av en gevinst. Forutsetningen er at de har eid boligen i minst ett år, og har bodd i boligen selv i minst 12 av de siste 24 månedene før salget.

I slike tilfeller er tap ved salg imidlertid ikke fradragsberettiget.

Sparer titusener i skatt
Ifølge boligprisstatistikken fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), har for eksemple prisene på leiligheter på St. Hanshaugen i Oslo steget med 12 prosent de siste fire årene (finanskrise inkludert.

Gjennomsnittlig kvadratmeterpris er nå 43.400 kroner. En mindre leilighet koster kanskje 50.000 kroner pr kvadratmeter.

12 prosent av 50.000 er 6.000 kroner. Så kan man gange opp med for eksempel 50 kvadratmeter og får en prisøkning på 300.000 kroner.

Dersom foreldrene eier leiligheten og skal selge den, vil de måtte skatte av denne gevinsten med 28 prosent. Det er 84.000 kroner. Penger som er spart dersom datteren eier boligen selv.

Leieinntekter er skattepliktig
Foreldre må også betale skatt av eventuelle leieinntekter de får av barnet. En smart løsning kan være å avtale at barnet kun skal dekke felleskostnadene.

Da vil ikke foreldrene få netto skattepliktige leieinntekter, siden hele leieinntekten går til fellesutgifter.

Her er flere tips til hvordan du kan hjelpe barna i etableringsfasen, og hvordan du unngår økonomiske feller.

Kausjonsansvar kan føre til krangel
Strengere utlånspraksis i bankene har ytterligere forsterket behovet for at noen stiller som kausjonister for hele eller deler av lånet dersom barna ikke har egenkapital.

Det innebærer at kausjonisten påtar seg ansvar for gjelden dersom lånetaker selv ikke klarer å betale.

Skal foreldre eller besteforeldre stille som kausjonister anbefaler Dine Penger at du kun kausjonerer for deler av lånet - for eksempel 10 til 20 prosent.

Dine Penger anbefaler også at du kun stiller som kausjonist for nær familie som du stoler fullt og helt på, for eksempel egne barn.

Imidlertid vil det ofte være sikrere å låne barna hele eller deler av kjøpesummen, eller gi forskudd på arv.

Bruk førstehjemslån
Dersom unge med litt hjelp fra foreldrene kan få lån selv eller skal låne deler av kjøpesummen, bør lånet være et førstehjemslån.

Med førstehjemslån får du typisk låne opptil 90-100 prosent av boligens verdi, med tilleggssikkerhet, til bankens beste rente.

Unngå trøbbel med arveavgift
Et smart tips for å unngå arveavgift, er at foreldre eller besteforeldre gir barn/barnebarn jevnlige pengebidrag - såkalte periodiske ytelser.

I slike tilfeller unngår man at arveavgift kommer inn i bildet, og hjelpen spiser heller ikke av det viktige fribeløpet som alle kan arve uten avgift (470.000 kroner fra hver av foreldrene fra 1. januar 2009).

LES OGSÅ:Slik spanderer du arven smartest

36.000 kroner i året
Du kan årlig gi bort inntil 1/2G til hver av dine arvinger uten at det utløser arveavgift, eller spiser av fribeløpet.

For 2010 blir det 36.140 kroner som er det frie gavebeløpet.
Gavene trenger ikke å være knyttet til noen anledning.

Men: Dette beløpet gjelder for alle gaver som gis gjennom året. Har du i 2010 gitt bort sølvtøy og kjøkkenutstyr til 36.000 kroner i bursdagspresang til barnebarnet, har du altså bare 140 kroner igjen til julepresanger.

Husk: Unormalt store gaver eller overføringer vurderes på samme måte som forskudd på arv, og er arveavgiftspliktig.

Billig familielån
Dersom foreldrene ikke ønsker å gi bort pengene for godt, kan de i stedet gi barna billig lån med bedre lånebetingelser enn i banken.

Husk at dere bør ha en minimumsrente på lånet lik normrenten, som for tiden er 2,5 prosent.

Normrenten kan endres av finansdepartementet inntil seks ganger i året. Settes renten lavere enn normrenten, skal forskjellen mellom den avtalte renten og normrenten strengt tatt inngå i arveavgiftsgrunnlaget.

Renteinntektene beskattes som kapitalinntekt for foreldrene og gjeldsrentene gir fradrag for barna. Skattesatsen er de vanlige 28 prosent.

Selve lånet skal føres i selvangivelsen som fordring hos foreldrene og gjeld hos barna. Legg også ved en låneavtale som dokumentasjon.

Forskudd på arv
Hver person kan motta 470.000 kroner fra hver person uten at det skal betales arveavgift.

Kalkulator:Beregn arveavgiften her

Dette betyr altså at to foreldre kan gi 940.000 kroner til sammen til hvert av sine barn uten at det blir arveavgift.

LES OGSÅ:Nye arveavgifteregler fra 2009

På forsiden nå