- Vil gjøre det bedre for førstegangskjøpere

Høyere krav til egenkapital vil gjøre det lettere for unge å komme seg inn på boligmarkedet, mener Finanstilsynets sjef. - Fullstendig feil, svarer finansnæringen.

UENIGE: Kritikerne mener Finanstilsynet bygger klasseskille ved å stille høyere egenkapitalkrav til boligkjøpere. - Tiltak som bidrar til å dempe prispresset vil tvert imot gjøre det lettere å komme inn på markedet, mener Finanstilsynets toppsjef Morten Baltzersen.
UENIGE: Kritikerne mener Finanstilsynet bygger klasseskille ved å stille høyere egenkapitalkrav til boligkjøpere. - Tiltak som bidrar til å dempe prispresset vil tvert imot gjøre det lettere å komme inn på markedet, mener Finanstilsynets toppsjef Morten Baltzersen.

Finanstilsynet vil øke kravet til boligkjøperes egenkapital fra 10 til 15 prosent, fremgår det av rapporten «Finansiell utvikling 2011» som ble lagt frem onsdag.

Dermed foreslår tilsynet nøyaktig det kritikere har varslet vil skape klasseskiller og gjøre det vanskeligere for unge å komme inn i boligmarkedet.

Finanstilsynets sjef, Morten Baltzersen, sier til E24 at dette resonnementet er galt. Strengere krav vil tvert imot gjøre det lettere for unge å gå til innkjøp av sin første bolig, mener han.

- Den viktigste faktoren som gjør det vanskelig å etablere seg i boligmarkedet, er de høye og økende prisene.

- Tiltak som dette, som kan bidra til å dempe prispresset, vil gjøre det lettere for førstegangskjøpere å komme inn i et marked der temperaturen er høy i utgangspunktet, sier Baltzersen.

LES OGSÅ: Vil kreve mer egenkapital

Skremt av lånevekst blant unge

Finanstilsynet er spesielt bekymret for at førstegangskjøpere låner en stadig større del av boligens verdi.

- Det er nå en risiko for at mange vil ta opp for høye lån til å finansiere førstegangskjøp av dyre boliger. Det er fare da for at noen vil komme i en situasjon der de ikke greier å betjene de lånene de tar opp, sier Baltzersen.

Særlig unge låntakere har høy belåningsgrad, skriver tilsynet i rapporten:

  • Ved kjøp av bolig lånte nesten 70 prosent av lånekundene under 35 år mer enn 80 prosent av boligverdien.
  • 25 prosent lånte mer enn 100 prosent av verdien.
  • Bare halvparten av slike lån hadde tilleggssikkerhet av betydning, slik at samlet sikkerhet overgikk lånet.

LES OGSÅ: Vil tvinge bankene til å følge nye krav

Presses av rentehopp

Det tilsynsdirektøren frykter mest, er at mange kan få alvorlige gjeldsproblemer i det dagens unormalt lave rente begynner å stige.

Da blir det en reell fare for at mange unge ikke vil greie å ivareta lån som med dagens rentenivå er overkommelige.

- De kan attpåtil oppleve at boligen har falt i verdi. En utvikling der risikoen øker for at mange havner i en slik situasjon, er ingen bra trend, sier Baltzersen.

Forslaget om høyere kapitalkrav skal de kommende to ukene diskuteres med Norges Bank, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

- Siden dette ikke er et lovforslag, blir det ingen høring i alminnelig forstand. Dette er retningslinjer vi fastsetter, men vi finner det riktig å la de berørte instansene få uttale seg, sier Baltzersen.

- FEIL MEDISIN: - Presset i boligmarkedet skyldes først og fremst en ekspansiv penge- og finanspolitikk og gunstig skattemessig behandling av bolig, i tillegg til lav boligbygging, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i FNO.
- FEIL MEDISIN: - Presset i boligmarkedet skyldes først og fremst en ekspansiv penge- og finanspolitikk og gunstig skattemessig behandling av bolig, i tillegg til lav boligbygging, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i FNO.

- Marginal betydning

Administrerende direktør Arne Hyttnes i FNO er lite begeistret for forslaget fra Finanstilsynet.

Organisasjonen var onsdag umiddelbart på pletten med en pressemelding titulert «Tøffere for unge uten økonomisk drahjelp fra foreldre».

- Det er mulig dette kan bremse prisveksten, men det er i så fall marginalt. Det er ikke gruppen med liten egenkapital som presser boligprisene mest. Da blir ulempen ved at folk må stille med ganske mye egenkapital mye større enn den marginale positive effekten du får på prisutviklingen, sier Hyttnes til E24.

- For det andre har bankene allerede et tydelig ansvar for at en lånetaker ikke skal bli forgjeldet. Det er ingenting i Finanstilsynets argumentasjon som sier at bankene ikke har gjort den jobben, sier Hyttnes.

Han er usikker på om Finanstilsynet vil høre på ham i den kommende «høringsrunden».

- Tilsynet har invitert oss til en dialog, og det får vi tro de mener på alvor.

LES KOMMENTAR FRA ELIN ØRJASÆTER:  Subprime på norsk

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå