Høyre til eiendomsskatte-angrep: – Melker deg for ti ganger mer

Eiendomsskatten i kommunene har økt med milliarder på få år. Men hvem står bak? Etter et dypdykk i SSB-tall legger Høyre frem sin fasit: Late ordførere fra Ap og SV.


<p><b>– POLITISK LATSKAP</b>: – De ansvarlige politikerne har nå et forklaringsproblem, sier Høyre-finanspolitiker Mudassar Kapur. Kun SV mener det er høyresiden som bør forklare hva de vil kutte.</p>

– POLITISK LATSKAP: – De ansvarlige politikerne har nå et forklaringsproblem, sier Høyre-finanspolitiker Mudassar Kapur. Kun SV mener det er høyresiden som bør forklare hva de vil kutte.

– I stedet for å effektivisere og gjøre tøffe prioriteringer, velger sosialist-ordførerne å tømme innbyggernes lommebok, sier Høyres Mudassar Kapur til E24.

– Ja, vi har også økt eiendomsskatten. Men det er disse kommunene som står bak de siste årenes milliardøkninger: De har melket innbyggerne ti ganger mer enn oss borgerlige, sier han.

Skatterefsen avfeies blankt av opposisjonen.

– Her tuller Høyre nok en gang med tall, sier Aps Rigmor Aasrud.

– Dette er forutsigbar kritikk fra høyresiden. Men det Kapur ikke nevner, er hvilke deler av velferden de kutter i kommunene, sier Kari Elisabeth Kaski i SV.

190 mill. mot 2 mrd.

Bakteppet er at Høyre-finanspolitikeren har sett seg lei på det han mener er et misvisende bilde som har blitt tegnet i offentligheten:

At skadeskutt kommuneøkonomi har tvunget ordførere på tvers av det politiske spektrum til å øke eiendomsskatten kraftig.

Han smeller nå disse tallene i bordet, som partiets tallknusere har utarbeidet basert på kommunenes innrapportering til SSBs Kostra-database:

  • I toårsperioden fra 2015 til 2017 økte den samlede eiendomsskatten i kommuner styrt av ordførere fra Høyre, Frp, Venstre og KrF med 190 millioner kroner – fra 2,15 til 2,34 milliarder.
  • Imens ble eiendomsskatten økt med over to milliarder kroner i kommuner styrt av Ap- og SV-ordførere – fra 6,94 til 9,19 milliarder.

Målt i kroneforskjell har de rødgrønne kommunene dermed økt sin eiendomsskatt over ti ganger mer enn de borgerliges økning gjennom toårsperioden, viser tallene – riktignok med ulike beløp som utgangspunkt.

Målt på en annen måte har kommunene til Ap- og SV-ordførerne fått 32 prosents økning i sin eiendomsskatt, mot ni prosents økning i kommunene med borgerlige ordførerne.

– Politisk latskap

Kapur mener tallenes tale uansett er krystallklar:

– Dette viser at hvem som har ordføreren betyr noe for folk. Både for eiendomsskatten og for kvaliteten på tjenestene. Det er alltid enklere å melke innbyggerne sine enn å gjøre harde prioriteringer og omstille seg. De ansvarlige politikerne har nå et forklaringsproblem.

 <p><b>SLÅR TILBAKE:</b> SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, her avbildet med SV-leder Audun Lysbakken.</p>

SLÅR TILBAKE: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, her avbildet med SV-leder Audun Lysbakken.

– Ordførere i kommuner med høy eiendomsskatt har forklart til E24 at dårlig kommuneøkonomi gjør det helt nødvendig?

– Det er mange som skylder på økonomien, men tallene viser at borgerlige ordførere har klart seg med langt mindre økning i eiendomsskatten. Det går an å skape en god skole, en verdig eldreomsorg og trygge lokalsamfunn uten å stadig øke eiendomsskatten.

– Men det overrasker neppe noen at partiene som står for større fellesskap også sikrer mer penger til fellesskapet i kommunene sine?

– Nei, men da bør de også være ærlige på at de kun ønsker mer penger. Du må tilbake til forrige årtusen for å finne bedre kommuneøkonomi enn nå. Lokalpolitikerne har alle forutsetninger for å gjøre gode prioriteringer med pengene de har, sier Kapur, og fortsetter:

– Men i stedet for å ta disse valgene, er det selvsagt enklere å bare sende folk høyere eiendomsskatte-regninger. Det er politisk latskap.

Ap: Talltriks fra Høyre

Men SV avfeier at høyresiden kan holde igjen på eiendomsskatten uten store følger for det offentlige tilbudet.

– Her er Oslo et godt eksempel, sier Kari Elisabeth Kaski, som er partiets finanspolitiske talsperson:

– Høyresiden styrte i 18 år og kuttet skole- og bydelsbudsjettene kraftig, før vi tok over i 2015. Vi gikk til valg på å innføre eiendomsskatt for å styrke velferden på svært viktige områder, og det tror jeg også innbyggerne så et tydelig behov for, sier hun.

 <p>VIL STYRKE KOMMUNEØKONOMIEN VIDERE: Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud avfeier kritikken fra Høyre og ber heller partiet styrke kommuneøkonomien.</p>

VIL STYRKE KOMMUNEØKONOMIEN VIDERE: Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud avfeier kritikken fra Høyre og ber heller partiet styrke kommuneøkonomien.

– Og ute i kommunene har vi gått på valg på eiendomsskatt for å sikre flere jordmødre, flere lærere og bedre eldreomsorg, etter at regjeringen har kuttet kommunenes budsjetter over flere år.

Rigmor Aasrud, finanspolitisk talsperson i Ap, mener Høyre plukker ut statistikken som passer dem best.

Hun mener det er riktigere å sammenligne hva hver enkelt innbygger betaler, heller enn hvor mye eiendomsskatt kommunene drar inn samlet sett.

– Når vi går gjennom tallene så finner vi at i kommuner med ordfører fra Ap eller SV, og som har eiendomsskatt, betaler innbyggerne i gjennomsnitt mindre enn i kommuner med ordførere fra ett av regjeringspartiene H, Frp, KrF og V, sier hun.

Vil tvinge kommuner til lavere skattesats

– I stedet for å angripe Ap-styrte kommuner, burde Høyre bruke tiden på å styrke kommuneøkonomien til alle landets kommuner. I fjor, i år og neste år legger regjeringen totalt sett opp til en nullvekst i kommunesektorens inntekter på tross av rekordbruk av oljepenger. Ap vil ha sterkere fellesskap der vi prioriterer mer penger til skole, eldreomsorg og helsetjenester lokalt, fortsetter Aasrud.

Saken fortsetter under annonsen.

Kapur i Høyre fastholder at eiendomsskatten har blitt en gedigen sovepute for kommunepolitikere på venstresiden som ikke vil prioritere.

– Samtidig: Kommunene som øker eiendomsskatten, bruker jo bare den verktøykassen som rikspolitikerne har besluttet å gi dem?

– Ja, og den verktøykassen vil vi gjøre mindre fremover, svarer Kapur.

1. januar 2020 reduseres den maksimale skattesatsen på boliger og fritidsboliger til fem promille. I dag kan kommuner som vil øke eiendomsskatten bruke inntil syv promille.

I tillegg kan kommuner justere eiendomsskatten ved å endre boligenes bunnfradrag, og velge en annen beregningsmetode for boligens verdi.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå