Varslet kutt i eiendomsskatten – effekten kan bli den motsatte

Finansminister Siv Jensen har varslet grep som hun mener vil føre til at en rekke kommuner må sette ned eiendomsskatten. Men i flere av landets kommuner kan eiendomsskatten tvert imot øke vesentlig hvis regjeringens forslag blir gjennomført.


<p><b>VARSLET KUTT:</b> Finansminister Siv Jensen i forbindelse med fremleggelse av neste års statsbudsjett.</p>

VARSLET KUTT: Finansminister Siv Jensen i forbindelse med fremleggelse av neste års statsbudsjett.

– Med endringene vi foreslår, vil mange kommuner måtte sette ned eiendomsskatten. Det håper vi bolig- og hytteeiere vil merke, sa finansminister Siv Jensen (Frp) i forbindelse med fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Regjeringens grep går ut på å senke den maksimale eiendomsskattesats fra 7 til 5 promille, samtidig som de tvinger kommunene til å ta i bruk Statistisk sentralbyrås boligverdier når skattegrunnlaget skal regnes ut.

I et svar til stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV), presenterer Jensen en liste over de 67 kommunene som må sette ned satsen etter endringen. Trondheim topper listen med et tap på 77 millioner.

Men Trondheim-rådmann Morten Wolden mener disse beregningene gir et feilaktig inntrykk av effekten av skatteendringene.

Les også: (+) Å skatte folk for deres laster er overraskende ineffektivt

– Det er ikke tatt hensyn til at eiendomsskattegrunnlaget som staten bruker ligger betydelig over grunnlaget som eiendomsskatten i Trondheim beregnes ut ifra i dag, sier han til E24.

– Det blir feil. Forslaget har ikke den effekten som regjeringen har trodd, legger han til.

Vil ikke redusere inntektene

Årsaken er at Trondheim, som svært mange av landets kommuner, baserer grunnlaget for eiendomsskatt på egne beregninger av boligverdi, og ikke SSBs.

Eiendomsskattetaksten i Trondheim er basert på antatt markedsverdi i 2004. I 2014 ble takstverdien økt med 10 prosent.

– Men de reelle boligverdiene har steget langt utover det fra 2004 til 2014, sier Wolden.

Dermed ligger taksten i Trondheim langt under SSBs boligverdier, som er basert på to år gamle boligpriser.

I forbindelse med listen, opplyser riktignok Jensen om at den er en illustrasjon på den isolerte effekten av å senke eiendomsskattesatsen.

– Betyr regjeringens forslag at dere i Trondheim må redusere inntektene fra eiendomsskatten med dette forslaget?

– Nei, det betyr ikke det, fordi regjeringen legger opp til at alle kommuner må bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for boliger, for at det skal bli likt i hele landet, sier Wolden.

For å understreke poenget, viser han til at i snitt er det høyere eiendomsskatt for 120 kvadratmeter i Bergen (7.500 kroner) enn i Trondheim (4.961 kroner), til tross for at eiendomsskattesatsen er lavere i Bergen.

– Man betaler altså flere tusen mer i eiendomsskatt i Bergen fordi det er forskjellig takstgrunnlag, sier Wolden.

Eiendomsskattesatsen i Bergen er 2,6 promille, mens den i Trondheim er 6,05 promille.

Kommuner kan øke skatten

E24 har kort undersøkt på hjemmesidene til rundt 30 av de 67 kommunene som har en eiendomsskattesats på mer enn fem promille.

Et gjennomgående bilde er at disse kommunene beregner eiendomsskatten av til dels svært lave takster sett i forhold markedsverdi. I disse kommunene vil skattegrunnlaget øke dramatisk om regjeringens forslag blir gjennomført.

Regjeringens forslag vil altså ikke tvinge frem en reduksjon i eiendomsskatten i disse kommunene, men tvert imot åpne for en økning av skatten målt i kroner, selv om maksimal skattesats går ned.

I enkelte av kommunene kan eiendomsskatten øke vesentlig hvis regjeringens forslag blir gjennomført.

Her er noen eksempler på kommuner med høy skattesats, men svært lavt skattegrunnlag:

  •  I Porsgrunn fastsettes eiendomstakstene skatten beregnes av basert på boligprisene i 2006 og skattegrunnlaget fastsettes til 60 prosent av dette.
  • I Kragerø brukes boligverdiene fra 2006/7, og skattegrunnlaget blir satt til 30 prosent av dette.
  • I Hattfjelldal fastsettes skattetaksten basert på en kvadratmeterpris på 4.000 kroner.

Tomteverdi kommer i tillegg.

Kommuner som ønsker å ha eiendomsskatt kan i dag velge mellom å bruke SSBs boligverdi fratrukket minst 20 prosent eller kommunalt fastsatte takster som grunnlag for eiendomsskatten.

De aller fleste norske kommunene baserer eiendomsskatten på egne takster. I snitt er takstene ifra 2012, altså basert på seks år gamle boligpriser, ifølge SSB.

Saken fortsetter under annonsen.

72 kommuner bruker allerede i dag SSBs boligverdier som grunnlag for eiendomsskatten, blant annet Oslo.

– Vil gi oss mulighet til å øke eiendomsskatten

Trondheim-rådmann Morten Wolden mener kommunen vil kunne ta inn det samme beløpet med en eiendomsskattesats på mellom 3 og 4 promille av SSBs boligverdier, som den henter inn med en eiendomsskattesats på mellom 5 og 6 promille av dagens takst.

– Vil regjeringens forslag gi dere mulighet til å øke eiendomsskatten?

– Ja, det vil gi oss mulighet til å øke eiendomsskatten, men det er uaktuelt på nåværende tidspunkt, sier han.

Han påpeker også at regjeringens forslag vil gjøre eiendomsskattetakseringen på tvers av kommunen mer enhetlig, og at dette er positivt.

Med 27 millioner i tap er Kristiansand på annenplass på listen som Jensen la frem.

– Eiendomsskattegrunnlaget som blir brukt i dag for boliger i Kristiansand kommune, ligger langt under markedsverdien, derfor blir det feil å sammenligne kun på eiendomsskattesatsen, sier økonomidirektør Terje Fjellvang til E24.

Kristiansand kommune i dag har en eiendomsskattesats på 5,8 promille, men med et eiendomsskattegrunnlag som er fra 2010.

Bystyret valgte å justere ned eiendomsskattetakstene slik at eiendomsskattegrunnlag i 2010 lå på mellom 30–40 prosent av markedsverdi.

Fjellvang tror kommunen vil kunne ta inn det samme i eiendomsskatt som i dag, etter at skatteendringen får virkning i 2020.

– Dårlig gjort mot innbyggerne

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener at regjeringens forslag til skatteendring er et sterkt signal om at eiendomsskatten bør ned over hele Norge.

– Regjeringens forslag til redusert sats og redusert verdsettelse til 70 prosent av markedsverdi er et sterkt signal om at eiendomsskatten bør ned over hele Norge. Jeg synes ikke kommunene skal forsøke å sno seg rundt dette. Det er dårlig gjort mot innbyggerne, skriver Næsje i et svar til E24.

Næsje understreker at listen Wolden henviser til, beregner virkningen av satsreduksjon alene, og det presiseres at effekten av endringene i verdsettelse ikke er tatt med.

– Det har selvfølgelig også en innvirkning. Den reduserte verdsettelsen er en maksimal verdsettelse, men kommunen må gjerne sette verdien lavere, skriver Næsje.

I svaret fra Jensen til stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski står det også i en fotnote at «overgang til obligatorisk bruk av formuesgrunnlag gjør det ikke mulig å gi gode anslag på hvordan summen av alle endringene vil slå ut for den enkelte kommune i 2020.»

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå