Disse får høyest eiendomsskatt

Boligeiere i Karlsøy må punge ut mest i 2018. Samtidig har enda flere kommuner nå omfavnet den omstridte inntektskilden, viser nye SSB-tall. Sjekk skattetoppen!


<p><b>STOR INNTEKTSKILDE:</b> I Karlsøy kommune i Troms må innbyggerne betale 9.360 kroner i årlig eiendomsskatt for en 120 kvadratmeter stor enebolig.</p>

STOR INNTEKTSKILDE: I Karlsøy kommune i Troms må innbyggerne betale 9.360 kroner i årlig eiendomsskatt for en 120 kvadratmeter stor enebolig.

– Det er ingen tvil om at vi ligger høyt på eiendomsskatt, sier rådmann Alf Lorentsen i Karlsøy kommune til E24.

Boligeiere i Troms-kommunen får faktisk den hardeste skattepisken av alle i 2018, viser ferske tall fra SSB, som Norges Eiendomsmeglerforbund har bearbeidet.

I snitt skattlegges en 120 kvadratmeter stor bolig i Karlsøy med 9.360 kroner i år.

Kommunen innførte eiendomsskatt for lenge siden – men de siste årene har skattetrykket økt.

– Hvorfor har det vært nødvendig?

– Det er en samlet vurdering av økonomien. Vi mindre kommuner har hatt realnedgang i statlige overføringer. Samtidig øker oppgaveomfanget vårt, sier rådmannen:

– Da sto valget mellom å kutte viktige velferdstjenester, eller å øke eiendomsskatten.

 <p>Rådmann Alf Lorentsen i Karlsøy kommune</p>

Rådmann Alf Lorentsen i Karlsøy kommune

Regning på syv milliarder

I dag skattlegges boligeierne i Karlsøy med 6,5 promille av boligenes beregnede verdi, uten bunnfradrag.

Norske kommuner har mulighet til å kreve enda litt mer – inntil syv promille.

Men Lorentsen forsikrer at planen er å gå motsatt vei:

En nedjustering av eiendomsskatten med rundt 0,5 promille hvert år, ifølge et intensjonsvedtak som ligger i kommunen.

– Hvorfor det?

– Det er ut ifra en erkjennelse om at skattenivået er høyt, svarer Lorentsen.

Og høyere har det blitt for boligeiere flest i Norge.

I 2017 passerte kommunenes samlede eiendomsskatt på bolig syv milliarder kroner for første gang, etter å ha økt 12 prosent fra 2016 – et år som i sin tur bød på 16 prosents skatteøkning fra 2015.

Venter ny økning

I år har ytterligere syv kommuner meldt seg på, og det totale antallet kommuner med eiendomsskatt på bolig er nå oppe i 290 – mens 132 av totalt 422 kommuner fortsatt står uten.

– Trenden er åpenbar: Det blir eiendomsskatt i flere kommuner, og skatten blir høyere, sier analyseansvarlig Carsten Pihl i NEF til E24.

– Det skulle forbause meg om ikke det samlede skattetrykket øker i år også, sier han.

Det er riktig nok flere kommuner som har begynt å jekke ned eiendomsskatten igjen, dels etter massive protester fra innbyggere.

Med 1.300 klager på bordet vedtok bystyret i Bodø i fjor å skrelle eiendomsskatten, som lenge har ligget i norgestoppen.

Men NEF-eksperten sier pilene fortsatt peker oppover i landet som helhet.

Regjeringens forslag garanterer ikke skattekutt

– Dels skyldes dette at boligverdiene har økt, og dermed øker også skatteregningen. I tillegg øker kommunene inntjeningen ved både å øke skattepromillen, og senke bunnfradraget, forklarer han.

– Eiendomsskatten har særlig økt i byene. Blant de ti største er det i dag kun Drammen som ikke har eiendomsskatt, fremholder han.

Skatteøkningene har gitt press på regjeringspartiet Frp, som har lovet at eiendomsskatten skal bli lavere.

Regjeringen har foreslått at den maksimale skattesatsen senkes fra syv til fem promille. Det vil i så fall bety at rundt 70 kommuner må skrelle sine satser.

Saken fortsetter under annonsen.

Men avhengig av kommunen du bor i, betyr ikke det nødvendigvis lavere skatteregning.

– Det finnes flere måter kommuner kan kompensere for en lavere promillesats. De kan beregne boligverdiene annerledes, og kommuner står også fritt til å redusere bunnfradraget helt ned i null, påpeker Pihl.

Disse krever inn mest eiendomsskatt i år

Skatteregningen du får avhenger av hvordan kommunen beregner verdien på boligen din, hvilken skattesats de tar, og hvor mye kommunen gir i bunnfradrag. Kommunene får bruke satser fra to til syv promille, og får bestemme bunnfradrag fritt. Det gir enorme forskjeller i skatteregningen til boligeiere rundt om i Norge.

Her er de ti kommunene som krever mest i snitt for en 120 kvadratmeter stor enebolig i 2018 – basert på tall de har innrapportert til Statistisk sentralbyrå (SSB):

1. Karlsøy: 9.360 kroner

2. Naustdal: 9.270 kroner

3. Bodø: 8.722 kroner

4. Alstahaug: 8.708 kroner

5. Brønnøy: 8.050 kroner

6. Varanger: 7.997 kroner

7. Lillehammer: 7.980 kroner

8. Skaun: 7.920 kroner

9: Målselv: 7.700 kroner

10. Hamar: 7.599 kroner.

Kilder: Kostratall i SSB, Norges Eiendomsmeglerforbund

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå