Statsbudsjettet: Her får boligeiere tusener i skattelette

64 kommuner med over fem promille i eiendomsskatt skal nå tvinges til kutt. Sjekk hvor innbyggerne får skrelt boligregningen mest.


<p><b>2.400 KRONER MINDRE:</b> Innbyggerne i Brønnøy kommune i Nordland kan vente seg den største reduksjonen i eiendomsskatte-regningen, ifølge nye beregninger. Her ved fjellet Torghatten.</p>

2.400 KRONER MINDRE: Innbyggerne i Brønnøy kommune i Nordland kan vente seg den største reduksjonen i eiendomsskatte-regningen, ifølge nye beregninger. Her ved fjellet Torghatten.

En rekke norske kommuner krever i dag syv promille i eiendomsskatt, som er den maksimalt tillatte satsen. Og mange av dem som ikke gjør det, legger seg likevel tett oppunder maksnivået.

Alle må forberede seg på skatteskrell – for i mandagens statsbudsjett lanserte regjeringen en ny makssats på kun fem promille, som etter planen skal innføres i 2020.

Den rammer totalt 64 kommuner som i dag har høyere skattesats.

Over 2.000 i skrell i fire kommuner

På noen steder vil innbyggerne få redusert regningen sin med flere tusenlapper, viser ferske beregninger fra Huseiernes Landsforbund. De har tatt utgangspunkt i en bolig på 120 kvadratmeter og sett på hvor skattereduksjonen blir størst:

  • I Brønnøy kommune får boligeierne kuttet skatteregningen med 2.400 kroner, som er mest i landet, ifølge beregningene. Tre andre kommuner – Karlsøy, Skjervøy og Averøy – får alle skattekutt på over 2.000 kroner.
  • Innbyggerne i 36 kommuner kan vente seg kutt i eiendomsskatten på 1.000 kroner eller mer.
  • I flere kommuner begrenser reduksjonen seg til noen hundrelapper. Dette er hovedsakelig kommuner som i dag har skattesats like over fem promille – for eksempel Hamar og Åmot – men også kommuner som Tolga, hvor skattesatsen er hele syv promille, men hvor boligverdiene er satt betydelig lavere, slik at utslaget av lavere skattesats blir mindre i kroner og øre.

– Hadde håpet regjeringen gikk lenger

Utregningene viser den isolerte effekten av regjeringens nye maksnivå på fem promille, og forutsetter at det ikke gjøres andre endringer i skatteberegningen.

Ifølge Huseiernes beregninger vil eiendomsskatten reduseres med 316 millioner kroner i de 64 kommunene som må skrelle sine satser.

 <p><b>IKKE HELT FORNØYD:</b> Generalsekretær Morten Andres Meyer i Huseiernes Landsforbund hadde håpet regjeringen kuttet enda mer.</p>

IKKE HELT FORNØYD: Generalsekretær Morten Andres Meyer i Huseiernes Landsforbund hadde håpet regjeringen kuttet enda mer.

De er ikke helt fornøyd.

– Vi hadde håpet at regjeringen gikk lenger, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Han kaller reduksjonen fra syv til fem promille et «skritt i riktig retning», men påpeker eiendomsskatten fortsatt kan øke i alle de kommunene som i dag har lavere sats enn fem promille – som er et klart flertall.

Og da kan de 316 millionene i skattelette raskt bli «spist opp», varsler han:

– Hvis alle kommunene som i dag har eiendomsskatt på bolig justerer satsen til fem promille, innebærer det en økning i eiendomsskatten på folks hjem med tre milliarder kroner, sier Meyer.

Kan måtte kutte mer

Finansminister Siv Jensen stikker imidlertid flere kjepper i hjulene på kommuner som ønsker å jekke opp eiendomsskatten:

I tillegg til lavere makssats har regjeringen foreslått en omlegging hvor alle kommuner må basere skatteutmålingen på boligverdier fra SSB/Skatteetaten, i stedet for å kunne taksere boligene selv.

I tillegg kan beregningsgrunnlaget for skatteutmålingen maksimalt være 70 prosent av boligens reelle markedsverdi.

Beregninger om effekten foreligger ikke enda, men Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer er ikke i tvil:

– Dette vil innebære en kraftig reduksjon i eiendomsskatten i mange kommuner, sier han.

Det er noe vi er positiv til da utskrivningen av eiendomsskatt har økt betydelig det siste tiåret og er blitt en betydelig utgift for mange norske husholdninger.

 <p><b>FORNØYD:</b> Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer.</p>

FORNØYD: Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå