Lov å gi mer til gullungen

Du har stor frihet til å bestemme over arven etter deg. Så lenge du gjør det mens du lever. Og du har lov å gi mer til den ene arvingen enn til de andre. Her er ekspertens tips.
<p><b>Kan gi mer til favoritten:</b> Foreldre som ønsker å gi mer til favorittbarna kan gjøre det. Men da må det gjøres mens foreldrene lever, påpeker arveekspert.<br/></p>

Kan gi mer til favoritten: Foreldre som ønsker å gi mer til favorittbarna kan gjøre det. Men da må det gjøres mens foreldrene lever, påpeker arveekspert.

Kan kontrollere! Mange foreldre ønsker å ha en viss kontroll over hva som skjer med arven når de dør. Og det kan de, forteller advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring. Hun jobber mye med arveoppgjør og arveplanlegging.

– Foreldre har stor grad av frihet til å bestemme hva som skjer med det de etterlater seg. Men de må gi det bort mens de lever, understreker Christensen til Dine Penger.

For etter at man er død vil arvelovens bestemmelser om pliktdelsarv være med og styre hvor mye den enkelte arvingen skal få. 

Les mer om pliktdelsarv her

Mens du lever. – Derfor må fordelingen få realitet før man dør. Man må overføre reelt og formelt eierskap og alle kroner til neste generasjon mens man er i livet. Gi bort arv mens du lever, oppfordrer Christensen.

Gaver som ikke får realitet før giveren dør, kan bare bestemmes i testament. Den typiske feilen er å overdra eiendomsretten til egen bolig til ett av barna, og uberørt bli boende med bruksrett livet ut. Dette blir det gjerne rettssak av.

Les mer om testament:Ta kontroll over arven etter deg!

<p><b>VÆR TYDELIG:</b>  – Arvegivere har stor frihet mens de lever, sier advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring. Hun oppfordrer avgiverne til å være tydelige med hva de mener, for å unngå konflikter senere.<br/></p>

VÆR TYDELIG:  – Arvegivere har stor frihet mens de lever, sier advokat Birgitte Schjøtt Christensen i Help forsikring. Hun oppfordrer avgiverne til å være tydelige med hva de mener, for å unngå konflikter senere.

Kan gi mer til et av barna. Og når man gir bort i levende livet er det lov å gi mer til et av barna enn de andre. Dermed er det lov å drive med det som på arvespråket kalles «forfordeling».

(NB: Forfordele er faktisk at noen får mindre enn andre, men mange oppfatter det som at man får mer.)

Dette kan for eksempel være gaver som gis til et av barna fordi det sitter dårligere i det enn de andre, og foreldrene vil hjelpe til. Eller det er et av barna som tar seg av foreldrene mens de andre ikke bryr seg så veldig.

Slike gaver er det lov å gi, og uten annen informasjon skal det ikke kompenseres ved senere arveoppgjør. Hvis det skal kompenseres, kalles gaven ofte forskudd på arv.

– Det er lov å gi mer til yndlingsbarna, sier Christensen.

Det er viktig med informasjon uansett om gaven skal kompenseres senere eller ikke, mener advokaten:

- Giver bør gi nøye beskjed om hva som er gjort og om gaven skal kompenseres i senere arveoppgjør eller ikke, understreker hun.

Mange gaver oppdages ikke før giveren er død, og det kan fort gi ondt blod i familien. Derfor er informasjon viktig.

Les også:Arveoppgjøret: Selg alt og del pengene

Skal det kompenseres? Men noen ganger vil foreldregenerasjonen at gaven skal være en del av det samlede arveoppgjøret, og at de andre skal få kompensasjon senere. Altså at arven som gis nå, «avkortes» i senere arv.

– Vi har mange tvister om arvelater mente at gaven skulle avkortes eller ikke. Det hadde vi unngått om giver var tydelig, forteller Christensen.

Da vil en støte på problemstillingene med verdistigning. Særlig gjelder dette for fast eiendom som ofte stiger mer enn pristigning og rentenivå.

Eiendomsverdi en nøtt. – Hvis man fikk en hytte til én million i 2000, hvordan skal den kompenseres 20 år etter? Arveloven sier at man skal kompenseres krone for krone, men det blir ikke riktig hvis hytten nå er verdt flerfoldige millioner, kommenterer Christensen.

Advokaten forteller at arvegiver kan bestemme at kompensasjonen skal skje på annen måte enn krone for krone, men da må det gjøres tydelig.

– Det er ingen nøyaktig prisstatistikk for hytter, men man kan i allefall bruke vanlig prisstigning etter konsumprisindeksen, sier Christensen.

Hun advarer også mot å tenke at «det bare er å ta en takst». For hytter blir ofte bygget om, og det har skjedd infrastrukturendringer i området. Dermed er det vanskelig å få satt riktige verdier ved takst.

Les også:Arveoppgjøret trinn for trinn (OBS: krever abonnement)

En erklæring om arveforskudd og avkortning, og hvordan man skal kompensere verdistigningen, har ingen formkrav forteller Christensen.

Det vil si at det ikke er strenge krav til hvordan de skal skrives.

Men hun oppfordrer nok en gang til at giver er åpen om hva som skjer, slik at dette ikke kommer som noen overraskelse for resten av familien.

Dessuten må man sørge for at det er penger igjen i boet til resten av barna, når det gis som forskudd på arv som skal gå til avkortning senere, påpeker advokaten.

Les også:Hvor mye arver man

Ikke når du sitter i uskifte. Husk at reglene om gaver til barna blir sterkt begrenset for de som sitter i uskifte - altså når en av foreldrene er døde, og den gjenlevende sitter med hele boet i sin varetekt.

Da er det ikke lov å gi store gaver, eller å selge fast eiendom på gavesalg. Enten må arvingene behandles likt, eller så må de forfordelte gi sitt samtykke.

Les mer:Ektefeller og samboere i uskifte - dette kan de gjøre

Tips: Husk gave- eller arvemelding!

Husk at gaver som gis til barn er arveavgiftspliktige. Det må også sendes inn gavemelding til Skattemyndigheten.

Les mer om arv- og gavemelding her

Følg oss på Facebook!


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå